Skribenter
94 729
redigeringer
Fredrik Ferdinand Hausmann: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Kildene bruker ikke predikatet
(råtekst) |
(Kildene bruker ikke predikatet) |
||
| (14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fredrik Ferdinand Hausmann]]''' (født [[8. mars]] [[1693]] i [[Christiania]], død [[21. mars]] [[1757]] samme sted) var offiser, forretningsdrivende, og legatstifter. | |||
'''[[Fredrik Ferdinand Hausmann]]''' ( | |||
Han var sønn av | == Familie == | ||
Han var sønn av den tyskfødte offiseren [[Caspar Herman Hausmann]] (1653–1718), som kom til Norge i 1680, og [[Karen Toller]] (1662-1742). | |||
Han ble gift med [[Hedvig Cathrine Werenskiold (1702–1749)|Hedvig Cathrine Werenskiold]] (1702–1749). | Han ble gift 29. desember 1721 med [[Hedvig Cathrine Werenskiold (1702–1749)|Hedvig Cathrine Werenskiold]] (1702–1749), datter av [[konferensråd]] [[Niels Wernersen Werenskiold]] og [[Elisabeth de Tonsberg (d. 1742)|Elisabeth de Tonsberg]]. De var barnløse. | ||
== Militær karriere == | |||
Bare åtte år gammel ble Frederik Ferdinand Hausmann utnevnt til [[fenrik]] ved Prins Christians Regiment. Etter at ha tilbragt et års tid på kadettskolen Det kgl. ridderlige akademi i [[København]], ble han i [[1710]] [[kaptein]] ved [[Frederik Christopher de Cicignon]]s «gevorbne» (vervede) regiment. | |||
Som kaptein deltok han i [[store nordiske krig]] i [[Norge]], og særlig i forsvaret av [[Frederikshald]] i [[1718]] under [[det andre Norgesfelttoget]]. I [[1719]] ble han kompagnichef ved [[Grenader|Grenaderkorpset]] i [[København]]. | |||
Hausmanns gate i Oslo ble lagt gjennom | I 1720 ble Hausmann [[oberstløytnant]] ved [[Akershusiske regiment]]. | ||
Så langt hadde han avansert meget raskt i det militære, men hans videre militære løpebane vitner om at hans far og hans høye beskyttere var døde og ikke lenger kunne hjelpe ham å klatre på den militære rangstigen. I [[1732]] ble han [[oberst]] og sjef for regimentet i Christiania. I [[1745]] ble han [[generalmajor]] med ansiennitet fra [[1742]], og i [[1748]] ble han gitt avskjed etter fem dager tidligere, [[12. april]], å ha blitt utnevnt til [[generalløytnant]]. | |||
Han ble i 1749, året etter han gikk av som offiser, utnevnt til [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]]. | |||
== Eiendommer == | |||
Medeier i [[Eidsfoss jernverk]] i årene 1742 til 1753, som hadde blitt etablert av hans far i 1697. | |||
Han kjøpte den eiendommen som av en senere eier skulle få navnet [[Mangelsgården]] av [[Hans Ernst von Tritzschler]]. Hausmann anla en hage med fiskedammer, paviljonger og nyttevekster. Foran hovedbygget ble det en periode dyrket både appelsiner og laurbær. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong [[Fredrik V]] bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Men denne eiendommen fulgte også området som skulle bli løkkeeiendommen [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]]. | |||
== Ettermæle == | |||
Han døde barnløs og etterlot seg flere legater til byens fattigstiftelser. | |||
[[Hausmanns gate]] i Oslo er oppkalt etter ham og ble lagt gjennom løkkeeiendommen Ankerløkken. Også [[Hausmannsområdet]] og [[Hausmanns bru]] har navn etter ham. | |||
== Kilder == | |||
* «Fredrik Ferdinand Hausmann» i ''[http://runeberg.org/dbl/7/ Dansk biografisk Lexikon, bind VII]'', side 164-165, Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), Græbes Bogtrykkeri. 1887 - 1905. | |||
{{DEFAULTSORT:Hausmann, Fredrik}} | {{DEFAULTSORT:Hausmann, Fredrik}} | ||
| Linje 15: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Legatstiftere]] | [[Kategori:Legatstiftere]] | ||
[[Kategori:Dannebrogordenen]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1693]] | [[Kategori:Fødsler i 1693]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1757]] | [[Kategori:Dødsfall i 1757]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||