Fredrik Størmer (1839–1900): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Fredrik Størmer (1839-1900))
 
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Ingeniør Fredrik Størmer kulltegning av Andersson.JPG|Kulltegning av Fredrik Størmer.|Utført ab Herbert Andersson, hentet fra Broch 1943:  Fredrik Størmer: en pioner i norsk teknikk og industri.}}  
{{Thumb| Ingeniør Fredrik Størmer kulltegning av Andersson.JPG|Kulltegning av Fredrik Størmer.|Faksimile fra Broch 1943:  ''Fredrik Størmer: en pioner i norsk teknikk og industri''.}}  
'''[[Fredrik Størmer (1835-1900)|Henrik Christian Fredrik Størmer]]''' (født 19. august 1839 i [[Trondheim]], død 29. desember 1900 i [[Kristiania]]) var ingeniør, oppfinner og industrigründer, en betydelig bidragsyter til utnyttelsen av landets naturressurser, særlig innen cellulose og vannkraft. Han var også en forkjemper for normalsporet jernbane framfor smalsporet.
'''[[Fredrik Størmer (1839–1900)|Henrik Christian Fredrik Størmer]]''' (født 19. august 1839 i [[Trondheim]], død 29. desember 1900 i [[Kristiania]]) var ingeniør, oppfinner og industrigründer, en betydelig bidragsyter til utnyttelsen av landets naturressurser, særlig innen cellulose og vannkraft, gjerne regnet som den første storkjøper av norske fosser. Han var også en forkjemper for normalsporet jernbane framfor smalsporet.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 8: Linje 8:
Størmer vokste opp i Trondheim. Etter å ha gått på byens borgerlige realskole studerte han maskinbygging ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe i Tyskland 1857-1860.
Størmer vokste opp i Trondheim. Etter å ha gått på byens borgerlige realskole studerte han maskinbygging ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe i Tyskland 1857-1860.


Fredrik Størmer var verksmester ved [[Myrens Mekaniske Verksted]] i Christiania 1860-1862. Deretter arbeidet han en kortere periode ved et kjeleverksted i Horten før han begynte for seg selv innen den kjemisk-tekniske industri. Først anla han to treoljefabrikker, i Hemne og Tingvoll, med tyrirøtter og -stokker og råstoff. Da parafin i slutten av 1860-årene overtok treoljen ble fabrikkene ble nedlagt.
Fredrik Størmer var verksmester ved [[Myrens verksted|Myrens Mekaniske Verksted]] i Christiania 1860-1862. Deretter arbeidet han en kortere periode ved et kjeleverksted i Horten før han begynte for seg selv innen den kjemisk-tekniske industri. Først anla han to treoljefabrikker, i Hemne og Tingvoll, med tyrirøtter og -stokker og råstoff. Da parafin i slutten av 1860-årene overtok for treoljen, ble fabrikkene nedlagt.


I 1868 etablerte Størmer en fabrikk for trekullbriketter i Tistedalen, hvor han selv hadde  konstruert og tatt patent på produksjonsutstyret. I Fredrikstad tok han initiativ til en fabrikk for produksjon av oksalsyre.
I 1868 etablerte Størmer en fabrikk for trekullbriketter i Tistedalen, hvor han selv hadde  konstruert og tatt patent på produksjonsutstyret. I Fredrikstad tok han initiativ til en fabrikk for produksjon av oksalsyre.
Linje 20: Linje 20:
Størmer var ellers meget samfunnsinteressert. I 1892  erklærte han målsaken for Norges frigjøringssak, og han var en ivrig forkjemper for oppløsning av unionen med Sverige.
Størmer var ellers meget samfunnsinteressert. I 1892  erklærte han målsaken for Norges frigjøringssak, og han var en ivrig forkjemper for oppløsning av unionen med Sverige.


Fordi Størmer døde uten livsarvinger testamenterte han fossene i Glomma til Nansenfondet, andre fosser og patenter til Det norske Samlaget (til fremme av nynorsk litteratur) og til NIAF (legat til fremme av norske oppfinnelser).  
Fordi Størmer døde uten livsarvinger testamenterte han fossene i Glomma til Nansenfondet, andre fosser og patenter til Det norske Samlaget (til fremme av nynorsk litteratur) og til NIAF (legat til fremme av norske oppfinnelser).


== Enkelte bosteder ==  
== Enkelte bosteder ==  
Linje 26: Linje 26:
Ved folketellingen for 1865 er Størmer oppført ved ''Torjuls Tjære- og Oljeværk'' i [[Stangvik|Stangvik prestegjeld]]. Ved folketellingen i 1875 er han oppført som losjerende, altså midlertidig, på adressen [[Torggata (Oslo)|Torggata]]  11 i Kristiania, men [[Fredrikstad]] oppgis som antatt bosted.
Ved folketellingen for 1865 er Størmer oppført ved ''Torjuls Tjære- og Oljeværk'' i [[Stangvik|Stangvik prestegjeld]]. Ved folketellingen i 1875 er han oppført som losjerende, altså midlertidig, på adressen [[Torggata (Oslo)|Torggata]]  11 i Kristiania, men [[Fredrikstad]] oppgis som antatt bosted.


== Ettermæle =={{thumb høyre| Ingeniør Fredrik Størmer gravminne Oslo.jpg|Fredrik Størmer er gravlagt på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo.  |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}  
== Ettermæle ==
I boka Fredrik Størmer: en pioner i norsk teknikk og industri fra 1843, beskrev Just Broch ham slik (utdrag):
{{Thumb| Ingeniør Fredrik Størmer gravminne Oslo.jpg|Fredrik Størmer er gravlagt på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo.  |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}  
I boka ''Fredrik Størmer: en pioner i norsk teknikk og industri'' fra 1943, beskrev Just Broch ham slik (utdrag):


{{sitat|Størmer var en framskrittsmann over hele linjen. Ved iherdig studium søkte han å vinne fram til en forståelse når det i det tekniske forelå en oppgave til løsning. Hans interesser på det tekniske område var så å si altomfattende.  Samstundes var han er glødende idealist. Han satte dype merker etter seg i landets tekniske utvikling, det er sikkert nok. Det var ikke det spørsmål av teknisk utvikling som han ikke var med på. ...  Han sa om seg selv at den rett som han satte mest pris på, var retten til å si sin mening rett ut. Og den retten brukte han uavkortet og  hensynsløst - som i den store striden om sporvidden ved våre jernbaner.}}
{{sitat|Størmer var en framskrittsmann over hele linjen. Ved iherdig studium søkte han å vinne fram til en forståelse når det i det tekniske forelå en oppgave til løsning. Hans interesser på det tekniske område var så å si altomfattende.  Samstundes var han er glødende idealist. Han satte dype merker etter seg i landets tekniske utvikling, det er sikkert nok. Det var ikke det spørsmål av teknisk utvikling som han ikke var med på. ...  Han sa om seg selv at den rett som han satte mest pris på, var retten til å si sin mening rett ut. Og den retten brukte han uavkortet og  hensynsløst - som i den store striden om sporvidden ved våre jernbaner.}}


Fredrik Størmer er gravlagt på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo. Tittelen Ingeniør er benyttet på gravminnet, som etter eget ønske også har  påskriften Norge frit.
Fredrik Størmer er gravlagt på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Ingeniør'' er benyttet på gravminnet, som etter eget ønske også har  påskriften ''Norge frit''.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 38: Linje 39:
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01038305005056 Folketellingen for Stangvik prestegjeld 1865]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01038305005056 Folketellingen for Stangvik prestegjeld 1865]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01052055006559 Folketellingen for Kristiania 1875]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01052055006559 Folketellingen for Kristiania 1875]
* {{hbr1-1|pf01052006000705|Fredrik Størmer}}


{{DEFAULTSORT:Størmer,Fredrik (1839-1900)}}
{{DEFAULTSORT:Størmer,Fredrik (1839-1900)}}
Linje 48: Linje 50:
[[Kategori:Dødsfall i 1900]]
[[Kategori:Dødsfall i 1900]]
[[Kategori:Fødsler  i 1839]]
[[Kategori:Fødsler  i 1839]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Bedriftsledere]]
{{bm}}