Fredrik Bredli: Forskjell mellom sideversjoner
(herkat) |
(lagt til om politiske saker i Bredlis tid) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Bredli vokste opp på bruket ''Nyland'' i [[Nordlia]], som sønn av salmaker og håndverkssersjant ''Johan Bredli'' (1869-1947) og ''Ingeborg Bredli'' (1869-1963). I likhet med sin forgjenger i ordførerstolen, [[Einar Hermanrud]], var Fredrik Bredli utdanna lærer (eksamen fra [[Hamar lærerskole]] 1926). Bredli fikk i 1935 lærerpost ved Høvern og Steinsjøen kretser på [[Totenåsen]], men alt året etter ble han ansatt ved [[Seierstad skole]]. Etter å ha virka som vanlig lærer ble han førstelærer og seinere styrer (til 1971). | Bredli vokste opp på bruket ''Nyland'' i [[Nordlia]], som sønn av salmaker og håndverkssersjant ''Johan Bredli'' (1869-1947) og ''Ingeborg Bredli'' (1869-1963). I likhet med sin forgjenger i ordførerstolen, [[Einar Hermanrud]], var Fredrik Bredli utdanna lærer (eksamen fra [[Hamar lærerskole]] 1926). Bredli fikk i 1935 lærerpost ved Høvern og Steinsjøen kretser på [[Totenåsen]], men alt året etter ble han ansatt ved [[Seierstad skole]]. Etter å ha virka som vanlig lærer ble han førstelærer og seinere styrer (til 1971). | ||
Han ble første gang valgt inn i herredsstyret i Østre Toten i 1945. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. Han var også varaordfører i tolv år (1956-1967?). I Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen måtte investere tungt i nye og eksisterende skolebygninger. | Han ble første gang valgt inn i herredsstyret i Østre Toten i 1945. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. Han var også varaordfører i tolv år (1956-1967?). I Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen måtte investere tungt i nye og eksisterende skolebygninger. En annen stor utfordring var den omfattende utpendlinga fra kommunen, blant annet til [[Gjøvik]] og [[Raufoss]], men ikke minst til Oslo-området, noe som skapte mange ukependlere. I et intervju med [[Totens Blad]] i 1971 sa Bredli "at dette er et problem som vi daglig strir med, og jeg tror nok ikke vi klarer å løse dette problemet hundre prosent på mange år ennå." Bredli fikk rett. I 2009 sliter Østre Toten fortsatt med å etablere arbeidsplasser i bygda. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater] | ||
*Rosseland, Leiv: ''Skole i den trivelige bygda. Det kommunale skoleverk i Østre Toten gjennom skiftende tider'', Østre Toten 1994. | *Rosseland, Leiv: ''Skole i den trivelige bygda. Det kommunale skoleverk i Østre Toten gjennom skiftende tider'', Østre Toten 1994. | ||
*Skretting, Astri og Wigaard, Bjørg: ''Østre Toten. Fra "modernæring" til arbeidskrafteksport'', Oslo 1972. | |||
*Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 604. | *Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 604. | ||
Sideversjonen fra 3. aug. 2009 kl. 11:47
Fredrik Bredli (født 26. mars 1903 i Østre Toten, død samme sted 17. august 1986) var ordfører i Østre Toten i to perioder, fra 1968 til 1975. Bredli representerte Arbeiderpartiet.
Bredli vokste opp på bruket Nyland i Nordlia, som sønn av salmaker og håndverkssersjant Johan Bredli (1869-1947) og Ingeborg Bredli (1869-1963). I likhet med sin forgjenger i ordførerstolen, Einar Hermanrud, var Fredrik Bredli utdanna lærer (eksamen fra Hamar lærerskole 1926). Bredli fikk i 1935 lærerpost ved Høvern og Steinsjøen kretser på Totenåsen, men alt året etter ble han ansatt ved Seierstad skole. Etter å ha virka som vanlig lærer ble han førstelærer og seinere styrer (til 1971).
Han ble første gang valgt inn i herredsstyret i Østre Toten i 1945. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. Han var også varaordfører i tolv år (1956-1967?). I Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen måtte investere tungt i nye og eksisterende skolebygninger. En annen stor utfordring var den omfattende utpendlinga fra kommunen, blant annet til Gjøvik og Raufoss, men ikke minst til Oslo-området, noe som skapte mange ukependlere. I et intervju med Totens Blad i 1971 sa Bredli "at dette er et problem som vi daglig strir med, og jeg tror nok ikke vi klarer å løse dette problemet hundre prosent på mange år ennå." Bredli fikk rett. I 2009 sliter Østre Toten fortsatt med å etablere arbeidsplasser i bygda.
Kilder
- Mjøsmuseets liste over ordførere
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater
- Rosseland, Leiv: Skole i den trivelige bygda. Det kommunale skoleverk i Østre Toten gjennom skiftende tider, Østre Toten 1994.
- Skretting, Astri og Wigaard, Bjørg: Østre Toten. Fra "modernæring" til arbeidskrafteksport, Oslo 1972.
- Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 604.
| Forgjenger: Einar Hermanrud |
Østre Totens ordfører |
Etterfølger: Johan Nygaard |