Fredrikstad festning: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
m (+ lenke)
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb venstre|Fredriks bastion.jpg|Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Fredriks bastion.jpg|Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion.|[[Bruker:Svandal|Trond Svandal]] (2008)}}
'''[[Fredrikstad festning]]''' ble anlagt ved Fredrikstad i årene [[1663]]-1666. Allerede fra [[Hannibalsfeiden]] i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av [[Båhuslen]] i 1658 hadde gjort [[Smålenene]] til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden ([[Fredriksten festning]]) som erstatning for Båhus festning. Kong [[Frederik III]] godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660 som var utarbeidet av nederlenderen [[Willem Coucheron]] og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen idag slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.</onlyinclude>
'''[[Fredrikstad festning]]''' ble anlagt ved Fredrikstad i årene [[1663]]-1666. Allerede fra [[Hannibalsfeiden]] i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av [[Båhuslen]] i 1658 hadde gjort [[Smålenene]] til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden ([[Fredriksten festning]]) som erstatning for [[Bohus festning|Båhus festning]]. Kong [[Frederik III]] godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660. Denne var utarbeidet av nederlenderen [[Willem Coucheron]] og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.</onlyinclude>


== 1663-1670: Festningen etableres ==
== 1663-1670: Festningen etableres ==
Linje 17: Linje 17:
== 1814-1815: Svensk okkupasjon ==
== 1814-1815: Svensk okkupasjon ==
Etter kapitulasjonen rykket kronprins [[Karl Johan Bernadotte]] inn i festningen, og etablerte sitt hovedkvarter her 7. august 1814, trolig i [[Kommandantgården]]. [[Norra skånska infanteriregiment]] ble innkvartert i [[Infanterikasernen]], deler av [[Svea artilleriregiment]] i [[De grundmurede infanteribaraquer|kasernen ved Fergeporten]], og «[[Vennehaabet]]» ble brukt som lasarett. Også i omegnen ble det innkvartert styrker, blant annet på [[Kongsten fort]] og på [[Thorsø herregård]]. Da kronprinsen flyttet videre til [[Fredrikshald]] etter ca 10 dager, overtok først major Gustaf Wolfferdt som kommandant, men ble etter kort tid avløst av oberstløytnant, baron [[Jacob Cederström]]. Fra desember 1814 overtok major [[Gustav Adolf von Kræmer]] som okkupasjonskommandant.
Etter kapitulasjonen rykket kronprins [[Karl Johan Bernadotte]] inn i festningen, og etablerte sitt hovedkvarter her 7. august 1814, trolig i [[Kommandantgården]]. [[Norra skånska infanteriregiment]] ble innkvartert i [[Infanterikasernen]], deler av [[Svea artilleriregiment]] i [[De grundmurede infanteribaraquer|kasernen ved Fergeporten]], og «[[Vennehaabet]]» ble brukt som lasarett. Også i omegnen ble det innkvartert styrker, blant annet på [[Kongsten fort]] og på [[Thorsø herregård]]. Da kronprinsen flyttet videre til [[Fredrikshald]] etter ca 10 dager, overtok først major Gustaf Wolfferdt som kommandant, men ble etter kort tid avløst av oberstløytnant, baron [[Jacob Cederström]]. Fra desember 1814 overtok major [[Gustav Adolf von Kræmer]] som okkupasjonskommandant.
[[Norra skånska infanteribataljon]] ble overført til Fredrikstad som okkupasjonsstyrke, og først den 28. mars 1815 avmarsjerte bataljonen fra Fredrikstad, kommandoen ble overlevert til [[general Ohme]] og [[Nordenfjeldske regiment]] igjen kunne rykke inn i kasernen ved torvet.
[[Norra skånska infanteribataljon]] ble overført til Fredrikstad som okkupasjonsstyrke, og først den 28. mars 1815 avmarsjerte bataljonen fra Fredrikstad, kommandoen ble overlevert til [[Johan Andreas Cornelius Ohme|general Ohme]] og [[Nordenfjeldske regiment]] igjen kunne rykke inn i kasernen ved torvet.


Oppholdet i Fredrikstad var ikke særlig populært blant de svenske offiserene. ''«Regnet sönderslog ofta mina klistrade fönsterrutor. Ingen utom vaktafløsningen eller nogon gammal invalid passerade gatan och klockorna ringde nästan halfva dagen vid begrafningar. Inga promenader funnos på de elaka  vägarna eller i det alltid fortfarande elaka vädret, och jag tillstår, at  ibland de ledsammaste dagar af mitt lif kan jag räkna dem, som tilbragtes på detta ödsliga sted»'' skriver en av offiserene.
Oppholdet i Fredrikstad var ikke særlig populært blant de svenske offiserene. ''«Regnet sönderslog ofta mina klistrade fönsterrutor. Ingen utom vaktafløsningen eller nogon gammal invalid passerade gatan och klockorna ringde nästan halfva dagen vid begrafningar. Inga promenader funnos på de elaka  vägarna eller i det alltid fortfarande elaka vädret, och jag tillstår, at  ibland de ledsammaste dagar af mitt lif kan jag räkna dem, som tilbragtes på detta ödsliga sted»'' skriver en av offiserene.
Linje 49: Linje 49:


Fredrikstad festnings første kongelig utnevnte kommandant, oberstløytnant [[Johan Eberhard Speckhan]], ble utnevnt [[6. januar]] [[1662]].<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet i Fredrikstad|slaveriet]] under kommandanten. I tillegg lå alle festningens fort og fremskutte verk under festningskommandantens kommando.
Fredrikstad festnings første kongelig utnevnte kommandant, oberstløytnant [[Johan Eberhard Speckhan]], ble utnevnt [[6. januar]] [[1662]].<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet i Fredrikstad|slaveriet]] under kommandanten. I tillegg lå alle festningens fort og fremskutte verk under festningskommandantens kommando.
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Carta over Friderichstad med dens Situation saaledes som den efter - no-nb krt 00895.jpg|Kart som viser anleggene rundt 1748. {{byline|Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>


==Litteratur og referanser==  
==Litteratur og referanser==  
*[http://www.verneplaner.no/?f=fredrikstad&id=90193&a=2 Om Fredrikstad festning på verneplaner.no]
*[http://www.verneplaner.no/?f=fredrikstad&id=90193&a=2 Om Fredrikstad festning på verneplaner.no]
*[http://www.f-b.no/Byleksikon/atilaa/fbyleks.html Fredrikstad byleksikon]
*[http://ftp.edda.f-b.no/Byleksikon/atilaa/fbyleks.html#fest Fredrikstad byleksikon: «Fredrikstad festning»], besøkt 29. oktober 2011
*[http://www.nasjonalefestningsverk.no/fredrikstad/index_html Nasjonale festningsverks hjemmeside om Fredrikstad festning]
*[http://www.nasjonalefestningsverk.no/fredrikstad/index_html Nasjonale festningsverks hjemmeside om Fredrikstad festning]
*[http://www.fredrikstad.kommune.no/museet/default.asp?fid=1006 Fredrikstad Museum]
*[http://www.fredrikstad.kommune.no/museet/default.asp?fid=1006 Fredrikstad Museum]


===Referanse===
===Referanser===
<references />
<references />
==Eksterne lenker==
* {{kulturminne|116956}}


{{Fredrikstad festning}}
{{Fredrikstad festning}}
Linje 66: Linje 75:
[[Kategori:Fredrikstad festning| ]]
[[Kategori:Fredrikstad festning| ]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Østfolds historie]]
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Festningsverk]]
{{F2}}
{{F2}}
{{artikkelkoord|59.202423|N|10.950676|Ø}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer

Navigasjonsmeny