323 357
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Frederick Metcalfe''' (født [[1815]] i Gainsborough, død [[1885]]) var en britisk, anglikansk prest og forfatter. Han foretok sin lengste reise i Norge i [[1854]]–[[1855]], da han dro fra [[Oslo|Christiania]] til [[Vadsø]]. Dagboksnotatene fra reisen publiserte han senere som ''The Oxonian in Norway, Or Notes of Excursions in that country in 1854–1855''. | '''Frederick Metcalfe''' (født [[1815]] i Gainsborough, død [[1885]]) var en britisk, anglikansk prest og forfatter. Han foretok sin lengste reise i Norge i [[1854]]–[[1855]], da han dro fra [[Oslo|Christiania]] til [[Vadsø]]. Dagboksnotatene fra reisen publiserte han senere som ''The Oxonian in Norway, Or Notes of Excursions in that country in 1854–1855''. Boka er utgitt på norsk av [[Cappelens Forlag]] under tittelen ''På reise i Norge - Fra Christiania til Vadsø i 1854–1855''. | ||
I 1856 og 1857 reiste han igjen til Norge, og det førte til boka ''The Oxonian in Thelemarken; or, Notes of travel in southwestern Norway in the summers of 1856 and 1857. With glances at the legendary lore of that district'' fra 1858. Metcalfes reiseskildringer omhandler ikke bare naturen han møter, men også menneskene og stedene. Han beskriver mennesker inngående, sett gjennom en høyt utdanna engelskmanns øyne. Samtidig som han er en fremmed fugl i det norske samfunnet, merker man også at han møtte mennesker med respekt, og at han var genuint interessert i deres skikker og levevis. Ofte ser man at det er en «ovenfra-og-ned»-holdning hos ham, men han utvikla også vennskap med mennesker fra alle samfunnslag, ikke minst når han møtte bønder og husmenn som var interessert i en av hans store pasjoner, nemlig fiske. Han snakka norsk, og det ser ut til at han beherska språket godt. Han nevner nemlig flere ganger at han sliter med enkelte dialektord – men den engelskmann som skjønner det aller meste når en telemarking eller setesdøl prater, kan vel trygt sies å mestre språket godt. Han studerte forøvrig norrønt og angelsaksisk språk, og i 1876 var han nær ved å bli professor i angelsaksisk ved Oriel College i Oxford. | I 1856 og 1857 reiste han igjen til Norge, og det førte til boka ''The Oxonian in Thelemarken; or, Notes of travel in southwestern Norway in the summers of 1856 and 1857. With glances at the legendary lore of that district'' fra 1858. Metcalfes reiseskildringer omhandler ikke bare naturen han møter, men også menneskene og stedene. Han beskriver mennesker inngående, sett gjennom en høyt utdanna engelskmanns øyne. Samtidig som han er en fremmed fugl i det norske samfunnet, merker man også at han møtte mennesker med respekt, og at han var genuint interessert i deres skikker og levevis. Ofte ser man at det er en «ovenfra-og-ned»-holdning hos ham, men han utvikla også vennskap med mennesker fra alle samfunnslag, ikke minst når han møtte bønder og husmenn som var interessert i en av hans store pasjoner, nemlig fiske. Han snakka norsk, og det ser ut til at han beherska språket godt. Han nevner nemlig flere ganger at han sliter med enkelte dialektord – men den engelskmann som skjønner det aller meste når en telemarking eller setesdøl prater, kan vel trygt sies å mestre språket godt. Han studerte forøvrig norrønt og angelsaksisk språk, og i 1876 var han nær ved å bli professor i angelsaksisk ved Oriel College i Oxford. | ||