Skribenter
1 084
redigeringer
→Fredriksten bygges
| Linje 44: | Linje 44: | ||
Den [[28. juli]] 1660 utstedte [[Frederik III]] et kongebrev der det ble befalt at en festning skulle bygges i Halden, og at den skulle ha navnet Fredriksten. Byggingen startet august [[1661]] med murmester [[Fabian von Stangen|Fabian Stang]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] som byggeleder. | Den [[28. juli]] 1660 utstedte [[Frederik III]] et kongebrev der det ble befalt at en festning skulle bygges i Halden, og at den skulle ha navnet Fredriksten. Byggingen startet august [[1661]] med murmester [[Fabian von Stangen|Fabian Stang]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] som byggeleder. | ||
Festningen ble tegnet av [[Willem Coucheron]]. Frontene på den nye festningen skulle ligge mer eller mindre parallelt på to bergrygger, slik at det ble dannet en beskyttet borggård mellom dem. I øst og vest skulle man stenge av med [[ringmur|kurtiner]]. I vest måtte den legges lenger ned i skråningen enn man hadde planlagt, fordi man da fikk en brønn innenfor muren. [[Citadell]]et fikk en femkantet plan med fem [[bastioner]] slik det skulle, men tilpasningene til det vanskelige terrenget førte til at den avviker noe fra den opprinnelige planen. | Festningen ble tegnet av [[Willem Coucheron]]. Frontene på den nye festningen skulle ligge mer eller mindre parallelt på to bergrygger, slik at det ble dannet en beskyttet borggård mellom dem. I øst og vest skulle man stenge av med [[ringmur|kurtiner]]. I vest måtte den legges lenger ned i skråningen enn man hadde planlagt, fordi man da fikk en brønn innenfor muren. [[Citadell]]et fikk en femkantet plan med fem [[Bastion|bastioner]] slik det skulle, men tilpasningene til det vanskelige terrenget førte til at den avviker noe fra den opprinnelige planen. | ||
Murene ble bygget ved at gråstein ble brukt til et indre og et ytre murskall (kistemur). Mellom disse ble det fylt med mindre stein og kalk. Bøndene i [[Idd og Marker fogderi|Idd og Marker]] leverte det meste av steinen, og på det meste ble det levert 1200&nash;1300 lass i året. Kalkstein til hjørner og porter ble hentet fra [[Kommersøya]] utenfor [[Holmestrand]]. I [[1664]] og [[1665]] var opptil 400 mann i arbeid på festningen, mens det i [[1667]] ikke var mer enn omkring seksti mann. I [[1671]] var den første byggeperioden over. Den indre utbyggingen var da langt fra fullført, og man anla midlertidige kanonstillinger for å få plass til tolv kobberkanonen, tolv jernkanoner og en morter. Kommandantboligen ble reist i [[1665]]. Den skulle egentlig ha vært et standsmessig hus, men Tønne Huitfeldt måtte nøye seg med en enkelt trehus. | Murene ble bygget ved at gråstein ble brukt til et indre og et ytre murskall (kistemur). Mellom disse ble det fylt med mindre stein og kalk. Bøndene i [[Idd og Marker fogderi|Idd og Marker]] leverte det meste av steinen, og på det meste ble det levert 1200&nash;1300 lass i året. Kalkstein til hjørner og porter ble hentet fra [[Kommersøya]] utenfor [[Holmestrand]]. I [[1664]] og [[1665]] var opptil 400 mann i arbeid på festningen, mens det i [[1667]] ikke var mer enn omkring seksti mann. I [[1671]] var den første byggeperioden over. Den indre utbyggingen var da langt fra fullført, og man anla midlertidige kanonstillinger for å få plass til tolv kobberkanonen, tolv jernkanoner og en morter. Kommandantboligen ble reist i [[1665]]. Den skulle egentlig ha vært et standsmessig hus, men Tønne Huitfeldt måtte nøye seg med en enkelt trehus. | ||