322 662
redigeringer
Fredriksten festning: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Unionstiden
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fredriksten festning sett fra havnen.jpg|Fredriksten festning i Halden, sett fra havnen.|Ulf Larsen}} | {{thumb|Fredriksten festning sett fra havnen.jpg|Fredriksten festning i Halden, sett fra havnen.|Ulf Larsen}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Fredriksten festning01.jpg|Fredriksten festning.|Ulf Larsen}} | <onlyinclude>{{thumb|Fredriksten festning01.jpg|Fredriksten festning.|Ulf Larsen}} | ||
'''[[Fredriksten festning|Fredriksten]]''' er en [[festning]] i [[Halden]] (byen het ''Fredrikshald'' fra [[1665]] til [[1928]]). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med [[Hannibalfeiden]]. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i [[1661]] og er oppkalt etter den dansk-norske kongen [[Frederik III]] ([[1609]]-[[1670]]). Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området [[Bohuslen]] ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av [[Bohus festning|Båhus festning]] til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning. Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] falt ved festningen den [[11. desember]] [[1718]] under den svenske beleiringen.</onlyinclude> | |||
Etter [[Karlstadkonvensjonen]] i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt [[Forsvarets Forvaltningsskole]] til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Senere er operaene Trubaduren (2007) og Turandot (2009) satt opp på Fredriksten, og "Opera Østfold-Fredriksten festning" er etablert som en fast organisasjon. | Etter [[Karlstadkonvensjonen]] i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt [[Forsvarets Forvaltningsskole]] til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Senere er operaene Trubaduren (2007) og Turandot (2009) satt opp på Fredriksten, og "Opera Østfold-Fredriksten festning" er etablert som en fast organisasjon. | ||
| Linje 114: | Linje 114: | ||
[[5. august]] forsøkte svenskene nok en metode, da general Ohme fikk beskjed om at han ville bli hengt som opprører om han fortsatte forsvaret. Også dette ble avvist av nordmennene. Den svenske ildgivningen fortsatte, og [[8. august]] åpnet man ild fra åtte morterer på Sauøya. Dette hadde en fryktelig effekt på festningen, og så mange kanoner som mulig ble kjørt frem for å bringe batteriet på Sauøya til taushet. I flere timer ble de beskutt inntil skogen som dekket batteriet var borte og selve batteriet kunne utslettes. | [[5. august]] forsøkte svenskene nok en metode, da general Ohme fikk beskjed om at han ville bli hengt som opprører om han fortsatte forsvaret. Også dette ble avvist av nordmennene. Den svenske ildgivningen fortsatte, og [[8. august]] åpnet man ild fra åtte morterer på Sauøya. Dette hadde en fryktelig effekt på festningen, og så mange kanoner som mulig ble kjørt frem for å bringe batteriet på Sauøya til taushet. I flere timer ble de beskutt inntil skogen som dekket batteriet var borte og selve batteriet kunne utslettes. | ||
{{thumb|Fredriksten nordre kurtine.jpg|Prins Christians bastion og Nordre kurtine. Et kruttlager eksploderte på bastionen 13. august 1814.}} | |||
Den verste dagen under beleiringen var [[13. august]], da et nytt svensk batteri i Rød-Glenne-området åpnet ild sammen med andre batteriet. Festningen besvarte med ild fra syv batterier. Et kruttlager eksploderte på Prins Christians bastion; bare en ble drept men mange ble såret og hele klippen ristet. Mange av de svenske kulene nådde ikke frem, og falt ned i byen. Tre bomber traff kirken, og en av dem gikk rett gjennom orgelet. Natten til [[15. august]] rykket svenske oppklaringsstyrker frem mot festningen fra Iddesiden, men forsvarerne så dem og slo tilbake forsøket. Bombardementet fortsatte gjennom dagen, inntil man på kvelden hørte svenske hurrarop. Royal Suédois hadde kommet frem, og skulle brukes til storming av festningen. Nordmennene venter et voldsomt angrep, men halv tolv på kvelden kom i stedet en svensk parlamentær. Det viste seg å være baron Stjernkrona og kammerherre Brock som hadde kommet, og de brakte med seg bud om [[Mossekonvensjonen]] – krigen var over. | Den verste dagen under beleiringen var [[13. august]], da et nytt svensk batteri i Rød-Glenne-området åpnet ild sammen med andre batteriet. Festningen besvarte med ild fra syv batterier. Et kruttlager eksploderte på Prins Christians bastion; bare en ble drept men mange ble såret og hele klippen ristet. Mange av de svenske kulene nådde ikke frem, og falt ned i byen. Tre bomber traff kirken, og en av dem gikk rett gjennom orgelet. Natten til [[15. august]] rykket svenske oppklaringsstyrker frem mot festningen fra Iddesiden, men forsvarerne så dem og slo tilbake forsøket. Bombardementet fortsatte gjennom dagen, inntil man på kvelden hørte svenske hurrarop. Royal Suédois hadde kommet frem, og skulle brukes til storming av festningen. Nordmennene venter et voldsomt angrep, men halv tolv på kvelden kom i stedet en svensk parlamentær. Det viste seg å være baron Stjernkrona og kammerherre Brock som hadde kommet, og de brakte med seg bud om [[Mossekonvensjonen]] – krigen var over. | ||
| Linje 120: | Linje 120: | ||
==Unionstiden== | ==Unionstiden== | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-116.jpg|Festningen omkring 1868. Fra ''Nordiska taflor''.}} | |||
I unionstiden falt mye av berettigelsen for et stort festningsanlegg i Halden bort. Allerede i [[1815]] ble det foreslått å legge den ned. Som en anerkjennelse av den historiske betydningen skulle anlegget allikevel holdes i stand. Men festningen ble beholdt. | I unionstiden falt mye av berettigelsen for et stort festningsanlegg i Halden bort. Allerede i [[1815]] ble det foreslått å legge den ned. Som en anerkjennelse av den historiske betydningen skulle anlegget allikevel holdes i stand. Men festningen ble beholdt. | ||
| Linje 189: | Linje 189: | ||
[[Kategori:Grensebefestningene]] | [[Kategori:Grensebefestningene]] | ||
[[Kategori:Tusenårssteder]] | [[Kategori:Tusenårssteder]] | ||
{{artikkelkoord|59.11957|N|11.39677|Ø}} | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||