Fredriksten festning: Forskjell mellom sideversjoner

 

 

Murene ble bygget ved at gråstein ble brukt til et indre og et ytre murskall (kistemur). Mellom disse ble det fylt med mindre stein og kalk. Bøndene i [[Idd og Marker fogderi|Idd og Marker]] leverte det meste av steinen, og på det meste ble det levert 1200&nash;1300 lass i året. Kalkstein til hjørner og porter ble hentet fra [[Kommersøya]] utenfor [[Holmestrand]]. I [[1664]] og [[1665]] var opptil 400 mann i arbeid på festningen, mens det i [[1667]] ikke var mer enn omkring seksti mann. I [[1671]] var den første byggeperioden over. Den indre utbyggingen var da langt fra fullført, og man anla midlertidige kanonstillinger for å få plass til tolv kobberkanonen, tolv jernkanoner og en morter. Kommandantboligen ble reist i [[1665]]. Den skulle egentlig ha vært et standsmessig hus, men Tønne Huitfeldt måtte nøye seg med en enkelt trehus.  

Mens [[Gyldenløvefeiden]] krevde ressurser i årene [[1675]]–[[1679]] ble det gjort lite på festningen. Peder Olsen Normand ledet en utbedring av [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]]. I februar [[1682]] begynte så neste byggeperiode. Stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] og feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] stod bak dette. De erstattet de midlertidige kanonstillingene med permanente, og brystvern av tre ble erstattet med nye av torv. En del fjell ble sprengt vekk for å få bedre sikt og videre skytevinkler slik at stormangrep lettere kunne stoppes. [[Overdragen på Fredriksten festning|Overdragen]] ble ferdigstilt, [[Prinsens bastion på Fredriksten|Prinsens bastion]] videreutviklet, [[Overkongen]] ombygget, man begynte med ombyggingen av [[Underkongen]], kurtinene ble utbedret, [[Dronningens bastion på Fredriksten|Dronningens bastion]] med et stort [[Dronningens kruttårn på Fredriksten|kruttårn]] og [[Prins Georgs bastion på Fredriksten|Prins Georgs bastion]] med et mindre ble reist, og det ble laget hvelvinger for bakeri og bryggerhus. Det ble også gjort mye med utenverkene: [[Stortårnet (Fredriksten)|Stortårnet]] fra 1682, [[Donjonen på Fredriksten|Donjonen]] og [[Gyldenløve fort|Gyldenløves tårn]] fra 1683, et batteri i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]] og [[De Tettauske Verker]]. I [[1701]] endte denne byggeperioden. På det tidspunkt hadde festningen hele 110 kanoner og åtte [[morter|fyrmørsere]].

I 1701 tiltrådte [[Peter Jacob Wilster|P.J. Wilster]] som sjef for [[Fortifikasjonsetaten]], mens [[Joachim Friderich von Arentzwald]] ble festningskommandant. De to var skjønt enige om at det måtte lages en plan for videre utvikling av Fredriksten. Det ble oppnevnt en kommisjon, og i [[1704]] kom et forslag om utbygginger til en kostnad av 150–000 [[riksdaler]]. Slike summer var det ikke aktuelt å bevilge, men man fikk en del midler og fra [[1705]] til [[1709]] ble en del prosjekter gjennomført. [[Enveloppen]] ble bygget ut mellom [[Østre Ravelin]] og Donjonen, og det ble oppført en ny mur innenfor [[Langelinje]]. Det var også en del mindre arbeider og en styrking av murene mot nord.

Da svenskene hadde forlatt byen hadde 350 hus brent ned. Festningen var derimot nesten uten skader. Karl XII trakk seg tilbake til [[Torpum]], der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men [[8. juli]] hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – [[Peter Wessel|Tordenskiold]] hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.

{{utdypende artikkel|Beleiringen av Fredriksten 1718}}

{{utdypende artikkel|Karl XIIs død}}

I [[Enningdalen]] førte små norske styrker under [[Johan Henrik Spørck]] geriljakrig mot svenskene. De klarte å forsinke dem, men overmakten var for stor til å hindre fremrykking. De norske styrkene i Fredrikshald ble ført opp i festningen. [[1. august]] sendte svenskene en parlamentær med anmodning om overgivelse, men kommandanten nektet. Neste dag var svenskene innen skuddhold, og batteriene på festningen åpnet ild. [[3. august]] truet svenskene med å bombardere byen dersom man ikke overgav seg. Igjen nektet kommandanten. Svenskene forsøkte så å overtale borgerne til overgivelse, men heller ikke dette lyktes. Et forsøk på å få borgerne til å avlegge hyllingsed til den svenske kongen mot at de slapp bombardement ble også avvist. Dermed ble to sjalupper rodd opp i Remmenløpet og to i Sauøysundet, og det ble åpnet ild mot festningen og byen. På Fredriksten besvarte man ilden, men svakt krutt førte til at kulene ikke nådde frem. Et forsøk på å bruke større ladning førte til at en kanon sprengte. Bedre krutt ble funnet frem, og man kunne dermed nå svenskene. I byen slukket det frivillige jegerkorpset branner, mens sivile flyktet fra byen.  

Gjenreisningen ble ledet av major [[Balthazar Nicolai Garben]], og han klarte sammen med ingeniøroffiser [[Fredrik Christopher Gedde]] å få gjennomført en omfattende fornyelse.  

I september [[1944]] kom nye fanger. Natten til [[15. september]] ble mellom 150 og 160 motstandsmenn arrestert av tyskere med hjelp fra norske nazister. De ble satt i Øvre magasin. Familiene deres ordnet med mat til dem. I noen uker ble [[Huth]] brukt som luftegård, men da tyskerne oppdaget at det ble sendt signaler til dem fra byen tok de i bruk [[Place d'Armes]] istedet. Flere av fangene ble utsatt for grov [[tortur]].