Fredrik Glad Balchen: Forskjell mellom sideversjoner

lenker, utdrag, F-merking
(lenker, utdrag, F-merking)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Fredrik Glad Balchen foto.jpg| Fredrik Glad Balchen fotografert i 1870-årene. | Carl Christian Wischmann/Oslo Museum.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Fredrik Glad Balchen foto.jpg|Fredrik Glad Balchen fotografert i 1870-årene.|[[Carl Christian Wischmann]]/[[Oslo Museum]]}}
'''[[Fredrik Glad Balchen]]''' (født i Bergen 6. april 1815, død 24. april 1899) var døvelærer, og leder av Christiania Døvstumme-Institut (Balchens skole), som han opprettet i 1849. [[Skådalen kompetansesenter]] i Oslo er en direkte videreføring av Balchens skole. Balchen oppnådde anerkjennelse for sine gode resultater, men han var også omstridt i døveundervisningskretser.
'''[[Fredrik Glad Balchen]]''' (født i [[Bergen]] 6. april 1815, død 24. april 1899) var døvelærer, og leder av Christiania Døvstumme-Institut (Balchens skole), som han opprettet i 1849. [[Skådalen kompetansesenter]] i [[Oslo]] er en direkte videreføring av Balchens skole. Balchen oppnådde anerkjennelse for sine gode resultater, men han var også omstridt i døveundervisningskretser. </onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Fredrik Glad Balchen var sønn av kapellan Johan Peter Balchen (1783–1827) og Christiane Wilhelmine Gulbrandsen (1789–1819). Han ble gift i 1869 med Benjamine Walgerda (“Vally”) Heiberg (1845-1926). Han var halvbror av presten og politikeren [[Albert Henrik Krohn Balchen]] (1825-1908), fra farens andre ekteskap.
Fredrik Glad Balchen var sønn av kapellan Johan Peter Balchen (1783–1827) og Christiane Wilhelmine Gulbrandsen (1789–1819). Han ble gift i 1869 med Benjamine Walgerda (“Vally”) Heiberg (1845-1926). Han var halvbror av presten og politikeren [[Albert Henrik Krohn Balchen]] (1825-1908), fra farens andre ekteskap.
.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Schafteløkka Oslo hovedbygning 2013.jpg| Balchen drev sitt institutt på [[Schafteløkken]] på Frogner i Oslo mellom 1857 og 1891. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb høyre| Schafteløkka Oslo hovedbygning 2013.jpg| Balchen drev sitt institutt på [[Schafteløkken]] på Frogner i Oslo mellom 1857 og 1891. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Etter examen artium begynte Balchen å studere teologi ved universitetet i Kristiania. Ved siden av studiene underviste han privatelever ved siden av studiene. En periode var han også lærer ved [[Nissens latin- og realskole]]. Da Balchen i 1846 fikk et statsstipend for å utdanne seg med sikte på å opprette en døveskole i Sør-Norge, hoppet han av teologistudiene. Den eneste døveskolen på denne tiden lå i Trondheim, opprettet i 1825. Etter et studieopphold ved døveskolen i Trondheim i 1847, foretok han en studiereise til Tyskland, hvor han besøkte de viktigste tyske døveskolene. Her fikk han kjennskap til arbeidsskoleprinsippet og til sosialpedagogiske ideer.
<onlyinclude>Etter [[examen artium]] begynte Balchen å studere teologi ved universitetet i Kristiania. Ved siden av studiene underviste han privatelever ved siden av studiene. En periode var han også lærer ved [[Nissens latin- og realskole]]. Da Balchen i 1846 fikk et statsstipend for å utdanne seg med sikte på å opprette en døveskole i Sør-Norge, hoppet han av teologistudiene. Den eneste døveskolen på denne tiden lå i Trondheim, opprettet i 1825. Etter et studieopphold ved døveskolen i Trondheim i 1847, foretok han en studiereise til Tyskland, hvor han besøkte de viktigste tyske døveskolene. Her fikk han kjennskap til arbeidsskoleprinsippet og til sosialpedagogiske ideer.</onlyinclude>


Våren 1848 begynte han å undervise fattige døve barn fra Kristiania, og fra 1849 fikk han statlig støtte til en egen skole. Søknaden hans var støttet av blant andre hans tidligere sjef, rektor og senere ekspedisjonssjef [[Hartvig Nissen]]. I årene fram til 1857 holdt skolen til i sentrum av Christiania, blant annet i professor Heibergs gård i Karl Johans gate (der Grand Hotel ligger nå). Med statlig lån kjøpte han i 1857 eiendommen [[Schafteløkken]] på Frogner, hvor skolen holdt til fram til 1891. Da flyttet den til Vibes gate. I 1896 ble skolen statlig. Balchen gikk av som leder for døveskolen i november 1891. Dagens [[Skådalen kompetansesenter]] i Oslo er en direkte videreføring av Balchens skole.
Våren 1848 begynte han å undervise fattige døve barn fra Kristiania, og fra 1849 fikk han statlig støtte til en egen skole. Søknaden hans var støttet av blant andre hans tidligere sjef, rektor og senere ekspedisjonssjef [[Hartvig Nissen]]. I årene fram til 1857 holdt skolen til i sentrum av Christiania, blant annet i professor Heibergs gård i Karl Johans gate (der Grand Hotel ligger nå). Med statlig lån kjøpte han i 1857 eiendommen [[Schafteløkken]] på Frogner, hvor skolen holdt til fram til 1891. Da flyttet den til Vibes gate. I 1896 ble skolen statlig. Balchen gikk av som leder for døveskolen i november 1891. Dagens [[Skådalen kompetansesenter]] i Oslo er en direkte videreføring av Balchens skole.
Linje 32: Linje 29:
== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
{{thumb høyre| Balchens gate Oslo 2012.jpg| Balchens gate på Frogner i Oslo ble navngitt 1901.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Balchens gate Oslo 2012.jpg| Balchens gate på Frogner i Oslo ble navngitt 1901.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
* Aftenposten 24. april 1899, aftenutgaven.
*''Aftenposten'' 24. april 1899, aftenutgaven.
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Fredrik_Glad_Balchen/utdypning Om Fredrik Glad Balchen hos Norsk biografisk leksikon].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Fredrik_Glad_Balchen/utdypning Om Fredrik Glad Balchen hos Norsk biografisk leksikon].
*[http://www.norsk-dovemuseum.no/fakta_og_fagstoff-christiania_dovstumme_institut_skadalen Om Balchen hos Norsk Døvemuseum].
*[http://www.norsk-dovemuseum.no/fakta_og_fagstoff-christiania_dovstumme_institut_skadalen Om Balchen hos Norsk Døvemuseum].
Linje 42: Linje 39:
[[Kategori:Fødsler i 1815]]
[[Kategori:Fødsler i 1815]]
[[Kategori:Dødsfall i 1899]]
[[Kategori:Dødsfall i 1899]]
{{F2}}
Veiledere, Administratorer
173 368

redigeringer