Fredrik Langes gate 5

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 23. jan. 2013 kl. 13:39 av Einar Dahl (samtale | bidrag) (Ny side: Det var avisa «Tromsø»s lokaler som gikk opp i røyk da Fredrik Langes gate 5 brant ned 7. april 1948. == Totalavholdsforeningen == I februar 1843 ble «Tromsø Forening mod Brændev...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Det var avisa «Tromsø»s lokaler som gikk opp i røyk da Fredrik Langes gate 5 brant ned 7. april 1948.

Totalavholdsforeningen

I februar 1843 ble «Tromsø Forening mod Brændevinsdrik» stiftet og den holdt sine møter i Almueskolen. Den kalles også «Maadeholdsforeningen», senere «Tromsø Afholdsforening». Bakgrunnen var dels påvirkning utenfra, men man så også de store sosiale problemene som drikkingen førte med seg. I 1840 hadde Tromsø 34 brennevinsutsalg og salget var omtrent ubegrenset. Avholdsfolket fikk også støtte fra den sterke religiøse bevegelsen som vokste fram og som dominerte byens liv på hele 1850-tallet. I 1855 hadde avholdsforeningen 508 medlemmer og byen bare 2 utskjenkingssteder. Totalavholdsforeningen delte forsamlingslokale med Tromsø Arbeiderforening i Fr. Langes gate 10 fram til Arbeiderforeningen bygde sitt eget hus i 1881. Etter hvert fikk avholdsforeningen eget hus her og de eide det helt til 1923. Sammen med IOGT kjempet de drabelig mot alkoholomsetningen i byen og 3 ganger, i 1897, 1907 og 1913, var det folkeavstemminger om Samlagets eksistens. Alle ble tapt, den siste med 1.827 mot 1.836 stemmer. Hansine Dahl og Thea Hansen skal ha åpnet en avholdskafé her i 1896.

Dagbladet «Tromsø»

Bladet «Tromsø» startet utgivelsene i januar 1898, med redaksjonslokaler i Storgata 90. Mange Venstrefolk var misfornøyde med «Tromsø Stiftstidende», nå ville de ha en avis som «uavkortet forfektet venstrepartiets nationale, demokratiske og sociale politik». Avisens første redaktør var Gjemsø, men han var bare en kort tid. Etterfølgeren Erling Steinbø ble kalt «den mest særpregede og indflydelsesrike journalist Tromsø har hatt». Sammen med boktrykker Wold overtok han bladet og drev det til 1911, da det igjen ble aksjeselskap. I 1912 flyttet avisen til Fr. Langes gate og ble dagblad fra 1915. I 1916 reklamerer avisen med å være ”Nord-norges eneste dagblad”.

I 1917 ble den unge journalisten Oscar Larsen fra Fredrikstad ansatt som redaktør og i 1923 overtok han både avisen og gården. Han var en mann som elsket sitt yrke og sin avis og det gjorde også sønnene Kjell og Sverre, som begge var redaktører i avisa til langt ut på 1970-tallet. Oscar Larsen døde i 1961.

Bybrannen den 7. april 1948 la alt i grus, ingenting ble reddet. Det tok et halvt år før avisa igjen kom ut, nå med adresse Skippergata 28.

Kilder

  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.

--Einar Dahl 23. jan 2013 kl. 14:39 (CET)Einar Dahl, 23. jan. 2013