Fredriksten festning: Forskjell mellom sideversjoner

Murene ble bygget ved at gråstein ble brukt til et indre og et ytre murskall (kistemur). Mellom disse ble det fylt med mindre stein og kalk. Bøndene i [[Idd og Marker fogderi|Idd og Marker]] leverte det meste av steinen, og på det meste ble det levert 1200&nash;1300 lass i året. Kalkstein til hjørner og porter ble hentet fra [[Kommersøya]] utenfor [[Holmestrand]]. I [[1664]] og [[1665]] var opptil 400 mann i arbeid på festningen, mens det i [[1667]] ikke var mer enn omkring seksti mann. I [[1671]] var den første byggeperioden over. Den indre utbyggingen var da langt fra fullført, og man anla midlertidige kanonstillinger for å få plass til tolv kobberkanonen, tolv jernkanoner og en morter. Kommandantboligen ble reist i [[1665]]. Den skulle egentlig ha vært et standsmessig hus, men Tønne Huitfeldt måtte nøye seg med en enkelt trehus.  

Mens [[Gyldenløvefeiden]] krevde ressurser i årene [[1675]]–[[1679]] ble det gjort lite på festningen. Peder Olsen Normand ledet en utbedring av [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]]. I februar [[1682]] begynte så neste byggeperiode. Stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] og feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] stod bak dette. De erstattet de midlertidige kanonstillingene med permanente, og brystvern av tre ble erstattet med nye av torv. En del fjell ble sprengt vekk for å få bedre sikt og videre skytevinkler slik at stormangrep lettere kunne stoppes. [[Overdragen på Fredriksten festning|Overdragen]] ble ferdigstilt, [[Prinsens bastion på Fredriksten|Prinsens bastion]] videreutviklet, [[Overkongen]] ombygget, man begynte med ombyggingen av [[Underkongen]], kurtinene ble utbedret, [[Dronningens bastion på Fredriksten|Dronningens bastion]] med et stort [[Dronningens kruttårn på Fredriksten|kruttårn]] og [[Prins Georgs bastion på Fredriksten|Prins Georgs bastion]] med et mindre ble reist, og det ble laget hvelvinger for bakeri og bryggerhus. Det ble også gjort mye med utenverkene: [[Stortårnet (Fredriksten)|Stortårnet]] fra 1682, [[Donjonen på Fredriksten|Donjonen]] og [[Gyldenløve fort|Gyldenløves tårn]] fra 1683, et batteri i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]] og [[De Tettauske Verker]]. I [[1701]] endte denne byggeperioden. På det tidspunkt hadde festningen hele 110 kanoner og åtte [[morter|fyrmørsere]].

I 1701 tiltrådte [[Peter Jacob Wilster|P.J. Wilster]] som sjef for [[Fortifikasjonsetaten]], mens [[Joachim Friderich von Arentzwald]] ble festningskommandant. De to var skjønt enige om at det måtte lages en plan for videre utvikling av Fredriksten. Det ble oppnevnt en kommisjon, og i [[1704]] kom et forslag om utbygginger til en kostnad av 150–000 [[riksdaler]]. Slike summer var det ikke aktuelt å bevilge, men man fikk en del midler og fra [[1705]] til [[1709]] ble en del prosjekter gjennomført. [[Enveloppen]] ble bygget ut mellom [[Østre Ravelin]] og Donjonen, og det ble oppført en ny mur innenfor [[Langelinje]]. Det var også en del mindre arbeider og en styrking av murene mot nord.

Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[Peder Colbjørnsen]]s bolig. På et tidspunkt ble huset truffet av en bombe, og kongen fikk en mindre skade i ansiktet da han ble truffet av en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da gode norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. [[Carl Gustav Delwig]], en av svenskenes dyktigste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.

Da svenskene hadde forlatt byen hadde 350 hus brent ned. Festningen var derimot nesten uten skader. Karl XII trakk seg tilbake til [[Torpum]], der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men [[8. juli]] hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – [[Peter Wessel|Tordenskiold]] hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.

{{utdypende artikkel|Beleiringen av Fredriksten 1718}}

{{utdypende artikkel|Karl XIIs død}}

I [[Enningdalen]] førte små norske styrker under [[Johan Henrik Spørck]] geriljakrig mot svenskene. De klarte å forsinke dem, men overmakten var for stor til å hindre fremrykking. De norske styrkene i Fredrikshald ble ført opp i festningen. [[1. august]] sendte svenskene en parlamentær med anmodning om overgivelse, men kommandanten nektet. Neste dag var svenskene innen skuddhold, og batteriene på festningen åpnet ild. [[3. august]] truet svenskene med å bombardere byen dersom man ikke overgav seg. Igjen nektet kommandanten. Svenskene forsøkte så å overtale borgerne til overgivelse, men heller ikke dette lyktes. Et forsøk på å få borgerne til å avlegge hyllingsed til den svenske kongen mot at de slapp bombardement ble også avvist. Dermed ble to sjalupper rodd opp i Remmenløpet og to i Sauøysundet, og det ble åpnet ild mot festningen og byen. På Fredriksten besvarte man ilden, men svakt krutt førte til at kulene ikke nådde frem. Et forsøk på å bruke større ladning førte til at en kanon sprengte. Bedre krutt ble funnet frem, og man kunne dermed nå svenskene. I byen slukket det frivillige jegerkorpset branner, mens sivile flyktet fra byen.  

Gjenreisningen ble ledet av major [[Balthazar Nicolai Garben]], og han klarte sammen med ingeniøroffiser [[Fredrik Christopher Gjedde]] å få gjennomført en omfattende fornyelse.  

* [[Halden Historiske Samlinger]]