Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
Frederik VI: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Danmark-Norge var alliert med Russland. For Norges del førte dette til at et norsk hjelpekorps på omkring 10 000 mann ble sendt inn i [[Bohuslän]] i september 1788, i det som ble kjent som [[tyttebærkrigen]]. Kronprinsen deltok personlig på slutten av dette felttoget. De norske tapene i kamp var små, men dårlige forsyningerer og uhygieniske forhold førte til at sykdom tok livet av mellom 1500 og 3000 mann. | Danmark-Norge var alliert med Russland. For Norges del førte dette til at et norsk hjelpekorps på omkring 10 000 mann ble sendt inn i [[Bohuslän]] i september 1788, i det som ble kjent som [[tyttebærkrigen]]. Kronprinsen deltok personlig på slutten av dette felttoget. De norske tapene i kamp var små, men dårlige forsyningerer og uhygieniske forhold førte til at sykdom tok livet av mellom 1500 og 3000 mann. | ||
Kronprins Frederik giftet seg med sin kusine [[Marie Sophie Frederikke av Hessen]] i [[1790]]. De fikk åtte barn sammen, men bare to døtre vokste opp. I tråd med skikken blant danske konger hadde Frederik også ei elskerinne, som | Kronprins Frederik giftet seg med sin kusine [[Marie Sophie Frederikke av Hessen]] i [[1790]]. De fikk åtte barn sammen, men bare to døtre vokste opp. I tråd med skikken blant danske konger hadde Frederik også ei elskerinne, som etter hvert fikk offisiell status. Hun het opprinnelig Frederikke Benedicte Rafstad, og ble senere kjent som fru Dannemand. Kronprinsen fikk fire barn med henne, og den eldste sønnen ble opphøyet til [[greve]] i 1839. | ||
Gjennom [[1790-åra]] styrket Frederik sitt grep på makta, og spesielt ble dette tydelig etter at Bernstorff døde i [[1797]]. Han opphevet pressesensuren i 1790, forbød laveimport til de danske koloniene i [[1792]] og [[1803]], og ga en mer liberal tollov i 1797. Det kongelige handelsmonopolet i [[Finnmark]] ble oppheva i [[1789]]. [[Vardø]] og [[Hammerfest]] ble grunnlagt som [[kjøpstad|kjøpsteder]] samme år, og [[Tromsø]] ble kjøpstad i [[1794]]. Den norske tømmereksporten ble frigitt fra [[1795]]. To krav fra Norge ville han derimot ikke gå med på; det ble med det første ikke verken en egen norsk bank eller et norsk universitet. | Gjennom [[1790-åra]] styrket Frederik sitt grep på makta, og spesielt ble dette tydelig etter at Bernstorff døde i [[1797]]. Han opphevet pressesensuren i 1790, forbød laveimport til de danske koloniene i [[1792]] og [[1803]], og ga en mer liberal tollov i 1797. Det kongelige handelsmonopolet i [[Finnmark]] ble oppheva i [[1789]]. [[Vardø]] og [[Hammerfest]] ble grunnlagt som [[kjøpstad|kjøpsteder]] samme år, og [[Tromsø]] ble kjøpstad i [[1794]]. Den norske tømmereksporten ble frigitt fra [[1795]]. To krav fra Norge ville han derimot ikke gå med på; det ble med det første ikke verken en egen norsk bank eller et norsk universitet. | ||
Utenrikspolitisk ble årene på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet preget av [[Napoleonskrigene]], med stadig vekslende allianser og konflikter som til tider påvirket også norske handelsinteresser sterkt. Et forsøk på å danne et væpnet nøytralitetsforbund rundt Østersjøen førte til britisk intervensjon. Samtidig presset Frankrike på fra den andre siden, med støtte fra Danmarks tidligere allierte, Russland. Britene truet flåten og København, mens franskmennene truet med prøyssisk besettelse av hertugdømmene og Jylland og svensk invasjon i Norge. Det ble besluttet å forsvare København og flåten mot britene, og i den forbindelse ble et betydelig antall nordmenn kalt ut. Da slaget på Københavns red brøt ut [[2. april]] [[1801]] fikk britene raskt overtaket, og for å unngå bombardering av byen gikk kronprinsen med på våpenhvile. Den offensive nøytraliteten ble oppgitt, og Danmark-Norge var fram til [[1807]] strengt nøytrale. Først da Russland i 1807 innledet fastlandsblokaden ble presset for stort, og det virket tryggere å velge krig mot Storbritannia enn mot både Frankrike og Russland. Britiske styrker ble landsatt på Sjælland [[16. august]] 1807. Etter flere nederlag og en tre netter lang bombardering av København kom den dansk-norske kapitulasjonen [[7. september]]. Flåten ble utlevert til britene i det såkalte flåteranet. Bitterheten over dette førte Danmark-Norge inn i en allianse med Frankrike. | Utenrikspolitisk ble årene på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet preget av [[Napoleonskrigene]], med stadig vekslende allianser og konflikter som til tider påvirket også norske handelsinteresser sterkt. Et forsøk på å danne et væpnet nøytralitetsforbund rundt [[Østersjøen]] førte til britisk intervensjon. Samtidig presset Frankrike på fra den andre siden, med støtte fra Danmarks tidligere allierte, Russland. Britene truet flåten og København, mens franskmennene truet med prøyssisk besettelse av hertugdømmene og Jylland og svensk invasjon i Norge. Det ble besluttet å forsvare København og flåten mot britene, og i den forbindelse ble et betydelig antall nordmenn kalt ut. Da slaget på Københavns red brøt ut [[2. april]] [[1801]] fikk britene raskt overtaket, og for å unngå bombardering av byen gikk kronprinsen med på våpenhvile. Den offensive nøytraliteten ble oppgitt, og Danmark-Norge var fram til [[1807]] strengt nøytrale. Først da Russland i 1807 innledet fastlandsblokaden ble presset for stort, og det virket tryggere å velge krig mot Storbritannia enn mot både Frankrike og Russland. Britiske styrker ble landsatt på Sjælland [[16. august]] 1807. Etter flere nederlag og en tre netter lang bombardering av København kom den dansk-norske kapitulasjonen [[7. september]]. Flåten ble utlevert til britene i det såkalte flåteranet. Bitterheten over dette førte Danmark-Norge inn i en allianse med Frankrike. | ||
I tiden som fulgte ble [[kaperfart]] svært innbringende for mange, men britisk kaperfart førte også til at både danske og norske sjøfolk havnet i britisk fangenskap, og at skipseiere og investorer tapte mye. Etterhvert ble full krig eneste mulighet, og [[29. februar]] [[1808]] undertegnet kongen og kronprinsen krigserklæringen som innledet [[krigen mot Sverige 1808–1809]]. Christian VII døde to uker senere, antagelig fullstendig uvitende om hva han hadde signert eller hvilken situasjon riket befant seg i. Kronprins Frederik ble Frederik VI. En av hans første handlinger var å ta full kontroll over statsrådet, og i stedet holde seg til kabinettet og adjutantstaben som sine rådgivere. | I tiden som fulgte ble [[kaperfart]] svært innbringende for mange, men britisk kaperfart førte også til at både danske og norske sjøfolk havnet i britisk fangenskap, og at skipseiere og investorer tapte mye. Etterhvert ble full krig eneste mulighet, og [[29. februar]] [[1808]] undertegnet kongen og kronprinsen krigserklæringen som innledet [[krigen mot Sverige 1808–1809]]. Christian VII døde to uker senere, antagelig fullstendig uvitende om hva han hadde signert eller hvilken situasjon riket befant seg i. Kronprins Frederik ble Frederik VI. En av hans første handlinger var å ta full kontroll over statsrådet, og i stedet holde seg til kabinettet og adjutantstaben som sine rådgivere. | ||
Det faktiske krigsutbruddet kom [[1. april]] 1808, da svenskene | Det faktiske krigsutbruddet kom [[1. april]] 1808, da svenskene rykket inn i Norge. Prins [[Christian August]] klarte med en underlegen styrke å slå tilbake den svenske invasjonsstyrken, og presset den tilbake til Sverige. I desember 1808 kom en våpenhvileavtale, men Norges situasjon var kritisk med en hær som umulig ville kunne stå imot et nytt angrep. Regjeringskommisjonen i Christiania ba om å få innvilget en separat fredsavtale for Norge, men dette gikk ikke kong Frederik med på. Christian August ble i august 1809 utnevnt til [[stattholder]] i Norge, men da hadde han uten at kongen kjente til det allerede takket ja til å bli svensk tronfølger etter den avsatte Gustav IV Adolf. Friedrich av Hessen, som var kongens fetter og svoger og som hadde vært hans følgesvenn på reisa i Norge i 1788, ble ny stattholder. | ||
Uavhengighetslysten ble stadig sterkere i Norge, og kongen måtte gå med på flere krav for å stagge dette. [[Selskabet for Norges Vel]] fikk i [[1810]] betegnelsen ''kongelig''. I [[1811]] ble [[Universitetet i Oslo]] opprettet; det hadde helt til [[1839]] navnet Det Kgl. Frederiks Universitet. Som følge av nye krigstrusler i [[1813]] sendte han en ny stattholder, [[Christian Frederik]]. Krigen endte endelig natt til [[15. januar]] [[1814]], da en fredsavtale ble undertegnet i Kiel. Her måtte Frederik avstå hele Norge til den svenske kongen, mot å få beholde [[Færøyene]], [[Grønland (øy)|Grønland]] og [[Island]], samt at han fikk Svensk Vorpommern og en million riksdaler som kompensasjon for Norge. Mot slutten av måneden ble dette kjent i Norge, hvor Christian Frederik ble instruert av kongen om at han ikke skulle motsette seg gjennomføringen av avtalen. I stedet for å følge denne befalingen stilte Christian Frederik seg i spissen for kravet om norsk selvstendighet. Han ble bedt om å bli norsk konge på [[stormannsmøtet på Eidsvoll]], og regjerte fram til den svenske kongen tok over i oktober [[1814]], etter en krig som Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne. | Uavhengighetslysten ble stadig sterkere i Norge, og kongen måtte gå med på flere krav for å stagge dette. [[Selskabet for Norges Vel]] fikk i [[1810]] betegnelsen ''kongelig''. I [[1811]] ble [[Universitetet i Oslo]] opprettet; det hadde helt til [[1839]] navnet Det Kgl. Frederiks Universitet. Som følge av nye krigstrusler i [[1813]] sendte han en ny stattholder, [[Christian Frederik]]. Krigen endte endelig natt til [[15. januar]] [[1814]], da en fredsavtale ble undertegnet i Kiel. Her måtte Frederik avstå hele Norge til den svenske kongen, mot å få beholde [[Færøyene]], [[Grønland (øy)|Grønland]] og [[Island]], samt at han fikk Svensk Vorpommern og en million riksdaler som kompensasjon for Norge. Mot slutten av måneden ble dette kjent i Norge, hvor Christian Frederik ble instruert av kongen om at han ikke skulle motsette seg gjennomføringen av avtalen. I stedet for å følge denne befalingen stilte Christian Frederik seg i spissen for kravet om norsk selvstendighet. Han ble bedt om å bli norsk konge på [[stormannsmøtet på Eidsvoll]], og regjerte fram til den svenske kongen tok over i oktober [[1814]], etter en krig som Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1768]] | [[Kategori:Fødsler i 1768]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1839]] | [[Kategori:Dødsfall i 1839]] | ||
{{bm}} | |||