Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
| foreldre = [[Christian III]] og [[Dorothea av Sachsen-Lauenburg]] | | foreldre = [[Christian III]] og [[Dorothea av Sachsen-Lauenburg]] | ||
| ektefelle = [[Sophie av Mecklenburg-Güstrow]] | | ektefelle = [[Sophie av Mecklenburg-Güstrow]] | ||
| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans(1583) | | barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583) | ||
}} | }} | ||
'''Frederik II''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg, ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo|Oslo|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre. | '''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg, ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo|Oslo|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre. | ||
I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med onkelen Hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første år av hans regeringsperiode preget av et stort motsetningforhold til Sverige. Frederik 2. klarte ikke å realisere sine militære planer under [[den nordiske syvårskrig]] fra 1563-1570. Han hadde regnet med, at han med sine tyske leiesoldater raskt kunne vinne krigen mot svenskene. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne. Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren reiste Frederik 2. et lån til å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober led samme skjebne, var Rigsrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik 2. seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe mistet Christian 3.'s gunst i 1556 og ble tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian 3.'s død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik 2. Peder Oxe ble igjen medlem av riksrådet og fikk Vordingborg Slot som [[len]] og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til [[rikshoffmester]] og medvirket i de følgende år til å bringe de danske statsfinanser på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale [[adel]]en til å bære en større del av de økonomiske byrdene, og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste stat i Norden. Blant annet ble [[Jemtland]]s tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge (biskopen i [[Trondheim]]). | I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med onkelen Hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første år av hans regeringsperiode preget av et stort motsetningforhold til Sverige. Frederik 2. klarte ikke å realisere sine militære planer under [[den nordiske syvårskrig]] fra 1563-1570. Han hadde regnet med, at han med sine tyske leiesoldater raskt kunne vinne krigen mot svenskene. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne. Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren reiste Frederik 2. et lån til å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober led samme skjebne, var Rigsrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik 2. seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe mistet Christian 3.'s gunst i 1556 og ble tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian 3.'s død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik 2. Peder Oxe ble igjen medlem av riksrådet og fikk Vordingborg Slot som [[len]] og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til [[rikshoffmester]] og medvirket i de følgende år til å bringe de danske statsfinanser på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale [[adel]]en til å bære en større del av de økonomiske byrdene, og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste stat i Norden. Blant annet ble [[Jemtland]]s tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge (biskopen i [[Trondheim]]). | ||