Skribenter
6 941
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Grunnleggelse og ekspansjon, 1895-1916== | ==Grunnleggelse og ekspansjon, 1895-1916== | ||
{{thumb|Fredfos Uldvarefabrik (oeb-176887).jpg|Det opprinnelige fabrikkanlegget, før de første store utvidelsene i 1902.}} | {{thumb|Fredfos Uldvarefabrik (oeb-176887).jpg|Det opprinnelige fabrikkanlegget, før de første store utvidelsene i 1902.}} | ||
Fabrikken ble startet i 1895 av svenskene [[Johan Albert Larsson]] og [[J.L. Tidstrand]], som kjøpte en del eldre trebygninger som hadde vært i bruk av [[Ekers Papirfabrik]] og [[Ekers Chemiske Fabrik]], samt rørledning, turbin og vannrettighetene i [[Møllabekken]]. Eiendommen ble gitt navnet [[Fredfoss]]. | Fabrikken ble startet i 1895 av svenskene [[Johan Albert Larsson]] (1871-1953) og [[J.L. Tidstrand]], som kjøpte en del eldre trebygninger som hadde vært i bruk av [[Ekers Papirfabrik]] og [[Ekers Chemiske Fabrik]], samt rørledning, turbin og vannrettighetene i [[Møllabekken]]. Eiendommen ble gitt navnet [[Fredfoss]]. | ||
Driften startet som et ullspinneri med 6 arbeidere og et svært beskjedent maskineri, men alt etter to år ble fabrikken utvidet med et veveri, samt farveri og appreturavdeling. Arbeidsstokken økte raskt til omkring 30. Larsson var daglig leder fra starten, og han | Driften startet som et ullspinneri med 6 arbeidere og et svært beskjedent maskineri, men alt etter to år ble fabrikken utvidet med et veveri, samt farveri og appreturavdeling. Arbeidsstokken økte raskt til omkring 30. Den foretaksomme Larsson var daglig leder fra starten, og han ble ene-eier i 1898. | ||
Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]]. | Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]]. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Tallet på arbeidere var en periode oppe i 200, men råvaremangel førte til innskrenkninger under 1. verdenskrig. I 1916 solgte J.A. Larsson fabrikken til det nystartede aksjeselskapet [[De Forenede Uldvarefabrikker]] (DFU), der han selv ble administrerende direktør. Hans bror, [[Axel Larsson]], rykket opp som bestyrer ved Fredfoss. I hans tid ble det oppført en ny murbygning med kontorer og lager. Selskapet sto dessuten bak byggingen av en ny vei til Vestfossen sentrum, [[Fredfossveien]]. Larsson ble etterfulgt av [[G. Frenzel]] i 1922, mens [[C. Schwigk]] overtok bestyrerstillingen året etter. | Tallet på arbeidere var en periode oppe i 200, men råvaremangel førte til innskrenkninger under 1. verdenskrig. I 1916 solgte J.A. Larsson fabrikken til det nystartede aksjeselskapet [[De Forenede Uldvarefabrikker]] (DFU), der han selv ble administrerende direktør. Hans bror, [[Axel Larsson]], rykket opp som bestyrer ved Fredfoss. I hans tid ble det oppført en ny murbygning med kontorer og lager. Selskapet sto dessuten bak byggingen av en ny vei til Vestfossen sentrum, [[Fredfossveien]]. Larsson ble etterfulgt av [[G. Frenzel]] i 1922, mens [[C. Schwigk]] overtok bestyrerstillingen året etter. | ||
Samme år som bedriften gikk inn i DFU, ble [[Fredfoss Tekstilarbeiderforening]] startet, og perioden som fulgte var preget av konflikter mellom bedriften og fagforeningen, blant annet med en langvarig streik i 1918. | Samme år som bedriften gikk inn i DFU, ble [[Fredfoss Tekstilarbeiderforening]] startet, og perioden som fulgte var preget av konflikter mellom bedriften og fagforeningen, blant annet med en langvarig streik i 1918. I det hele tatt var det et paternalistisk forhold mellom ansatte og ledelse. | ||
==Ny drift og modernisering under DFU, 1935-1966== | ==Ny drift og modernisering under DFU, 1935-1966== | ||
{{thumb|Fredfos Uldvarefabrik (eob-194245).jpg|Interiør fra «Vidar», som var Fredfoss Uldvarefabrikks fabrikkutsalg i Vestfossen.|Anders Lauritzen}}Omkring midten av 1920-tallet ble tekstilindustrien rammet av fallende priser og sviktende avsetning. Da DFU besluttet å innskrenke produksjonen innenfor konsernet, førte det til at Fredfoss inntil videre ble nedlagt. Først i 1935 kom fabrikken i gang igjen, da den overtok produksjonen av ulltepper og møbelstoff, som tidligere hadde foregått ved [[Skauger Fabrikker]]. I årene som fulgte, spesialiserte Fredfoss seg på framstilling av bomullstepper og pledd. Rett før krigen ble det dessuten satt i gang produksjon av kunstsilke, med 40 vevstoler og egen appreturavdeling. [[Henrik Hole]] var driftsbestyrer fra 1935 til begynnelsen av 1960-tallet. | {{thumb|Fredfos Uldvarefabrik (eob-194245).jpg|Interiør fra «Vidar», som var Fredfoss Uldvarefabrikks fabrikkutsalg i Vestfossen.|Anders Lauritzen}}Omkring midten av 1920-tallet ble tekstilindustrien rammet av fallende priser og sviktende avsetning. Da DFU besluttet å innskrenke produksjonen innenfor konsernet, førte det til at Fredfoss i 1926 inntil videre ble nedlagt. Først i 1935 kom fabrikken i gang igjen, da den overtok produksjonen av ulltepper og møbelstoff, som tidligere hadde foregått ved [[Skauger Fabrikker]]. I årene som fulgte, spesialiserte Fredfoss seg på framstilling av bomullstepper og pledd. Rett før krigen ble det dessuten satt i gang produksjon av kunstsilke, med 40 vevstoler og egen appreturavdeling. [[Henrik Hole]] var driftsbestyrer fra 1935 til begynnelsen av 1960-tallet. | ||
Rett etter krigen ble det foretatt en ny utvidelse, ved at den tre-etasjes fabrikkbygningen ble påbygd en fjerde etasje. Utover | Rett etter krigen ble det foretatt en ny utvidelse, ved at den tre-etasjes fabrikkbygningen ble påbygd en fjerde etasje. Utover i 1950-årene ble også driften rasjonalisert ved å installere nytt maskineri. | ||
==Nedleggelsen== | ==Nedleggelsen== | ||
DFU-konsernet ble imidlertid rammet av krisen i tekstilindustrien, og | DFU-konsernet ble imidlertid rammet av krisen i tekstilindustrien, og i 1966 ble det besluttet å avvikle produksjonen ved Fredfoss. Bygningene ble deretter solgt til [[Vestfossen Vaskeri]], og deretter til [[Follo Vaskeri]], som også leide ut en del av lokalene til andre. Blant annet var [[DFUs fabrikkutsalg ved Fredfoss]] i virksomhet her fram til [[1981]]. | ||
De gamle industribygningene ble i 2000 kjøpt av «[[Den Kristne Menighet]]» (DKM-Eiker) og drives nå som [[Fredfoss Kulturpark]]. | De gamle industribygningene ble i 2000 kjøpt av «[[Den Kristne Menighet]]» (DKM-Eiker) og drives nå som [[Fredfoss Kulturpark]]. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
* Erichsen, Egil Werner: ''75 år i norsk tekstil. Aalgaards Uldvarefabrikker - A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. 1870-1945''. (Oslo 1947) | * Erichsen, Egil Werner: ''75 år i norsk tekstil. Aalgaards Uldvarefabrikker - A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. 1870-1945''. (Oslo 1947) | ||
* Johnsen, Nils: ''Eker, Træk av en storbygds saga''. (1914) | * Johnsen, Nils: ''Eker, Træk av en storbygds saga''. (1914) | ||
* Skeie, Jon: Fra spilttet storbygd til kommunalt fellsdkskap, bind 1 og 2. Ut. 2015-2016. | |||
* Muntlig informasjon fra Tom Ramberg | * Muntlig informasjon fra Tom Ramberg | ||
<br />{{Eiker Leksikon}}<br /> | <br />{{Eiker Leksikon}}<br /> | ||