Frederik Otto Scheel (1748–1803): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Frederik Otto Scheel (1748–1803)|Fredrik Otto Scheel]]''' (født [[15. juli]] [[1748]] i [[Fredrikstad]], død [[22. mai]] [[1803]] i [[Stavanger]]) var offiser og amtmann i [[Stavanger amt]].
'''[[Frederik Otto Scheel (1748–1803)|Frederik Otto Scheel]]''' (født [[15. juli]] [[1748]] i [[Fredrikstad]], død [[22. mai]] [[1803]] i [[Stavanger]]) var offiser og amtmann i [[Stavanger amt]].


Han var sønn av major og senere generalmajor [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)|Hans Jacob Scheel]] (1714–1774) og [[Catharine Christina von  Brüggemann]] (Brügmann: se [[Hausmann (utdypende artikkel)]]) (1725–1800): se også [[Scheel]] og/eller [[Scheel (utdypende artikkel)]].  
Han var sønn av major og senere generalmajor [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)|Hans Jacob Scheel]] (1714–1774) og [[Catharine Christina von  Brüggemann]] (eller Brügmann: se [[Hausmann (utdypende artikkel)]]) (1725–1800): se også [[Scheel]] og/eller [[Scheel (utdypende artikkel)]].  


Den 4. november 1786 ble han gift i Arendal med Dorothea Falk (Falck) [[Dedekam]] (1769 Arendal–1796), datter av [[Søren Andersen Dedekam]] og [[Margrethe Ellefsen Dedekam|Margrethe Ellefsen]].
Den 4. november 1786 ble han gift i Arendal med Dorothea Falk (Falck) [[Dedekam]] (1769 Arendal–1796), datter av [[Søren Andersen Dedekam]] og [[Margrethe Falk Ellefsen Dedekam|Margrethe Falk Ellefsen]].


Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799. I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling|pf01058346001441|Friderich Otto Scheel|1801|Stavanger prestegjeld}}.</ref>
Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799. I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling|pf01058346001441|Friderich Otto Scheel|1801|Stavanger prestegjeld}}.</ref>
Linje 16: Linje 16:
** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).  
** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).  


Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent Gabriel Schanche Kiellands '''Ledaal''' under bygging på hans store eiendom. [[Kielland]] søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffisseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»  
Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabriel Schanche Kielland]]s '''[[Ledaal]]''' under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»  


Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av '''Kongeveien''' til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste '''minnestøtten''' over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»
Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av '''Kongeveien''' til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste '''minnestøtten''' over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»
Linje 25: Linje 25:
==Litteratur==
==Litteratur==


* {{Weidling 2000}}, s. 290, hvor Scheel grunnløst og feilaktig anføres som tilhørende den danske slekt ''Skeel''. På samme sted har riksarkivar (!) Tor Weidling også kalt faren, Hans Jacob Scheel til Frogner, for «Skeel». Men den danske adelsfamilie Skeel har aldri hatt noe med Frogner å gjøre. Og visse medlemmer av slekten Skeel har nok skrevet seg - og skriver seg - ''Scheel'', men den saksiske slekt Scheel bruker aldri den danske skrivemåte ''Skeel''. (Om diverse slekter Scheel, Schele, Schell osv. kan tilhøre den samme slekt ''Schele dictus Luscus'', er en annen historie.) Det mest bemerkelsesverdige er, at den oppfinnsomme Weidling kun angir én litteraturhenvisning, «NBL XII, s. 308», - men denne artikkel i Norsk biografisk leksikon omtaler amtmannen Fredrik Otto ''Scheel''.  
* {{Weidling 2000}}, s. 290, hvor Scheel grunnløst og feilaktig anføres som tilhørende den danske slekt ''Skeel''. På samme sted har riksarkivar (!) Tor Weidling også kalt faren, Hans Jacob Scheel til Frogner, for «Skeel». Men den danske adelsfamilie Skeel har aldri hatt noe med Frogner å gjøre. Og visse medlemmer av slekten Skeel har nok skrevet seg - og skriver seg - ''Scheel'', men den saksiske slekt Scheel bruker aldri den danske skrivemåte ''Skeel''. (Om diverse slekter Scheel, Schele, Schell osv. kan ha tilhørt/tilhører den samme slekt ''Schele dictus Luscus'', er et annet spørsmål og en annen historie.) Det mest bemerkelsesverdige er, at den oppfinnsomme Weidling kun angir én litteraturhenvisning, «NBL XII, s. 308», - men denne artikkel i Norsk biografisk leksikon omtaler amtmannen Frederik Otto ''Scheel'' (sønn av Hans Jacob Scheel).  
* Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).  
* Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).  
* Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30. NB: Denne artikkel bør sammenholdes med visse påståtte aner i nedennevnte anerekke — under «Eksterne lenker» —  ved Arnfinn Horne (som tydeligvis ikke kjenner Randi Rostrups godt begrunnete innvendinger i forhold til Trane-litteraturen fra tiden før 2000-tallet).
* Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30. NB: Denne artikkel bør sammenholdes med visse påståtte aner i nedennevnte anerekke — under «Eksterne lenker» —  ved Arnfinn Horne (som tydeligvis ikke kjenner Randi Rostrups godt begrunnete innvendinger i forhold til Trane-litteraturen fra tiden før 2000-tallet).
Linje 33: Linje 33:


* {{hbr1-1|pf01058346001441|Friderich Otto Scheel}}.
* {{hbr1-1|pf01058346001441|Friderich Otto Scheel}}.
* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel
* Elgvins bok om Stavanger av 1956: https://www.nb.no/nbsok/nb/805e1de5ec6d52c2c86d91a9bd7f7952?lang=no#0
* Elgvins bok om Stavanger av 1956: https://www.nb.no/nbsok/nb/805e1de5ec6d52c2c86d91a9bd7f7952?lang=no#0
* «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne»: http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf
* «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne»: http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf
Skribenter
94 694

redigeringer

Navigasjonsmeny