322 840
redigeringer
→Unionskrisen
| Linje 124: | Linje 124: | ||
Etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen fulgte forhandlingene om vilkårene. I [[Karlstadforliket]] fra september 1905 ble det klart at grenseområdet skulle demilitariseres. Dermed var Fredrikstens skjebne beseglet. På grunn av dens historiske verdi fikk festningen stå, men skytset ble fjernet, og den var ikke lenger en aktiv festning. | Etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen fulgte forhandlingene om vilkårene. I [[Karlstadforliket]] fra september 1905 ble det klart at grenseområdet skulle demilitariseres. Dermed var Fredrikstens skjebne beseglet. På grunn av dens historiske verdi fikk festningen stå, men skytset ble fjernet, og den var ikke lenger en aktiv festning. | ||
==Andre verdenskrig== | |||
Den [[8. april]] [[1940]] gikk alarmen i Halden. 1. divisjons befalsskole var i beredskap på grunn av aktiviteten langs norskekysten og krigen i Europa, og litt etter klokken ni på kvelden kom det melding om at en tysk båt var på vei inn mot byen. Soldatene tok oppstilling foran [[Tollboden (Halden)|Tollboden]], og var klare til å åpne ild mot en eventuell invasjonsstyrke. Tollere kontrollerte båten, og det viste seg at det ikke var noen soldater ombord. | |||
I løpet av natten kom Norge under angrep. I krigsplanen var det ikke meningen at mål i Østfold skulle angripes, men von Falkenhorst bestemte seg for å ta kontroll over Østfoldbyene. Et regiment under oberstløytnant Schaller ble sendt for å gjøre dette. Fredrikstad ble tatt uten motstand den [[12. april]]. Ved [[Greåker fort]] var det den [[13. april]] kortvarig men kraftig motstand. Litt før klokken ett på ettermiddagen stod en fortropp ved Glenne, der svenskene hadde hatt et batteri i 1814. Fredriksten festning var da uten artilleri; de kanonene man hadde kunne bare brukes til saluttering. Det militære personellet hadde blitt flyttet til kampsonen i Indre Østfold. Kommandant [[Carl Johan Erichsen]] ledet 1. divisjon i kamp mot tyskerne, og den pensjonerte majoren [[Alf L. Torpp]] var igjen som fungerende kommandant, med en vaktstyrke på rundt 20 mann. | |||
Divisjonskommandoen gav ordre om at det ikke skulle heises flagg eller gjøres motstand på festningen. Da tyskernes hovedstyrke i området hadde nådd [[Sarpsborg]] ble Fredriksten evakuert. Før han gikk kuttet major Torpp linen på flaggstangen; tyskerne skulle ikke få heise hakekorsflagget helt uten videre. Klokken kvart på fire på ettermiddagen ble kommunikasjonen med generalmajor Erichsen på [[Mysen]] brutt, og klokken fire stengte Torpp kontoret. | |||
Major [[Georg Maetsche]], som ledet den tyske styrken ved Halden, var usikker på om festningen hadde noen ildkraft, og først kvart over fem kjørte de inn mot sentrum. Styrken bestod av 20-30 mann med to mitraljøser og en lett kanon. De holdt på å kjøre feil, men en overrasket haldenser pekte ut den riktige veien. Motorsyklene klarte ikke å komme opp den bratte Kirkebakken, men de fant en annen vei. Vel oppe på festningen heiste de, etter litt slit med den avkuttede flagglinen, et hvitt flagg som signal til hovedstyrken om at festningen var sikret. Fredriksten var tatt for annen gang, heller ikke denne gang med storm. | |||
Under et møte mellom byens myndigheter og major Maetsche ble det enighet om at det ikke skulle heises tysk flagg på festningen. Men den [21. april]] vaiet det tyske krigsflagget der. Maetshe forsikret at det skyldtes en misforståelse, og flagget ble fjernet. | |||
Tyskerne tok raskt i bruk festningen til å forvare norske krigsfanger. 260 offiserer og menige som hadde blitt tatt til fange i Østfold ble plassert i det gamle slaveriet. De ble løslatt etter kaitulasjonen i Sør-Norge. | |||
[[Våpenhirden]], en organisasjon underlagt [[Nasjonal Samling]], fikk i [[1942]] våpentrening på festningen. | |||
I september [[1944]] kom nye fanger. Natten til [[15. september]] ble mellom 150 og 160 motstandsmenn arrestert av tyskere med hjelp fra norske nazister. De ble satt i Øvre magasin. Familiene deres ordnet med mat til dem. I noen uker ble [[Huth]] brukt som luftegård, men da tyskerne oppdaget at det ble sendt signaler til dem fra byen tok de i bruk [[Place d'Armes]] istedet. Flere av fangene ble utsatt for grov [[tortur]]. | |||
Da freden kom i mai [[1945]] var det omkring 250 tyskere på festningen. Motstandsmennene var ikke mannsterke nok til å utfordre garnisonen, selv om krigen var slutt. De fikk derfor med seg en styrke [[Politistyrkene|polititropper]] ledet av løytnant [[Arne Ottersen]] som ankom [[10. mai]]. Dagen etter møtte de på festningen. Kommandanten major Schieritz hadde flyktet, og en kaptein fra Wehrmacht ledet garnisonen. Mange av de tyske soldatene var beruset. Forhandlignene gikk raskt unna, og det ble bestemt at overtagelsen skulle skje klokken åtte samme kveld. Det ble lagt en plan; man var ikke sikker på at tyskerne var inneforstått med at krigen var over, og det at det var mye fyll var et usikkerhetsmoment. Place d'Armes ble raskt besatt, og de omkring hundre tyskerne som var igjen forholdt seg rolige. Enkelte av dem var på det tidspunkt ravende fulle. Den tyske kommandanten signerte en formell overgivelse på en papirbit. Han ville gjerne ha med frasen «Alles in Ordnung», men Ottersen kunne ikke vite om så var tilfelle og nektet å akseptere det. Tyskerne ble sendt vekk. De fikk ta med seg våpnene, men måtte legge igjen ammunisjonen, og ble plassert i Tuneleiren ved Sarpsborg. En liten gjeng fulle tyske soldater hadde gjemt seg på Dronningens bastion og måtte jages ut. En eldre soldat gråt bittert over at han måtte forlate Norge. | |||
Den [[12. mai]] klokken tolv middag ble det norske flagget igjen heist på festningen. | |||
==Kommandanter== | ==Kommandanter== | ||