Frederik Gottschalk von Haxthausen: Forskjell mellom sideversjoner

+ info
mIngen redigeringsforklaring
(+ info)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]''' den yngre (født [[1750]], død [[6. juli]] [[1825]]), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på [[Akershus festning]] fra 1806-1815, [[statsråd]] i 1814. Stilt for [[riksrett]] i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.</onlyinclude>  
<onlyinclude>'''[[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]''' den yngre (født [[1750]], død [[6. juli]] [[1825]]), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på [[Akershus festning]] fra 1806-1815, [[statsråd]] i 1814. Stilt for [[riksrett]] i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.</onlyinclude>  


Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble [[fenrik]] som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved [[Søndenfjeldske infanteriregiment]]. Under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 ble han major og var han generaladjutant for prins [[Carl av Hessen]], den øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. Han ble utnevnt til Intendant for hæren og fikk sete i [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Genralitets- og kommisariatskollegium]], den øverste ledelsen i den norske hæren.  
Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble [[fenrik]] som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved [[Østfold regiment|Søndenfjeldske infanteriregiment]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var han major og generaladjutant for den kommanderende general prins [[Carl av Hessen]], øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, [[generalkrigskommissær]] og fikk sete i [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Genralitets- og kommisariatskollegium]], det øverste administrative ledelsen i den norske hæren.  


I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under [[revolusjonskrigene]]. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1803 ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein. Han vedte tilbake til Norge i 1810, men ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner og spilte en sentral rolle i hæren både før og under [[krigen i 1814]]. Fra 1806 hadde han vært interimskommandant på [[Akershus festning]], en stilling han hadde til 1815. Han ble en nær rådgiver for [[Christian Frederik]] etter hans ankomst i 1813. Haxthausen ble av regentskapet i 1814 utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og statsråd. Han ble i etterkant av krigen i 1814 stilt for riksrett, men frikjent i 1816.  
I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under [[revolusjonskrigene]]. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1803 ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein og vedte ikke tilbake til Norge før i 1810. Han var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i [[Leksikon:Kommissariatskollegiet]] i 1810, preses i Kommissariatskommisjon og Overprovideringskommisjon i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på [[Akershus festning]], en stilling han hadde til 1815.  


Haxthausen fortsatte i norsk tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. Han døde i [[Oslo|Christiania]] 6. juli 1825.
Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for [[Christian Frederik]] etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under [[krigen i 1814]]. Haxthausen ble av mange en av syndebukkene for det mislykkede felttoget, og i slutten av august 1814 ble eiendommens hans [[Lille Frogner]]utsatt for angrep og steinkastin. Han rømte selv ut av byen. For sin rolle under felttoget ble han senere stilt for riksrett, men ble frikjent i 1816.
 
Haxthausen fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske Svärdorden. Han døde i [[Oslo|Christiania]] 6. juli 1825.


== Kilde ==
== Kilde ==
Veiledere, Skribenter
1 346

redigeringer