Skribenter
94 693
redigeringer
Fredriksten festning: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Tredje angrep
m (→Creetzensten) |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
===Utvidelse av festningen=== | ===Utvidelse av festningen=== | ||
Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt | Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved [[Gammelporten (Halden)|Gammelporten]] ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. [[Brådlandskansen]] og [[Rolandskansen]] ble også bygget, og det ble reist en [[ringmur|kurtine]] mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt [[Christianopel]] etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den. | ||
[[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]] er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der [[Overdragen]] nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var [[utenverk]]er. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der [[Lunette|Lynetten]] nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der [[Prins Georgs bastion (Fredriksten)|Prins Georgs bastion]] ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles [[Overberget fort|Overberget]]. | [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]] er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der [[Overdragen]] nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var [[utenverk]]er. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der [[Lunette|Lynetten]] nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der [[Prins Georgs bastion (Fredriksten)|Prins Georgs bastion]] ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles [[Overberget fort|Overberget]]. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar [[1660]]. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[Beleiringen av Halden 1660|beleiret festningen]] i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen Nordmand]]. Det innledende angrepet mot utenverkene kom [[14. januar]]. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. Etter at kampene hadde rast noen timer begynte beleiringen. | Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar [[1660]]. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[Beleiringen av Halden 1660|beleiret festningen]] i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen Nordmand]]. Det innledende angrepet mot utenverkene kom [[14. januar]]. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. Etter at kampene hadde rast noen timer begynte beleiringen. | ||
Byen og festningen ble i lang tid utsatt for kraftig artilleriild. Omkring 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller ramte ladestedet i løpet av tiden beleiringen varte. De norske tapene av liv var små, men de økonomiske tapene var betydelig, ikke minst fordi svenskene brant en rekke gårder og alle sagene i Tistedalen da de trakk seg tilbake. Beleiringen endte den [[21. februar]], da Kagg bestemte seg for å trekke styrkene tilbake før isen på [[Iddefjorden]] ble usikker. På vei mot fjorden mottok han bud om at kong Karl X Gustav var død, noe som medførte at krigen endte. | Byen og festningen ble i lang tid utsatt for kraftig artilleriild. Omkring 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller ramte ladestedet i løpet av tiden beleiringen varte. De norske tapene av liv var små, men de økonomiske tapene var betydelig, ikke minst fordi svenskene brant en rekke gårder og alle sagene i [[Tistedalen]] da de trakk seg tilbake. Beleiringen endte den [[21. februar]], da Kagg bestemte seg for å trekke styrkene tilbake før isen på [[Iddefjorden]] ble usikker. På vei mot fjorden mottok han bud om at kong Karl X Gustav var død, noe som medførte at krigen endte. | ||
==Fredriksten bygges== | ==Fredriksten bygges== | ||