Skribenter
94 698
redigeringer
Fredrikstad kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Fredrikstad som forsvarsby
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
}} | }} | ||
{{Artikkelkoord|59|13|04|N|010|55|51|Ø}} | {{Artikkelkoord|59|13|04|N|010|55|51|Ø}} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0106 Fredrikstad komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]''' (tidligere skrevet ''Fredriksstad'', ''Friedrichstadt'') | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0106 Fredrikstad komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]''' (tidligere skrevet ''Fredriksstad'', ''Friedrichstadt'') er en by og kommune i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Østfold]]). Byen Fredrikstad ligger ved [[Glomma]]s utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, [[Borge kommune (Østfold)|Borge]], [[Glemmen kommune|Glemmen]], [[Kråkerøy kommune|Kråkerøy]], [[Onsøy kommune|Onsøy]] og [[Rolvsøy kommune|Rolvsøy]]. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som [[Kommunedeler i Fredrikstad kommune|kommunedeler]]. Den grenser i nord til [[Råde]], i øst til [[Sarpsborg]] og i sør til [[Hvaler kommune|Hvaler]].</onlyinclude> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
[[Bilde:Fredrikstad Detgrunnmuredeprovianthus02.JPG|thumb|Fra gamlebyen i Fredrikstad, det grunnmurede provianthus {{byline|Chris Nyborg}}]] | [[Bilde:Fredrikstad Detgrunnmuredeprovianthus02.JPG|thumb|Fra gamlebyen i Fredrikstad, det grunnmurede provianthus {{byline|Chris Nyborg}}]] | ||
Til tross for byens sentrele betydning som forsvarsverk, holdt folketallet seg relativt lavt. Ved inngangen til 1800-tallet bodde det kun drøyt 1600 personer i byen. Til sammenligning bodde det over 3100 personer i Moss samme år. Fredrikstad hadde også bare en beskjeden folkevekst. Selv om det hadde foregått en viss vekst på 1700-tallet, i kjølvannet av oppgangstidene i handels- og sjøfartsnæringen, hemmet festningen og det militære nærværet en større utvikling av byen. Fra å ha vært en betydelig sjøfartsby på 15- og begynnelsen av 1600-tallet, ble innbygerne mer og mer leverandører av tjenester til de militære etter festningens anleggelse i 1660-årene. Småkjøpmenn, [[ | Til tross for byens sentrele betydning som forsvarsverk, holdt folketallet seg relativt lavt. Ved inngangen til 1800-tallet bodde det kun drøyt 1600 personer i byen. Til sammenligning bodde det over 3100 personer i Moss samme år. Fredrikstad hadde også bare en beskjeden folkevekst. Selv om det hadde foregått en viss vekst på 1700-tallet, i kjølvannet av oppgangstidene i handels- og sjøfartsnæringen, hemmet festningen og det militære nærværet en større utvikling av byen. Fra å ha vært en betydelig sjøfartsby på 15- og begynnelsen av 1600-tallet, ble innbygerne mer og mer leverandører av tjenester til de militære etter festningens anleggelse i 1660-årene. Småkjøpmenn, [[høker]]e og brennevinstappere var det mange av. | ||
Etterhvert ble byens sentrum flyttet fra østsiden til vestsiden av [[Glomma]]. Bebyggelsen på vestsiden av elva hadde begynt å vokse opp allerede tidlig på 1700-tallet, og fra 1735 fikk den forstadsprivilegier, tross motstand fra byborgerne som bodde innenfor festningsvollene. Byens historiske sentrum, ''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]'', ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby. | Etterhvert ble byens sentrum flyttet fra østsiden til vestsiden av [[Glomma]]. Bebyggelsen på vestsiden av elva hadde begynt å vokse opp allerede tidlig på 1700-tallet, og fra 1735 fikk den forstadsprivilegier, tross motstand fra byborgerne som bodde innenfor festningsvollene. Byens historiske sentrum, ''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]'', ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
I [[1901]] valgte man i Fredrikstad, som i de fleste andre norske byer, inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Cissy Mathiesen]] og [[Natalia Bing]] for [[Høyre]], og [[Ingertha Johnsen]] og [[Josefine Johansen]] for [[Avholdsgruppen]]. | I [[1901]] valgte man i Fredrikstad, som i de fleste andre norske byer, inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Cissy Mathiesen]] og [[Natalia Bing]] for [[Høyre]], og [[Ingertha Johnsen]] og [[Josefine Johansen]] for [[Avholdsgruppen]]. | ||
==Fredrikstad som | ==Fredrikstad som garnisonsby== | ||
{{thumb|No-nb digibok 2008040904010 0003 1.jpg|Byvåpenet slik det ble avbilda i boka ''Fredrikstad'' fra 1914.}} | {{thumb|No-nb digibok 2008040904010 0003 1.jpg|Byvåpenet slik det ble avbilda i boka ''Fredrikstad'' fra 1914.}} | ||
{{thumb|Byvaapen 1929 - Fredrikstad.jpg|Fredrikstads byvåpen slik det så ut i 1929.}} | {{thumb|Byvaapen 1929 - Fredrikstad.jpg|Fredrikstads byvåpen slik det så ut i 1929.}} | ||