Skribenter
95 108
redigeringer
Fredrikstad kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Fredrikstad som forsvarsby
m (→Tettsteder i Fredrikstad kommune: sorterer litt geografisk) |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3004 | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| administrasjonssenter = Fredrikstad | | administrasjonssenter = [[Fredrikstad]] | ||
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | <!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt = | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
}} | }} | ||
{{Artikkelkoord|59|13|04|N|010|55|51|Ø}} | {{Artikkelkoord|59|13|04|N|010|55|51|Ø}} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0106 Fredrikstad komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''Fredrikstad''' (tidligere skrevet ''Fredriksstad'', ''Friedrichstadt'') | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0106 Fredrikstad komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]''' (tidligere skrevet ''Fredriksstad'', ''Friedrichstadt'') er en by og kommune i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Østfold]]). Byen Fredrikstad ligger ved [[Glomma]]s utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, [[Borge kommune (Østfold)|Borge]], [[Glemmen kommune|Glemmen]], [[Kråkerøy kommune|Kråkerøy]], [[Onsøy kommune|Onsøy]] og [[Rolvsøy kommune|Rolvsøy]]. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som [[Kommunedeler i Fredrikstad kommune|kommunedeler]]. Den grenser i nord til [[Råde]], i øst til [[Sarpsborg]] og i sør til [[Hvaler kommune|Hvaler]].</onlyinclude> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
[[Bilde:Frederik 2.jpg|thumb|left|200px|Kong [[Frederik II av Danmark-Norge|Frederik II]], Fredrikstads grunnlegger]] | [[Bilde:Frederik 2.jpg|thumb|left|200px|Kong [[Frederik II av Danmark-Norge|Frederik II]], Fredrikstads grunnlegger]] | ||
Fredriksstad ble grunnlagt 12. september [[1567]] av kong [[Fredrik II]] på østsiden av Glomma, hvor [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] ligger fremdeles. Grunnleggelsen av Fredrikstad kan sees som en gjenreisning av byen ''Borg'' ([[Sarpsborg]]), som ligger 15 km lenger opp i Glommas løp, og som hadde blitt brent av svenskene i forbindelse med [[Den nordiske syvårskrig]]en mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige. Navnet Fredrikstad ble tatt i bruk i [[1569]]. Byens | Fredriksstad ble grunnlagt 12. september [[1567]] av kong [[Fredrik II]] på østsiden av Glomma, hvor [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] ligger fremdeles. Grunnleggelsen av Fredrikstad kan sees som en gjenreisning av byen ''Borg'' ([[Sarpsborg]]), som ligger 15 km lenger opp i Glommas løp, og som hadde blitt brent av svenskene i forbindelse med [[Den nordiske syvårskrig]]en mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige. Navnet Fredrikstad ble tatt i bruk i [[1569]]. Byens innbyggere livnærte seg av jordbruk, handel og skipsfart og flere av borgerne deltok allerede fra slutten av 1500-tallet i den alt viktigere trelasthandelen. | ||
Det store skillet i byens historie de første hundreårene kom midt på 1600-tallet med anleggelsen av [[Fredrikstad festning]]. Byen ble med det omgjort til en festningsby med voller og vollgraver rundt den sivile bebyggelsen. Festningen ble oppført etter nederlandske forbilder og sentrale arkitekter for festningsverkene var blant andre [[Willem Coucheron]] og [[Johan Caspar de Cicignon]]. Festningen ble viktig som depot og et trygt oppmarsjsted for den norske hæren. Den tjente også en viktig rolle for flåten. Under den [[store nordiske krig]] ([[1700]]–[[1721]]) hadde [[skjærgårdsflåten]] base i Fredrikstad fra [[1709]], under under kommando av admiral [[Peter Wessel|Peter Wessel Tordenskiold]] ([[1690]]–[[1720]]). | Det store skillet i byens historie de første hundreårene kom midt på 1600-tallet med anleggelsen av [[Fredrikstad festning]]. Byen ble med det omgjort til en festningsby med voller og vollgraver rundt den sivile bebyggelsen. Festningen ble oppført etter nederlandske forbilder og sentrale arkitekter for festningsverkene var blant andre [[Willem Coucheron]] og [[Johan Caspar de Cicignon]]. Festningen ble viktig som depot og et trygt oppmarsjsted for den norske hæren. Den tjente også en viktig rolle for flåten. Under den [[store nordiske krig]] ([[1700]]–[[1721]]) hadde [[skjærgårdsflåten]] base i Fredrikstad fra [[1709]], under under kommando av admiral [[Peter Wessel|Peter Wessel Tordenskiold]] ([[1690]]–[[1720]]). | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
[[Bilde:Fredrikstad Detgrunnmuredeprovianthus02.JPG|thumb|Fra gamlebyen i Fredrikstad, det grunnmurede provianthus {{byline|Chris Nyborg}}]] | [[Bilde:Fredrikstad Detgrunnmuredeprovianthus02.JPG|thumb|Fra gamlebyen i Fredrikstad, det grunnmurede provianthus {{byline|Chris Nyborg}}]] | ||
Til tross for byens sentrele betydning som forsvarsverk, holdt folketallet seg relativt lavt. Ved inngangen til 1800-tallet bodde det kun drøyt 1600 personer i byen. Til sammenligning bodde det over 3100 personer i Moss samme år. Fredrikstad hadde også bare en beskjeden folkevekst. Selv om det hadde foregått en viss vekst på 1700-tallet, i kjølvannet av oppgangstidene i handels- og sjøfartsnæringen, hemmet festningen og det militære nærværet en større utvikling av byen. Fra å ha vært en betydelig sjøfartsby på 15- og | Til tross for byens sentrele betydning som forsvarsverk, holdt folketallet seg relativt lavt. Ved inngangen til 1800-tallet bodde det kun drøyt 1600 personer i byen. Til sammenligning bodde det over 3100 personer i Moss samme år. Fredrikstad hadde også bare en beskjeden folkevekst. Selv om det hadde foregått en viss vekst på 1700-tallet, i kjølvannet av oppgangstidene i handels- og sjøfartsnæringen, hemmet festningen og det militære nærværet en større utvikling av byen. Fra å ha vært en betydelig sjøfartsby på 15- og begynnelsen av 1600-tallet, ble innbygerne mer og mer leverandører av tjenester til de militære etter festningens anleggelse i 1660-årene. Småkjøpmenn, [[høker]]e og brennevinstappere var det mange av. | ||
Etterhvert ble byens sentrum flyttet fra østsiden til vestsiden av [[Glomma]]. Bebyggelsen på vestsiden av elva hadde begynt å vokse opp allerede tidlig på 1700-tallet, og fra 1735 fikk den forstadsprivilegier, tross motstand fra byborgerne som bodde innenfor festningsvollene. Byens historiske sentrum, ''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]'', ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby. | Etterhvert ble byens sentrum flyttet fra østsiden til vestsiden av [[Glomma]]. Bebyggelsen på vestsiden av elva hadde begynt å vokse opp allerede tidlig på 1700-tallet, og fra 1735 fikk den forstadsprivilegier, tross motstand fra byborgerne som bodde innenfor festningsvollene. Byens historiske sentrum, ''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]'', ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby. | ||
Det neste store skillet i Fredrikstads historie kom med avskaffelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i [[1860]]. Det førte til Fredrikstads kraftigste og viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets betydelige industribyer med [[sagbruksindustri]], [[teglverksindustri]] og senere skipsbyggingsindustri. Senere fikk også [[stenindustrien]], den [[mekaniske verkstedindustrien]] og kjemisk industri stor betydning for Fredrikstads. Byens folketall ble mangedoblet i løpet av 1800-tallet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene. | [[Fil:Schou, Johan Frederik - No-nb digibok 2008040904010 0020 1.jpg|thumb|200px|Ingeniørkaptein [[Johan Frederik Schou (1794–1867)|Johan Frederik Schou]], Fredrikstads første ordfører etter loven av 1837.]] | ||
Det neste store skillet i Fredrikstads historie kom med avskaffelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i [[1860]]. Det førte til Fredrikstads kraftigste og viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets betydelige industribyer med [[sagbruksindustri]], [[teglverksindustri]] og senere skipsbyggingsindustri. Senere fikk også [[stenindustrien]], den [[mekaniske verkstedindustrien]] og kjemisk industri stor betydning for Fredrikstads. Byens folketall ble mangedoblet i løpet av 1800-tallet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene. | |||
==Fredrikstad i nyere tid== | ==Fredrikstad i nyere tid== | ||
{{thumb|Fredrikstad guttehjem 1913.jpg|[[Fredrikstad Guttehjem]] ble etablert i [[1895]]|Georg Kjellerød/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1913}} | |||
Forbindelsen til havet har alltid spilt en helt sentral rolle for Fredrikstad, med dens gunstige plassering i forhold til kontinentet. Før oljealderen var Fredrikstad også en foregangsby når det gjaldt produksjon og utvikling av forbruksartikler, med en rekke fabrikker. Skipsindustri og båtproduksjon har også satt spor etter seg, med [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad mekaniske verksted]] (FMV) som et prominent eksempel. I Fredrikstad finner man også stedet der det elektriske lyset første gang ble tent i Norge (på [[Lisleby brug]] i [[1877]]). | Forbindelsen til havet har alltid spilt en helt sentral rolle for Fredrikstad, med dens gunstige plassering i forhold til kontinentet. Før oljealderen var Fredrikstad også en foregangsby når det gjaldt produksjon og utvikling av forbruksartikler, med en rekke fabrikker. Skipsindustri og båtproduksjon har også satt spor etter seg, med [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad mekaniske verksted]] (FMV) som et prominent eksempel. I Fredrikstad finner man også stedet der det elektriske lyset første gang ble tent i Norge (på [[Lisleby brug]] i [[1877]]). | ||
| Linje 43: | Linje 45: | ||
I [[1901]] valgte man i Fredrikstad, som i de fleste andre norske byer, inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Cissy Mathiesen]] og [[Natalia Bing]] for [[Høyre]], og [[Ingertha Johnsen]] og [[Josefine Johansen]] for [[Avholdsgruppen]]. | I [[1901]] valgte man i Fredrikstad, som i de fleste andre norske byer, inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Cissy Mathiesen]] og [[Natalia Bing]] for [[Høyre]], og [[Ingertha Johnsen]] og [[Josefine Johansen]] for [[Avholdsgruppen]]. | ||
==Fredrikstad som | ==Fredrikstad som garnisonsby== | ||
{{thumb|No-nb digibok 2008040904010 0003 1.jpg|Byvåpenet slik det ble avbilda i boka ''Fredrikstad'' fra 1914.}} | {{thumb|No-nb digibok 2008040904010 0003 1.jpg|Byvåpenet slik det ble avbilda i boka ''Fredrikstad'' fra 1914.}} | ||
{{thumb|Byvaapen 1929 - Fredrikstad.jpg|Fredrikstads byvåpen slik det så ut i 1929.}} | {{thumb|Byvaapen 1929 - Fredrikstad.jpg|Fredrikstads byvåpen slik det så ut i 1929.}} | ||
| Linje 56: | Linje 58: | ||
*[[Arne Svendsen]] (1884-1958), revyforfatter og skuespiller | *[[Arne Svendsen]] (1884-1958), revyforfatter og skuespiller | ||
*[[Kathrine Simonsen]] (1903-1985), skolepsykolog, speider og filatelist. | *[[Kathrine Simonsen]] (1903-1985), skolepsykolog, speider og filatelist. | ||
*[[Egil Hovland]] (1918-), komponist | *[[Egil Hovland]] (1918-2013), komponist | ||
*[[Vivi Haug]] (1936-), skuespiller. | *[[Vivi Haug]] (1936-2014), skuespiller. | ||
*[[Georg Apenes]] (1940-), direktør i [[Datatilsynet]]. | *[[Georg Apenes]] (1940-2016), direktør i [[Datatilsynet]]. | ||
*[[Ragnar Pedersen|Ragnar «Joker» Pedersen]] (1942-2007), humorist, vitsetegner og revyforfatter. | |||
*[[Egil Olsen|Egil «Drillo» Olsen]] (1942-), fotballtrener. | *[[Egil Olsen|Egil «Drillo» Olsen]] (1942-), fotballtrener. | ||
*[[Dennis Storhøi]] (1960-), skuespiller. | *[[Dennis Storhøi]] (1960-), skuespiller. | ||
==Tettsteder i Fredrikstad kommune== | ==Tettsteder i Fredrikstad kommune== | ||
| Linje 73: | Linje 75: | ||
;Øst for Glomma | ;Øst for Glomma | ||
*[[Begby]] | *[[Begby]] | ||
*[[Torp (Fredrikstad)|Torp] | *[[Torp (Fredrikstad)|Torp]] | ||
*[[Selbak]] | *[[Selbak]] | ||
*[[Årum | *[[Årum]] | ||
*[[Nabbetorp]] | *[[Nabbetorp]] | ||
*[[Skjærviken]] | *[[Skjærviken]] | ||
| Linje 91: | Linje 93: | ||
*[[Engelsviken]] | *[[Engelsviken]] | ||
*[[Gressvik]] | *[[Gressvik]] | ||
== Se også == | == Se også == | ||