Fredriksten festning: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 34: Linje 34:
===Tredje angrep===
===Tredje angrep===


Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar [[1660]]. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[Beleiringen av Fredriksten 1660|beleiret festningen]] i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen Normand]]. Det innledende angrepet mot utenverkene kom [[14. januar]]. Kagg rettet flere mindre angrep mot skansene på Risumberget og Pas på. De norske soldatene der måtte trekke seg tilbake. Deretter ble Rolandskansen tatt. Først ved Braadlandskansen stanset den svenske fremrykkingen. Hele fem stormangrep ble slått tilbake. Under det sjette gikk det galt på norsk side. En soldat antente ved et uhell et kruttfat, og i forvirringen som oppstod grep svenskene sjansen og klarte å ta skansen. Svenskene hadde dog kommet i en utsatt posisjon, med kanonene på Creetzensten rettet mot seg. Det ble raskt klart for svenskene at hovedfestningen måtte inntas. To kanoner ble kjørt frem og bestrøk høyden, med blokkhuset som hovedmål. Så fulgte en svensk storm, og det ble hard nærkamp.
{{utdypende artikkel|Beleiringen av Halden 1660}}


Nede i byen ledet oberst Taube et innfall. Borgerne forsøkte som forrige gang å presse dem tilbake ved å sette fyr på byen. Denne gang gikk det ikke, da vinden blåste sørover og brannen begynte å true resten av byen og broen. Dermed ble forsvarerne opptatt med å slukke brannen. Angrepet nede i byen viste seg til nordmennenes hell å ha vært en avledningsmanøver, og da dette ble oppdaget samlet Huitfeldt borgervæpningen og soldatene i ladestedet for å komme Creetzensten til unnsetning. Styrken ble ledet oppover mot festningen av [[Fredrik Otto Budde]], [[Johan Forbus]] og Peder Olsen Normand.  
Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar [[1660]]. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[Beleiringen av Halden 1660|beleiret festningen]] i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen Normand]]. Det innledende angrepet mot utenverkene kom [[14. januar]]. Kagg rettet flere mindre angrep mot skansene på Risumberget og Pas på.
 
Etter å ha slått tilbake angrepet på Creetzensten kom et norsk angrep på Braadlandskansen. Etter en muskettsalve fulgte en blodig kamp med blankvåpen, og tre timer etter at svenskene tok skansen var den igjen på norske hender. Det var i siste liten, for en svensk styrke på 400 mann som skulle avløse i skansen var like ved; hadde nordmennene måttet angripe friske styrker istedet for styrken som var utslitt og hadde mange sårede etter stormen på skansen ville den vært langt vanskeligere å ta. Det skal ha ligget 76 falne svensker i skansen. Lokale historier forteller at det var femhundre døde, men dette er nok betydelig overdrevet. Omkring hundre falne totalt ved Braadlandskansen er nok nærmere virkeligheten.
 
Da disse innledende kampene begynte beleiringen. Ladestedet ble skåret av fra omverdenen. [[22. januar]], midt i kirketiden, begynte svenskene å skyte med seks kanoner fra skogkanten nord for Ossletten mot Rødsberget og ladestedet sør for Tista. Bestrykingen fortsatte fra forskjellige posisjoner helt til neste ettermiddag. Kagg krevde så igjen kapitulasjon. Dette ble avvist, og artilleriet åpnet ild igjen.


==Kommandanter==
==Kommandanter==
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fredriksten_festning»