Freiasalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fabrikken hadde opprinnelig tre kantiner, en for kvinnelige arbeidere, en for mannlige arbeidere og en for funksjonærer. Fabrikkens eier og direktør, [[Johan Throne Holst (1868 - 1946)|Johan Throne Holst]] ønsket en felles spisesal for hele bedriften og denne skulle utsmykkes med kunst. De tolv maleriene bedriften i 1921-1922 hadde kjøpt av [[Edvard Munch]] til de kvinnelige arbeiderne spisesal ble derfor flyttet til den nye salen.

Salen med interør ble fredet 19. august 2015 av [[Riksantikvaren]] for å bevare anleggets arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Det skal gi «et helhetlig uttrykk for grunnleggeren, Johan Johan Throne Holsts program om å gi arbeiderne positive kunstneriske impulser slik det kommer til uttrykk i bygningenes og parkens arkitektur og utsmykning. I dette inngår bevaring av: Spisesalens interiør med Edvard Munchs monumentalutsmykning. Freiaparken med murer, hageanlegg, hagepaviljong og kunstnerisk utsmykning som en del av det helhetlige anlegget. Formålet med fredningen etter §19 er å bevare virkningen av anlegget i gatemiljøet.» Denne fredningen sikrer også at Freias eiere ikke kan selge ut Munchs bilder, som har en anslått verdi på rundt kr 300 millioner.