Skribenter
95 756
redigeringer
Frederik Gottschalk von Haxthausen (vis kilde)
Sideversjonen fra 14. aug. 2022 kl. 18:28
, 14. aug. 2022→Haxthausen og hendelsene i 1814
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Haxthausen og hendelsene i 1814 == | == Haxthausen og hendelsene i 1814 == | ||
Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for [[Christian Frederik]] etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under [[krigen i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. I slutten av august 1814 ble eiendommen hans i Dronningens gate i Christiania og [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]] utsatt for angrep og steinkasting. Han rømte selv ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for [[riksrett]], men ble frikjent i 1816. | Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for [[Christian Frederik]] etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i [[Regjeringsrådet 1814|Christian Frederiks regjering]], og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under [[krigen i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. I slutten av august 1814 ble eiendommen hans i Dronningens gate i Christiania og [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]] utsatt for angrep og steinkasting. Han rømte selv ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for [[riksrett]], men ble frikjent i 1816. | ||
Han fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske [[Sverdordenen|Svärdorden]]. Han døde i [[Oslo|Christiania]] 6. juli 1825. | Han fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske [[Sverdordenen|Svärdorden]]. Han døde i [[Oslo|Christiania]] 6. juli 1825. | ||