322 874
redigeringer
→Bjelkefeiden
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Bjelkefeiden== | ==Bjelkefeiden== | ||
===Første angrep=== | |||
Den neste krigen brøt raskt ut. Under [[Bjelkefeiden]] ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor [[Harald Stake]] ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. [[15. september]] slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet [[«St Peder»]] opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly. Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den [[16. september]] rykket Stake frem til Risum, der [[Overberget (Fredriksten)|Overberget]] nå ligger. Tolleren [[Mathias Bjørn]] var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra [[Smaalenske Regiment]] i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap. | Den neste krigen brøt raskt ut. Under [[Bjelkefeiden]] ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor [[Harald Stake]] ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. [[15. september]] slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet [[«St Peder»]] opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly. Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den [[16. september]] rykket Stake frem til Risum, der [[Overberget (Fredriksten)|Overberget]] nå ligger. Tolleren [[Mathias Bjørn]] var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra [[Smaalenske Regiment]] i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap. | ||
Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under [[Jørgen Bjelke]] krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med [[Tønne Huitfeldt]] og [[Pedre Olsen Nordmand]] i gang med å forsterke festningsverkene. Det ble anlagt en [[skanse]] på Sauøya, bolighus ble ombygget til en slags blokkhus og gater ble sperret med trær. | Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under [[Jørgen Bjelke]] krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med [[Tønne Huitfeldt]] og [[Pedre Olsen Nordmand]] i gang med å forsterke festningsverkene. Det ble anlagt en [[skanse]] på Sauøya, bolighus ble ombygget til en slags blokkhus og gater ble sperret med trær. | ||
===Andre angrep=== | |||
I februar [[1659]] kom Stake igjen til Halden. Han hadde nå 4000 mann, 1200 hester og artilleri. [[Skjeberg]] ble plyndret, og ni kompanier med ryttere og dragoner ble sendt for å ta Fredrikstad. På grunn av snødekkede veier måtte planen oppgis, og styrkene samlet seg i stedet på [[Berg (Halden)|Berg]]. Stake bad garnisonen i Halden om å overgi seg, men de nektet. [[4. februar]] marsjerte svenskene mot ladestedet, denne gang fra den andre siden. Svenskene ble igjen slått tilbake, ikke minst på grunn av kanonene på Creetzensten. Stake måtte forsøke å krysse isen, men åpnet seg da for kraftig norsk ildgivning. Imens hadde borgere i Halden satt fyr på sine egne hus. Svenskene måtte komme seg over en smal bro, og dette ble en ren massakre da de forreste støtte på norske soldater mens de bakerste presset på; svenskene hadde satt seg selv i en skrustikke mellom brannen og norske soldater. Mange kom seg unna, og Stake hadde planer om å angripe igjen neste dag, men måtte gi opp dette. | I februar [[1659]] kom Stake igjen til Halden. Han hadde nå 4000 mann, 1200 hester og artilleri. [[Skjeberg]] ble plyndret, og ni kompanier med ryttere og dragoner ble sendt for å ta Fredrikstad. På grunn av snødekkede veier måtte planen oppgis, og styrkene samlet seg i stedet på [[Berg (Halden)|Berg]]. Stake bad garnisonen i Halden om å overgi seg, men de nektet. [[4. februar]] marsjerte svenskene mot ladestedet, denne gang fra den andre siden. Svenskene ble igjen slått tilbake, ikke minst på grunn av kanonene på Creetzensten. Stake måtte forsøke å krysse isen, men åpnet seg da for kraftig norsk ildgivning. Imens hadde borgere i Halden satt fyr på sine egne hus. Svenskene måtte komme seg over en smal bro, og dette ble en ren massakre da de forreste støtte på norske soldater mens de bakerste presset på; svenskene hadde satt seg selv i en skrustikke mellom brannen og norske soldater. Mange kom seg unna, og Stake hadde planer om å angripe igjen neste dag, men måtte gi opp dette. | ||
Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. | ===Utvidelse av festningen=== | ||
Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhso og anlagt flere skanser og batterier. [[Braadlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den. | |||
[[Borgerskansen]] er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der [[Overdragen]] nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var [[utenverk]]er. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der [[Lynetten]] nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der [[Prins Georgs bastion (Fredriksten)|Prins Georgs bastion]] ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles [[Overberget (Fredriksten)|Overberget]]. Det var i løpet av denne sommeren at man begynte å bruke navnet Fredriksten på anlegget som helhet. | |||
===Tredje angrep=== | |||
Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar [[1660]]. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[Beleiringen av Fredriksten 1660|beleiret festningen]] i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen Normand]]. Det innledende angrepet mot utenverkene kom [[14. januar]]. Kagg rettet flere mindre angrep mot skansene på Risumberget og Pas på. De norske soldatene der måtte trekke seg tilbake. Deretter ble Rolandskansen tatt. Først ved Braadlandskansen stanset den svenske fremrykkingen. Hele fem stormangrep ble slått tilbake. Under det sjette gikk det galt på norsk side. En soldat antente ved et uhell et kruttfat, og i forvirringen som oppstod grep svenskene sjansen og klarte å ta skansen. Svenskene hadde dog kommet i en utsatt posisjon, med kanonene på Creetzensten rettet mot seg. Det ble raskt klart for svenskene at hovedfestningen måtte inntas. To kanoner ble kjørt frem og bestrøk høyden, med blokkhuset som hovedmål. Så fulgte en svensk storm, og det ble hard nærkamp. | |||
Nede i byen ledet oberst Taube et innfall. Borgerne forsøkte som forrige gang å presse dem tilbake ved å sette fyr på byen. Denne gang gikk det ikke, da vinden blåste sørover og brannen begynte å true resten av byen og broen. Dermed ble forsvarerne opptatt med å slukke brannen. Angrepet nede i byen viste seg til nordmennenes hell å ha vært en avledningsmanøver, og da dette ble oppdaget samlet Huitfeldt borgervæpningen og soldatene i ladestedet for å komme Creetzensten til unnsetning. Styrken ble ledet oppover mot festningen av [[Fredrik Otto Budde]], [[Johan Forbus]] og Peder Olsen Normand. | |||
Etter å ha slått tilbake angrepet på Creetzensten kom et norsk angrep på Braadlandskansen. Etter en muskettsalve fulgte en blodig kamp med blankvåpen, og tre timer etter at svenskene tok skansen var den igjen på norske hender. Det var i siste liten, for en svensk styrke på 400 mann som skulle avløse i skansen var like ved; hadde nordmennene måttet angripe friske styrker istedet for styrken som var utslitt og hadde mange sårede etter stormen på skansen ville den vært langt vanskeligere å ta. Det skal ha ligget 76 falne svensker i skansen. Lokale historier forteller at det var femhundre døde, men dette er nok betydelig overdrevet. Omkring hundre falne totalt ved Braadlandskansen er nok nærmere virkeligheten. | |||
Da disse innledende kampene begynte beleiringen. Ladestedet ble skåret av fra omverdenen. [[22. januar]], midt i kirketiden, begynte svenskene å skyte med seks kanoner fra skogkanten nord for Ossletten mot Rødsberget og ladestedet sør for Tista. Bestrykingen fortsatte fra forskjellige posisjoner helt til neste ettermiddag. Kagg krevde så igjen kapitulasjon. Dette ble avvist, og artilleriet åpnet ild igjen. | |||
==Kommandanter== | ==Kommandanter== | ||