322 339
redigeringer
Fredriksten festning: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Unionstiden
(fjerner kategorien Østfolds historie) |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fredriksten festning sett fra havnen.jpg|Fredriksten festning i Halden, sett fra havnen.|Ulf Larsen}} | |||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Fredriksten festning01.jpg|Fredriksten festning.|Ulf Larsen}} | ||
'''[[Fredriksten festning|Fredriksten]]''' er en [[festning]] i [[Halden]] (byen het ''Fredrikshald'' fra [[1665]] til [[1928]]). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med [[Hannibalfeiden]]. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i [[1661]] og er oppkalt etter den dansk-norske kongen [[Frederik III]] ([[1609]]-[[1670]]). Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området [[Bohuslen]] ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av [[Bohus festning|Båhus festning]] til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning. Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] falt ved festningen den [[11. desember]] [[1718]] under den svenske beleiringen.</onlyinclude> | |||
Etter [[Karlstadkonvensjonen]] i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt [[Forsvarets Forvaltningsskole]] til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Senere er operaene Trubaduren (2007) og Turandot (2009) satt opp på Fredriksten, og "Opera Østfold-Fredriksten festning" er etablert som en fast organisasjon. | Etter [[Karlstadkonvensjonen]] i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt [[Forsvarets Forvaltningsskole]] til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Senere er operaene Trubaduren (2007) og Turandot (2009) satt opp på Fredriksten, og "Opera Østfold-Fredriksten festning" er etablert som en fast organisasjon. | ||
==Creetzensten== | ==Creetzensten== | ||
{{thumb|Fredriksten Klokketaarnet.jpg|Det første blokkhuset lå der Klokketårnet står i dag}} | |||
Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en [[bygdeborg]] der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg. | Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en [[bygdeborg]] der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg. | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
==Fredriksten bygges== | ==Fredriksten bygges== | ||
{{thumb|Fredriksten Stortaarnet.jpg|[[Stortårnet (Fredriksten)|Stortårnet]] ble reist i 1682.}} | |||
Den [[28. juli]] 1660 utstedte [[Frederik III]] et kongebrev der det ble befalt at en festning skulle bygges i Halden, og at den skulle ha navnet Fredriksten. Byggingen startet august [[1661]] med murmester [[Fabian von Stangen|Fabian Stang]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] som byggeleder. | Den [[28. juli]] 1660 utstedte [[Frederik III]] et kongebrev der det ble befalt at en festning skulle bygges i Halden, og at den skulle ha navnet Fredriksten. Byggingen startet august [[1661]] med murmester [[Fabian von Stangen|Fabian Stang]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] som byggeleder. | ||
| Linje 72: | Linje 73: | ||
==Beleiringen i 1718== | ==Beleiringen i 1718== | ||
{{thumb|Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG|Minnesmerket over Karl XII på Fredriksten festning ble reist i 1938.|Stig Rune Pedersen|2013}} | |||
{{utdypende artikkel|Beleiringen av Fredriksten 1718}} | {{utdypende artikkel|Beleiringen av Fredriksten 1718}} | ||
{{utdypende artikkel|Karl XIIs død}} | {{utdypende artikkel|Karl XIIs død}} | ||
| Linje 82: | Linje 83: | ||
Kongens lik ble iført en hvit parykk og en hatt, og lagt under noen soldatkapper. Man fryktet at de svenske soldatene skulle miste motet fullstendig om de fikk vite at kongen var død. Men under bæringen med fra Gyldenløve mistet soldatene båren, og så hvem det var. Liket ble ført til hovedkvarteret i Tistedalen, og [[16. desember]] ble det ført videre til Sverige på en vogn. | Kongens lik ble iført en hvit parykk og en hatt, og lagt under noen soldatkapper. Man fryktet at de svenske soldatene skulle miste motet fullstendig om de fikk vite at kongen var død. Men under bæringen med fra Gyldenløve mistet soldatene båren, og så hvem det var. Liket ble ført til hovedkvarteret i Tistedalen, og [[16. desember]] ble det ført videre til Sverige på en vogn. | ||
[[Fredrik av Hessen-Kassel]], som var kongens svoger, tok kommandoen over de svenske styrkene. Krigskassen ble delt mellom generalene, og dagen etter kongens død ble beleiringen hevet og svenskene trakk seg ut av Norge. I Østfold gikk tilbaketrekkingen greit; verre var det i Midt-Norge der Armfeldts styrker kom ut for snøstorm i Tydalsfjellene. | [[Fredrik av Hessen-Kassel]], som var kongens svoger, tok kommandoen over de svenske styrkene. Krigskassen ble delt mellom generalene, og dagen etter kongens død ble beleiringen hevet og svenskene trakk seg ut av Norge. I Østfold gikk tilbaketrekkingen greit; verre var det i Midt-Norge der Armfeldts styrker kom ut for snøstorm i Tydalsfjellene. | ||
==Nye byggearbeider== | ==Nye byggearbeider== | ||
{{thumb|Fredriksten Overberget.jpg|Overberget sett fra festningen}} | |||
Etter Store nordiske krig begynte man med nye byggearbeider. Gyldenløve var ødelagt, og måtte settes i stand igjen. Det ble også bygget et takhvelv på provianhuset. I [[1721]] ble det også fastslått at man måtte reparere Overberget, Borgerskansen og Stortårnet. | Etter Store nordiske krig begynte man med nye byggearbeider. Gyldenløve var ødelagt, og måtte settes i stand igjen. Det ble også bygget et takhvelv på provianhuset. I [[1721]] ble det også fastslått at man måtte reparere Overberget, Borgerskansen og Stortårnet. | ||
| Linje 104: | Linje 105: | ||
{{utdypende artikkel|Beleiringen av Fredriksten 1814}} | {{utdypende artikkel|Beleiringen av Fredriksten 1814}} | ||
{{thumb|Halden, Fredriksten sett fra Os kirkegård (1)W.JPG|Fredriksten festning sett fra Os kirkegård.|Siri Johannessen|2010}} | |||
Ved [[Kielfreden]] ble det fastslått at Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Samtidig foregikk et arbeid for norsk selvstendighet, som [[17. mai]] resulterte i en egen norsk [[Grunnloven|grunnlov]]. Den svenske kronprinsen [[Karl III Johan|Karl Johan]] ville ikke gi opp å få kontroll over Norge, og samlet en stor styrke. Fra norsk side var det liten kampvilje, og den norske flotiljen rømte feltet da [[Hvaler]] ble besatt. På Fredriksten festning, der [[Johan Andreas Cornelius von Ohme]] var kommandant, var man derimot klare til kamp. | Ved [[Kielfreden]] ble det fastslått at Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Samtidig foregikk et arbeid for norsk selvstendighet, som [[17. mai]] resulterte i en egen norsk [[Grunnloven|grunnlov]]. Den svenske kronprinsen [[Karl III Johan|Karl Johan]] ville ikke gi opp å få kontroll over Norge, og samlet en stor styrke. Fra norsk side var det liten kampvilje, og den norske flotiljen rømte feltet da [[Hvaler]] ble besatt. På Fredriksten festning, der [[Johan Andreas Cornelius von Ohme]] var kommandant, var man derimot klare til kamp. | ||
| Linje 113: | Linje 114: | ||
[[5. august]] forsøkte svenskene nok en metode, da general Ohme fikk beskjed om at han ville bli hengt som opprører om han fortsatte forsvaret. Også dette ble avvist av nordmennene. Den svenske ildgivningen fortsatte, og [[8. august]] åpnet man ild fra åtte morterer på Sauøya. Dette hadde en fryktelig effekt på festningen, og så mange kanoner som mulig ble kjørt frem for å bringe batteriet på Sauøya til taushet. I flere timer ble de beskutt inntil skogen som dekket batteriet var borte og selve batteriet kunne utslettes. | [[5. august]] forsøkte svenskene nok en metode, da general Ohme fikk beskjed om at han ville bli hengt som opprører om han fortsatte forsvaret. Også dette ble avvist av nordmennene. Den svenske ildgivningen fortsatte, og [[8. august]] åpnet man ild fra åtte morterer på Sauøya. Dette hadde en fryktelig effekt på festningen, og så mange kanoner som mulig ble kjørt frem for å bringe batteriet på Sauøya til taushet. I flere timer ble de beskutt inntil skogen som dekket batteriet var borte og selve batteriet kunne utslettes. | ||
{{thumb|Fredriksten nordre kurtine.jpg|Prins Christians bastion og Nordre kurtine. Et kruttlager eksploderte på bastionen 13. august 1814.}} | |||
Den verste dagen under beleiringen var [[13. august]], da et nytt svensk batteri i Rød-Glenne-området åpnet ild sammen med andre batteriet. Festningen besvarte med ild fra syv batterier. Et kruttlager eksploderte på Prins Christians bastion; bare en ble drept men mange ble såret og hele klippen ristet. Mange av de svenske kulene nådde ikke frem, og falt ned i byen. Tre bomber traff kirken, og en av dem gikk rett gjennom orgelet. Natten til [[15. august]] rykket svenske oppklaringsstyrker frem mot festningen fra Iddesiden, men forsvarerne så dem og slo tilbake forsøket. Bombardementet fortsatte gjennom dagen, inntil man på kvelden hørte svenske hurrarop. Royal Suédois hadde kommet frem, og skulle brukes til storming av festningen. Nordmennene venter et voldsomt angrep, men halv tolv på kvelden kom i stedet en svensk parlamentær. Det viste seg å være baron Stjernkrona og kammerherre Brock som hadde kommet, og de brakte med seg bud om [[Mossekonvensjonen]] – krigen var over. | Den verste dagen under beleiringen var [[13. august]], da et nytt svensk batteri i Rød-Glenne-området åpnet ild sammen med andre batteriet. Festningen besvarte med ild fra syv batterier. Et kruttlager eksploderte på Prins Christians bastion; bare en ble drept men mange ble såret og hele klippen ristet. Mange av de svenske kulene nådde ikke frem, og falt ned i byen. Tre bomber traff kirken, og en av dem gikk rett gjennom orgelet. Natten til [[15. august]] rykket svenske oppklaringsstyrker frem mot festningen fra Iddesiden, men forsvarerne så dem og slo tilbake forsøket. Bombardementet fortsatte gjennom dagen, inntil man på kvelden hørte svenske hurrarop. Royal Suédois hadde kommet frem, og skulle brukes til storming av festningen. Nordmennene venter et voldsomt angrep, men halv tolv på kvelden kom i stedet en svensk parlamentær. Det viste seg å være baron Stjernkrona og kammerherre Brock som hadde kommet, og de brakte med seg bud om [[Mossekonvensjonen]] – krigen var over. | ||
| Linje 119: | Linje 120: | ||
==Unionstiden== | ==Unionstiden== | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-116.jpg|Festningen omkring 1868. Fra ''Nordiska taflor''.}} | |||
I unionstiden falt mye av berettigelsen for et stort festningsanlegg i Halden bort. Allerede i [[1815]] ble det foreslått å legge den ned. Som en anerkjennelse av den historiske betydningen skulle anlegget allikevel holdes i stand. Men festningen ble beholdt. | I unionstiden falt mye av berettigelsen for et stort festningsanlegg i Halden bort. Allerede i [[1815]] ble det foreslått å legge den ned. Som en anerkjennelse av den historiske betydningen skulle anlegget allikevel holdes i stand. Men festningen ble beholdt. | ||
Den [[18. juni]] [[1826]] brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning [[Josefine av | Den [[18. juni]] [[1826]] brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning [[Josefine av Leuchtenberg|Josefines]] førstefødte, og man antar at det var en forladning fra en av kanonene som satte fyr på et hus på Nordsiden. Det meste av byen ble flammenes rov. Samtidig som man planla gjenoppbyggingen av byen ble det også sett på muligheter for å utvide festningen. Men det eneste man fikk penger til var å sette festningen i stand igjen; også den hadde blitt rammet av brannen. | ||
Gjenreisningen ble ledet av major [[Balthazar Nicolai Garben]], og han klarte sammen med ingeniøroffiser [[Fredrik Christopher Gjedde]] å få gjennomført en omfattende fornyelse. | Gjenreisningen ble ledet av major [[Balthazar Nicolai Garben]], og han klarte sammen med ingeniøroffiser [[Fredrik Christopher Gjedde]] å få gjennomført en omfattende fornyelse. | ||
| Linje 130: | Linje 131: | ||
==Unionskrisen== | ==Unionskrisen== | ||
{{thumb|Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|Halden med festningen omkring 1890.|Axel Lindahl}} | |||
I [[1890-årene]] kom unionskrisen. Man begynte å bygge forsvarsverker langs grensen mot Sverige, og Fredriksten ble opprustet. [[Georg Stang]] sørget for å få på plass fire hurtigskytende 12 cm tårnkanoner på Prins Christians bastion, Overdragen, Gyldenløve og Overberget. Det ble også satt ut fire 12 cm haubitser, og andre deler av festningen ble restaurert. Disse arbeidene ble utført [[1901]]–[[1903]]. | I [[1890-årene]] kom unionskrisen. Man begynte å bygge forsvarsverker langs grensen mot Sverige, og Fredriksten ble opprustet. [[Georg Stang]] sørget for å få på plass fire hurtigskytende 12 cm tårnkanoner på Prins Christians bastion, Overdragen, Gyldenløve og Overberget. Det ble også satt ut fire 12 cm haubitser, og andre deler av festningen ble restaurert. Disse arbeidene ble utført [[1901]]–[[1903]]. | ||
| Linje 170: | Linje 171: | ||
* Jacobsen, Frank Kiel, ''Fredriksten - Festning med ærerik historie'', Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82 02 11688 0 | * Jacobsen, Frank Kiel, ''Fredriksten - Festning med ærerik historie'', Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82 02 11688 0 | ||
*Munthe, C. O., '' | *Munthe, C. O., ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604038 Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720]'', 1906 | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [http://www. | * [http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Fredriksten-festning/ Nasjonale festningsverk om Fredriksten festning] | ||
* {{kulturminne|122685}} | |||
* [http://www.deltakfestival.no/index_2.html Nettutstilling om Fredriksten festning. Laget i forbindelse med Delta Fredriksten festivalen] | * [http://www.deltakfestival.no/index_2.html Nettutstilling om Fredriksten festning. Laget i forbindelse med Delta Fredriksten festivalen] | ||
* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2 Verneplan for Fredriksten festning] | |||
{{Grensebefestningene}} | {{Grensebefestningene}} | ||
| Linje 186: | Linje 189: | ||
[[Kategori:Grensebefestningene]] | [[Kategori:Grensebefestningene]] | ||
[[Kategori:Tusenårssteder]] | [[Kategori:Tusenårssteder]] | ||
{{artikkelkoord|59.11957|N|11.39677|Ø}} | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||