322 339
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Fredriksten festning sett fra havnen.jpg|thumb|Fredriksten festning i Halden, sett fra havnen. {{byline|Ulf Larsen}}]] | [[Bilde:Fredriksten festning sett fra havnen.jpg|thumb|Fredriksten festning i Halden, sett fra havnen. {{byline|Ulf Larsen}}]] | ||
[[Bilde:Fredriksten festning01.jpg|thumb|Fredriksten festning {{byline|Ulf Larsen}}]] | [[Bilde:Fredriksten festning01.jpg|thumb|Fredriksten festning {{byline|Ulf Larsen}}]] | ||
<onlyinclude>'''Fredriksten''' er en [[festning]] i [[Halden]] (byen het ''Fredrikshald'' fra [[1665]] til [[1928]]). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med [[Hannibalfeiden]]. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i [[1661]] og er oppkalt etter den dansk-norske kongen [[Frederik III]] ([[1609]]-[[1670]]). Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området [[Bohuslen]] ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av [[Båhus festning]] til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning. Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] falt ved festningen den [[11. desember]] [[1718]] under den svenske beleiringen.</onlyinclude> | |||
'''Fredriksten''' er en [[festning]] i [[Halden]] (byen het ''Fredrikshald'' fra [[1665]] til [[1928]]). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med [[Hannibalfeiden]]. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i [[1661]] og er oppkalt etter den dansk-norske kongen [[Frederik III]] ([[1609]]-[[1670]]). Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området [[Bohuslen]] ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av [[Båhus festning]] til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning. Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt. Den svenske kongen [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] falt ved festningen den [[11. desember]] [[1718]] under den svenske beleiringen. | |||
Etter [[Karlstadkonvensjonen]] i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt [[Forsvarets Forvaltningsskole]] til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Det arbeides nå for å få etablert en årlig opera/ | Etter [[Karlstadkonvensjonen]] i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt [[Forsvarets Forvaltningsskole]] til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Det arbeides nå for å få etablert en årlig opera/ | ||
musikkteaterfestival på området. | musikkteaterfestival på området. | ||
==Grunnleggelsen== | |||
Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en [[bygdeborg]] der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg. | |||
De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da [[Hannibal Sehested]] så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. Høsten [[1644]] ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et [[palisadeverk]] mot sørsiden. Tidlig i [[1645]] ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et [[blokkhus]] på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten, og lå der [[Klokketårnet (Fredriksten)|Klokketårnet]] nå står. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, obertløytnant [[Bendix Creetz]]. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||