323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Nordmenn i legionen== | ==Nordmenn i legionen== | ||
Helt siden 1860-åra har nordmenn latt seg lokke til tjeneste i legionen. At legionen i det hele tatt eksisterte ble raskt kjent her i landet. Den 31. mars 1831, et par uker etter opprettelsen, skrev ''[[Den Norske Rigstidende]]'' at franske ''Le Moniteur'' den 16. mars hadde publisert loven om Fremmedlegionen.<ref>«Utenlandske Efterretninger : Den 16de Marts» i ''Den Norske Rigstidende'' 1831-03-31. {{ | Helt siden 1860-åra har nordmenn latt seg lokke til tjeneste i legionen. At legionen i det hele tatt eksisterte ble raskt kjent her i landet. Den 31. mars 1831, et par uker etter opprettelsen, skrev ''[[Den Norske Rigstidende]]'' at franske ''Le Moniteur'' den 16. mars hadde publisert loven om Fremmedlegionen.<ref>«Utenlandske Efterretninger : Den 16de Marts» i ''Den Norske Rigstidende'' 1831-03-31. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18310331_0_26_1}}.</ref> | ||
Selv om det i utgangspunktet er strenge begrensninger på nordmenns adgang til å la seg verve i fremmed tjeneste, har ingen blitt straffeforfulgt for tjeneste i legionen, og flere har gjort karriere i det norske Forsvaret etter endt tjenestetid i legionen. Dette skyldes Norges gode forhold til Frankrike, og spesielt har det vært tydelig etter andre verdenskrig da legionen deltok i forsvaret av Norge ved Narvik. Årsakene til at nordmenn har gått inn har variert. I svært mange tilfeller er det eventyrlyst som lå bak. Andre gikk inn fordi de følte seg tvunget, ettersom det å la seg verve var en måte å slippe unna straffeforfølgelse i Frankrike på. Det ser også ut til at noen lot seg verve for å unngå straffeforfølgelse i Norge. Legionen har gjennom hele sin historie hatt et rykte for å være et oppsamlingssted for forbrytere som vil skape seg en ny identitet; dette var nok i perioder også riktig, men i nyere tid gjøres det bakgrunnssjekk på alle søkere. | Selv om det i utgangspunktet er strenge begrensninger på nordmenns adgang til å la seg verve i fremmed tjeneste, har ingen blitt straffeforfulgt for tjeneste i legionen, og flere har gjort karriere i det norske Forsvaret etter endt tjenestetid i legionen. Dette skyldes Norges gode forhold til Frankrike, og spesielt har det vært tydelig etter andre verdenskrig da legionen deltok i forsvaret av Norge ved Narvik. Årsakene til at nordmenn har gått inn har variert. I svært mange tilfeller er det eventyrlyst som lå bak. Andre gikk inn fordi de følte seg tvunget, ettersom det å la seg verve var en måte å slippe unna straffeforfølgelse i Frankrike på. Det ser også ut til at noen lot seg verve for å unngå straffeforfølgelse i Norge. Legionen har gjennom hele sin historie hatt et rykte for å være et oppsamlingssted for forbrytere som vil skape seg en ny identitet; dette var nok i perioder også riktig, men i nyere tid gjøres det bakgrunnssjekk på alle søkere. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Fremmedlegionen deltok i [[Krimkrigen]] med fire bataljoner. Den var blant annet med på beleiringa av Sevastopol. I denne krigen dukker den første nordmannen opp: | Fremmedlegionen deltok i [[Krimkrigen]] med fire bataljoner. Den var blant annet med på beleiringa av Sevastopol. I denne krigen dukker den første nordmannen opp: | ||
* [[Arthur Petersen (1831–1877)|Arthur Petersen]] (1831–1877). Sønn av statsråd [[Hans Christian Petersen]]. | * [[Arthur Petersen (1831–1877)|Arthur Petersen]] (1831–1877). Sønn av statsråd [[Hans Christian Petersen]]. | ||
* [ | * [[G.T. Giertsen (d. 1897)|G.T. Giertsen]] (d. 1897) nevnes i 1855 som en av flere som reiste for å slutte seg til Fremmedlegionen.<ref>Notis i ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger''. 1855-11-03. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18551103_88_132_1}}.</ref> Han ble plassert i et husarregiment som løytnant, og det er usikkert om han var i tjeneste hos Fremmedlegionen. Ved hans død ble det meldt at han hadde deltatt i Krimkrigen.<ref>Notis i ''Nu''. Utg. And. Mehlum. 1897. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030783288_001}}.</ref> | ||
==Italia 1859== | ==Italia 1859== | ||
| Linje 102: | Linje 102: | ||
* [[Sigurd Gotaas (1863–1915)|Sigurd Gotaas]] (1863–1915), fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Hadde tidligere vært i Indokina, lot seg verve på nytt etter krigsutbruddet. Drept av granatnedslag vest for Navarin under slaget om Champagne 9. oktober 1915, 53 år gammel. | * [[Sigurd Gotaas (1863–1915)|Sigurd Gotaas]] (1863–1915), fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Hadde tidligere vært i Indokina, lot seg verve på nytt etter krigsutbruddet. Drept av granatnedslag vest for Navarin under slaget om Champagne 9. oktober 1915, 53 år gammel. | ||
* Hansen, fornavn ukjent. Dimittert juni 1918, mønstra på norsk skip i Marseille. Drept ved torpedering. | * Hansen, fornavn ukjent. Dimittert juni 1918, mønstra på norsk skip i Marseille. Drept ved torpedering. | ||
* [[Wilhelm Heinemann (d. 1972)|Wilhelm Heinemann]] (d. 1972). Avtjente verneplikt i [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]. Jobba for norsk trelasthandler i Paris, og lot seg verve før krigsutbruddet, 21. mai 1914. [[Korporal]] september 1914, senere [[fenrik]]. Såra flere ganger på Vestfronten. deretter overført til Salonikafronten. Tilbake til Vestfronten, deltok i slaget ved Marne. Nevnt flere ganger i dagsmeldinger for sitt mot. Dekorert, bl.a. Æreslegionen. Døde 1972 i [[Oslo]], gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. | * [[Wilhelm Heinemann (d. 1972)|Wilhelm Heinemann]] (d. 1972). Avtjente verneplikt i [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]. Jobba for norsk trelasthandler i Paris, og lot seg verve før krigsutbruddet, 21. mai 1914. [[Korporal]] september 1914, senere [[fenrik]]. Såra flere ganger på Vestfronten. deretter overført til Salonikafronten. Tilbake til Vestfronten, deltok i slaget ved Marne. Nevnt flere ganger i dagsmeldinger for sitt mot. Dekorert, bl.a. [[Æreslegionen]]. Døde 1972 i [[Oslo]], gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. | ||
* [[Julius Johannesen (f. 1898)|Julius Johannesen]] (f. 1898), fyrbøter fra [[Oslo|Kristiania]]. Akterutseilt i Rouen i 1917, og arrestert pga. manglende papirer. Lot seg verve for å slippe straffesak for dette. Såra i Alsace. Deltok ved Somme april 1918. Tatt til fange ved Soissons 10. mai 1918, løslatt fra krigsfangenskap januar 1919. | * [[Julius Johannesen (f. 1898)|Julius Johannesen]] (f. 1898), fyrbøter fra [[Oslo|Kristiania]]. Akterutseilt i Rouen i 1917, og arrestert pga. manglende papirer. Lot seg verve for å slippe straffesak for dette. Såra i Alsace. Deltok ved Somme april 1918. Tatt til fange ved Soissons 10. mai 1918, løslatt fra krigsfangenskap januar 1919. | ||
* [[Oscar Leopold Johannesen]]. Lot seg verve ved krigsutbruddet. Såra ved Neuve-Chapelle, deretter dimittert. Fikk senere en kriminell løpebane i [[Danmark]]. | * [[Oscar Leopold Johannesen]]. Lot seg verve ved krigsutbruddet. Såra ved Neuve-Chapelle, deretter dimittert. Fikk senere en kriminell løpebane i [[Danmark]]. | ||
| Linje 109: | Linje 109: | ||
* [[Johannes Lund (fremmedlegionær)|Johannes Lund]], fra [[Bergen]]. I 2RE, deltok blant annet i slaget om Champagne. | * [[Johannes Lund (fremmedlegionær)|Johannes Lund]], fra [[Bergen]]. I 2RE, deltok blant annet i slaget om Champagne. | ||
* [[Otto Myhrvold]]. Fortsatte etter krigen, ble i 1919 overført til Afrika. | * [[Otto Myhrvold]]. Fortsatte etter krigen, ble i 1919 overført til Afrika. | ||
* [[Willi Peters]]. Meldte seg 25. august 1914, hadde gått [[Krigsskolen]] og ble derfor løytnant. Såra i 1915, død i 1916 i ulykke mens han instruerte i håndgranatkasting. | |||
==Mellomkrigstida 1918–1939== | ==Mellomkrigstida 1918–1939== | ||
| Linje 116: | Linje 117: | ||
Mange av nordmennene som lot seg verve i denne perioden var sjøfolk som hadde blitt akterutseilt i Marseille, og som søkte eventyr eller en utvei fra problemer de hadde havna i. [[Max Manus]] hadde planer om å la seg verve, men det ble med tanken for hans del. Andre nordmenn tok skrittet fullt ut, og vi kjenner noen navn: | Mange av nordmennene som lot seg verve i denne perioden var sjøfolk som hadde blitt akterutseilt i Marseille, og som søkte eventyr eller en utvei fra problemer de hadde havna i. [[Max Manus]] hadde planer om å la seg verve, men det ble med tanken for hans del. Andre nordmenn tok skrittet fullt ut, og vi kjenner noen navn: | ||
* [[August Beckmann Amundsen]] (d. 1949), tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3REI i Marokko. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble sersjant der basert på hans grad fra legionen. Var ved | * [[August Beckmann Amundsen]] (d. 1949), tidligere sjømann. Lot seg verve 1931, og var i legionen til 1936, det meste av tida i 3REI i Marokko. Sersjant da han ble dimittert. Lot seg verve til [[Den norske legion]] 1941, ble sersjant der basert på hans grad fra legionen. Var ved [[Leningrad]]fronten, og fikk Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteristormmerket. Våpenansvarlig i 2. SS- og Politikompani i Finland. Dømt til fengsel for landssvik. Døde kort tid etter løslatelsen av hjernehinnebetennelse i januar 1949. | ||
* [[Trygve Christiansen (f. 1906)|Trygve Christiansen]] (f. 1906), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Det Norske Vaktselskap]]. | * [[Trygve Christiansen (f. 1906)|Trygve Christiansen]] (f. 1906), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Det Norske Vaktselskap]]. | ||
* [[Johan Didriksen (d. 1945))|Joan Didriksen]] (d. 1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945. | * [[Johan Didriksen (d. 1945))|Joan Didriksen]] (d. 1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945. | ||
| Linje 156: | Linje 157: | ||
* [[Bolaf von Bonin]]. Var halvt norsk og halvt tysk. I [[Arbeidstjenesten]] i Norge under krigen, deretter her i landet som vernepliktig tysk soldat. Familiens eiendommer i Tyskland ble totalt ødelagt under krigen. Lot seg verve kort tid etter krigens slutt. | * [[Bolaf von Bonin]]. Var halvt norsk og halvt tysk. I [[Arbeidstjenesten]] i Norge under krigen, deretter her i landet som vernepliktig tysk soldat. Familiens eiendommer i Tyskland ble totalt ødelagt under krigen. Lot seg verve kort tid etter krigens slutt. | ||
* [[Hjalmar Eidså (d. 1962)|Hjalmar Eidså]] (d. 1962), fra [[Greipstad]]. [[Krigsseiler]] under andre verdenskrig. Akterutseilt i Marseille i 1947, og var svartelista av [[Sjømannsforbundet]] fordi han hadde tatt hyre på Panamaregistrert skip. Ettersøkt av fransk politi etter et slagsmål, og derfor lot han seg verve. Etter to år i Algerie ble han i 1950 sendt til Indokina. Fortalte sin historie til et svensk magasin i 1954. Funnet død i et portrom i Oslo 2. juli 1962, 38 år gammel. | * [[Hjalmar Eidså (d. 1962)|Hjalmar Eidså]] (d. 1962), fra [[Greipstad]]. [[Krigsseiler]] under andre verdenskrig. Akterutseilt i Marseille i 1947, og var svartelista av [[Sjømannsforbundet]] fordi han hadde tatt hyre på Panamaregistrert skip. Ettersøkt av fransk politi etter et slagsmål, og derfor lot han seg verve. Etter to år i Algerie ble han i 1950 sendt til Indokina. Fortalte sin historie til et svensk magasin i 1954. Funnet død i et portrom i Oslo 2. juli 1962, 38 år gammel. | ||
* [[Sven Fritjof Grøntoft (f. 1927)|Sven Fritjof Grøntoft]] (f. 1927), fra [[Stokmarknes]]. I | * [[Sven Fritjof Grøntoft (f. 1927)|Sven Fritjof Grøntoft]] (f. 1927), fra [[Stokmarknes]]. I [[Sjømilitære korps]] i Norge. Tekniske studier i Strasbourg fram til desember 1953, da han lot seg verve til legionen. Overført til Indokina etter et års tid i Algerie. Fikk [[difteri]] og [[tuberkulose]] i september 1955, og ble overført til sykehus i Frankrike. Dimittert pga. sykdom, og vendte hjem til Norge. | ||
* [[Arvid Rolf Gulbæk]], fra [[Oslo]]. Sjømann, men slet med kronisk sjøsyke. Lot seg verve i 1946, seksten år gammel, i Algerie. Et par år i Nord-Afrika, deretter 1BEP i Indokina fra 1948. Utmerka seg i kamp ved Cao Bang i 1950, fikk Médaille militaire og ble innstilt til Æreslegionen. Deltok ved Dien Bien Phu. En av de høyest dekorerte norske legionærene i nyere tid. | * [[Arvid Rolf Gulbæk]], fra [[Oslo]]. Sjømann, men slet med kronisk sjøsyke. Lot seg verve i 1946, seksten år gammel, i Algerie. Et par år i Nord-Afrika, deretter 1BEP i Indokina fra 1948. Utmerka seg i kamp ved Cao Bang i 1950, fikk Médaille militaire og ble innstilt til [[Æreslegionen]]. Deltok ved Dien Bien Phu. En av de høyest dekorerte norske legionærene i nyere tid. | ||
* [[Fridtjof Hansen (f. 1921)|Fridtjof Hansen]] (f. 1921), fra [[Alta kommune|Alta]]. Meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] og [[Hirden]] tidlig i 1942, og som [[frontkjemper]] våren 1942. Var med på beleiringa av Leningrad. Skjøt seg selv i hånda for å ble dimittert; legen fant kruttslam og han ble dømt til døden. Hans korte soldatopplæring ble tatt i betraktning, og han ble benåda til 15 års tukthus. Satt i [[Dachau]] til vinteren 1944/1945, da han ble sendt på tvangsarbeid i [[Ungarn]]. Rømte fra konsentrasjonsleir sammen med en nederlender våren 1945, og begge lot seg verve til Fremmedlegionen. Til Indokina i januar 1946. Til Algerie 1948, dimittert derfra 1950. Vendte så gjem til Norge. Mottok Croix de Guerre. | * [[Fridtjof Hansen (f. 1921)|Fridtjof Hansen]] (f. 1921), fra [[Alta kommune|Alta]]. Meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] og [[Hirden]] tidlig i 1942, og som [[frontkjemper]] våren 1942. Var med på beleiringa av Leningrad. Skjøt seg selv i hånda for å ble dimittert; legen fant kruttslam og han ble dømt til døden. Hans korte soldatopplæring ble tatt i betraktning, og han ble benåda til 15 års tukthus. Satt i [[Dachau]] til vinteren 1944/1945, da han ble sendt på tvangsarbeid i [[Ungarn]]. Rømte fra konsentrasjonsleir sammen med en nederlender våren 1945, og begge lot seg verve til Fremmedlegionen. Til Indokina i januar 1946. Til Algerie 1948, dimittert derfra 1950. Vendte så gjem til Norge. Mottok Croix de Guerre. | ||
* [[Karl Rasch Haugen (d. 1992)|Karl Rasch Haugen]]. Lot seg verve høsten 1945. Etter opplæring i Algerie ble han sendt til Indokina februar 1946. Ble [[korporal]], nevnt i dagsmeldinger for sitt mot. Såra av dumdumkule i leggen 11. februar 1947, og fikk krigsinvalidepensjon av den franske staten. Gikk radioteknisk kurs, og vendte så hjem til Norge. Formelt tilhørte han legionen i hele femårsperioden han hadde kontrakt for. Mottok tre dekorasjoner for sin innsats. | * [[Karl Rasch Haugen (d. 1992)|Karl Rasch Haugen]]. Lot seg verve høsten 1945. Etter opplæring i Algerie ble han sendt til Indokina februar 1946. Ble [[korporal]], nevnt i dagsmeldinger for sitt mot. Såra av dumdumkule i leggen 11. februar 1947, og fikk krigsinvalidepensjon av den franske staten. Gikk radioteknisk kurs, og vendte så hjem til Norge. Formelt tilhørte han legionen i hele femårsperioden han hadde kontrakt for. Mottok tre dekorasjoner for sin innsats. | ||
* [[Per Wilfred Havn (d. 1954)|Per Wilfred Havn]] (d. 1954), fra [[Oslo]]. Sjømann. Tatt til fange ved Dien Bien Phu, og døde i vietnamesisk fangenskap juni 1954. | * [[Per Wilfred Havn (d. 1954)|Per Wilfred Havn]] (d. 1954), fra [[Oslo]]. Sjømann. Tatt til fange ved Dien Bien Phu, og døde i vietnamesisk fangenskap juni 1954. | ||
* [[Bjørn Erik Holm (fremmedlegionær)|Bjørn Erik Holm]], fra [[Trondheim]]. Sjømann, lot seg verve i Marseille i 1952. Følte seg lurt, og hadde trolig ikke forstått vilkårene i kontrakten. Rekruttopplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Alvorlig syk under fangenskap. Overlevert under fangeutveksling og evakuert til Hanoi. Mottok Croix de Guerre med gullstjerne for innsatsen i Vietnam. Overført til Algerie kort tid etter at frigjøringskrigen brøt ut, se under. | * [[Bjørn Erik Holm (fremmedlegionær)|Bjørn Erik Holm]], fra [[Trondheim]]. Sjømann, lot seg verve i Marseille i 1952. Følte seg lurt, og hadde trolig ikke forstått vilkårene i kontrakten. Rekruttopplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Alvorlig syk under fangenskap. Overlevert under fangeutveksling og evakuert til Hanoi. Mottok Croix de Guerre med gullstjerne for innsatsen i Vietnam. Overført til Algerie kort tid etter at frigjøringskrigen brøt ut, se under. | ||
* [[ | * [[Lars Jensen Haarder]] (d. 1945), fra [[Sandeid]]. [[Frontkjemper]], pansergrenader i [[SS]]. Såra i Russland. Sendt på offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz. På permisjon i Norge 1944. I alliert fangenskap høsten 1945, og verva seg til Fremmedlegionen. Skulle til Indokina, men døde på sykehus i Algerie 8. desember 1945. | ||
* [[Willy Johannessen (fremmedlegionær)|Willy Johannessen]], fra [[Larvik]]. I Indokina, 5REI. Var med ved Phu Ly, der Alf Karsten Tjelta falt (se under). | * [[Willy Johannessen (fremmedlegionær)|Willy Johannessen]], fra [[Larvik]]. I Indokina, 5REI. Var med ved Phu Ly, der Alf Karsten Tjelta falt (se under). | ||
* [[Jarle Johansen]] (1922–2010), trypograf og boktrykker fra [[Harstad]]. Gikk rett etter andre verdenskrig på befalsskole på [[Gardermoen]], og skal deretter ha latt seg verve «for et par år». I og med at kontrakten er på fem år eller krigens varighet dersom det er krigstilstand på det franske fastlandet, betyr dette at han enten ble dimittert eller deserterte.<ref>Se kilder i artikkelen [[Jarle Johansen]].</ref> | * [[Jarle Johansen]] (1922–2010), trypograf og boktrykker fra [[Harstad]]. Gikk rett etter andre verdenskrig på befalsskole på [[Gardermoen]], og skal deretter ha latt seg verve «for et par år». I og med at kontrakten er på fem år eller krigens varighet dersom det er krigstilstand på det franske fastlandet, betyr dette at han enten ble dimittert eller deserterte.<ref>Se kilder i artikkelen [[Jarle Johansen]].</ref> | ||
* [[Olav Jøntvedt]], fra [[Brevik]]. [[Frontkjemper]] under andre verdenskrig; broren [[Kjell Jøntvedt]] falt som frontkjemper. Offiserskole i [[SS-Junkerschule Tölz]] i Tyskland. Mottok Jernkorset. Såra, men deltok i sluttkampene i propagandakompaniet [[SS-Standarte | * [[Olav Jøntvedt]], fra [[Brevik]]. [[Frontkjemper]] under andre verdenskrig; broren [[Kjell Jøntvedt]] falt som frontkjemper. Offiserskole i [[SS-Junkerschule Tölz]] i Tyskland. Mottok Jernkorset. Såra, men deltok i sluttkampene i propagandakompaniet [[SS-Standarte «Kurt Eggers»]]. Sona fengselsstraff etter rettsoppgjøret, og levde så som kunstner i [[Porsgrunn]] en tid. Lot seg verve i Marseille i 1951. Opplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Fikk varige mén etter lang marsj uten sko i jungelen. Etter løslatelse fra krigsfangenskap fikk han lettere tjeneste, og var illustratør i legionens blader ''Kepi Blanc'' og ''Camerone''. Flere av hans arbeider er utstilt på franske militærmuseer. I 1961 kom han hjem til Norge, og ble medarbeider i ''[[Porsgrunns Dagblad]]'' under signaturen ''Jøn''. Flere av hans malerier finnes i offentlige bygninger i Norge. | ||
* [[Odd Midlund (frontkjemper)|Odd Midlund]]. [[Frontkjemper]] under krigen. Lot seg verve til Fremmedlegionen sammen med Rolf Pedersen (se under) i juni 1945. Dimittert på grunn av sykdom, og returnerte til Norge der han fikk fengselsstraff. | * [[Odd Midlund (frontkjemper)|Odd Midlund]]. [[Frontkjemper]] under krigen. Lot seg verve til Fremmedlegionen sammen med Rolf Pedersen (se under) i juni 1945. Dimittert på grunn av sykdom, og returnerte til Norge der han fikk fengselsstraff. | ||
* [[Kjell Dorff Mostue (d. 1983)|Kjell Dorff Mostue]] (d. 1983). [[Frontkjemper]], angiver og [[Statspolitiet|statspolitimann]] under krigen. På østfronten januar 1941; fikk lungebetennelse og ble lettere såra. Dimittert, og studerte kriminalteknikk i Wien til august 1943. Deretter ansatt i Statspolitiet; kjent som ivrig i tjenesten og dermed farlig for Milorg, og sto på likvideringslister. Til Tyskland mot slutten av krigen, og var med i sluttkampene i Berlin. Levde en tid under falsk navn. Lot seg verve til legionen i 1949. Kom i 1954 til de norske konsulatet i Marseille, og fikk reisepenger mot løfte om å melde seg for politiet i Norge. I stedet reiste han til Tyskland og studerte teologi. Ble fengselsprest i Stammheim, der blant annet fanger fra Rote Armee Fraktion satt. Død i Tyskland i 1983. | * [[Kjell Dorff Mostue (d. 1983)|Kjell Dorff Mostue]] (d. 1983). [[Frontkjemper]], angiver og [[Statspolitiet|statspolitimann]] under krigen. På østfronten januar 1941; fikk lungebetennelse og ble lettere såra. Dimittert, og studerte kriminalteknikk i Wien til august 1943. Deretter ansatt i Statspolitiet; kjent som ivrig i tjenesten og dermed farlig for Milorg, og sto på likvideringslister. Til Tyskland mot slutten av krigen, og var med i sluttkampene i Berlin. Levde en tid under falsk navn. Lot seg verve til legionen i 1949. Kom i 1954 til de norske konsulatet i Marseille, og fikk reisepenger mot løfte om å melde seg for politiet i Norge. I stedet reiste han til Tyskland og studerte teologi. Ble fengselsprest i Stammheim, der blant annet fanger fra Rote Armee Fraktion satt. Død i Tyskland i 1983. | ||
| Linje 171: | Linje 172: | ||
* [[Henry Nilsen (fremmedlegionær)|Henry Nilsen]], fra [[Haugesund]]. Sjømann, lot seg verve i Tunis i februar 1948. Opplæring i Tunis, til Indokina juni 1949. Deltok i kamphandlinger i Hanoi. | * [[Henry Nilsen (fremmedlegionær)|Henry Nilsen]], fra [[Haugesund]]. Sjømann, lot seg verve i Tunis i februar 1948. Opplæring i Tunis, til Indokina juni 1949. Deltok i kamphandlinger i Hanoi. | ||
* [[Odd Pedersen (frontkjemper)|Odd Pedersen]], fra [[Trysil kommune|Trysil]]. [[Frontkjemper]] fra 1943. Tatt til fange av russiske styrker i Karelen juni 1944. På sykehus i Ungarn, og utlevert til en fransk forbindelsesoffiser i Berlin i juli 1945. Deretter ingen spor, men man mener at han lot seg verve og antok ny identitet. | * [[Odd Pedersen (frontkjemper)|Odd Pedersen]], fra [[Trysil kommune|Trysil]]. [[Frontkjemper]] fra 1943. Tatt til fange av russiske styrker i Karelen juni 1944. På sykehus i Ungarn, og utlevert til en fransk forbindelsesoffiser i Berlin i juli 1945. Deretter ingen spor, men man mener at han lot seg verve og antok ny identitet. | ||
* [[Rolf Pedersen (fremmedlegionær)|Rolf Pedersen]], fra [[Nygårdsvik]] i [[Bergen]]. Jagerpilot i [[Luftwaffe]] under krigen. Tatt til fange av russerne i sluttfasen; rømte og ble så tatt av amerikanere; forlatt av amerikanerne og ble igjen fange hos russerne. Klarte så å stikke av, og ble internert av amerikanerne i Bayern. Siden han ikke | * [[Rolf Pedersen (fremmedlegionær)|Rolf Pedersen]], fra [[Nygårdsvik]] i [[Bergen]]. Jagerpilot i [[Luftwaffe]] under krigen. Tatt til fange av russerne i sluttfasen; rømte og ble så tatt av amerikanere; forlatt av amerikanerne og ble igjen fange hos russerne. Klarte så å stikke av, og ble internert av amerikanerne i Bayern. Siden han ikke tilhørte SS ble han behandla som vanlig krigsfange og løslatt i juni 1945. Han verva seg da til legionen sammen med [[Odd Midlund]] (se over). Tjenestegjorde i Indokina fra 1946. Såra nær Da Nang i februar 1947. Dimittert etter endt kontraktstid 17. desember 1950. Landssvikssaken ble henlagt, og han kom hjem til Norge der han ble produksjonssjef. | ||
* [[Arne Sletta Ringstad (f. 1919)|Arne Sletta Ringstad]] (f. 1919), fra [[Strømmen]]. Aktiv i motstandsbevegelsen under krigen, troppssjef i [[Milorg]] 2. tropp på Strømmen. Lot seg verve etter krigen. Fallskjermjeger i Indokina 1950–1953. Dimittert etter endt kontrakt 31. desember 1954, etter noen vaktoppdrag i Algerie (se under). | * [[Arne Sletta Ringstad (f. 1919)|Arne Sletta Ringstad]] (f. 1919), fra [[Strømmen]]. Aktiv i motstandsbevegelsen under krigen, troppssjef i [[Milorg]] 2. tropp på Strømmen. Lot seg verve etter krigen. Fallskjermjeger i Indokina 1950–1953. Dimittert etter endt kontrakt 31. desember 1954, etter noen vaktoppdrag i Algerie (se under). | ||
* [[Felix Thoresen]] fra [[Kragerø]] skal ha vært i legionen i perioden han levde et omflakkende liv i Europa på 1950-tallet, men dette lar seg ikke dokumentere. Han ble ved [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] dømt til fire års fengsel, og løslatt i 1948. Thoresen hadde vært [[frontkjemper]] og utdannet offiser ved [[SS-Junkerschule Tölz]] i Tyskland, tildelt Jernkorset av 1. klasse. Senere forfatter. | |||
* [[Alf Karlsen Tjelta (1920–1954)|Alf Karlsen Tjelta]] (1920–1954), fra [[Stavanger]]. [[Krigsseiler]] under andre verdenskrig. Lot seg verve i 1950. Etter rekruttskole i Algerie ble han sendt til Indokina sommeren 1950. Falt 8. april 1954 ved Phu Ly; gravlagt på den franske kirkegården der. | * [[Alf Karlsen Tjelta (1920–1954)|Alf Karlsen Tjelta]] (1920–1954), fra [[Stavanger]]. [[Krigsseiler]] under andre verdenskrig. Lot seg verve i 1950. Etter rekruttskole i Algerie ble han sendt til Indokina sommeren 1950. Falt 8. april 1954 ved Phu Ly; gravlagt på den franske kirkegården der. | ||
* ''NN'', fra [[Vestlandet]]. [[Frontkjemper]], deltok i Finland. Offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz. Var med i sluttkampene i Tyskland. Rømte fra krigsfangenskap, arrestert i Sveits. Kom seg til den franske sonen i Tyskland og lot seg verve under pseudonym. | * ''NN'', fra [[Vestlandet]]. [[Frontkjemper]], deltok i Finland. Offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz. Var med i sluttkampene i Tyskland. Rømte fra krigsfangenskap, arrestert i Sveits. Kom seg til den franske sonen i Tyskland og lot seg verve under pseudonym. | ||
En spesiell historie fra denne perioden gjelder [[Wolfgang Fischer]], som i 1960 ga ut boka ''Så langt du kan se'' på Nasjonalforlaget.<ref>Fischer, Wolfgang: ''Så langt du kan se''. Utg. Nasjonalforlaget. [Oslo]. 1960. {{ | En spesiell historie fra denne perioden gjelder [[Wolfgang Fischer]], som i 1960 ga ut boka ''Så langt du kan se'' på Nasjonalforlaget.<ref>Fischer, Wolfgang: ''Så langt du kan se''. Utg. Nasjonalforlaget. [Oslo]. 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030308411}}.</ref> Der forteller han om sine opplevelser i legionen – men det viste seg raskt at alt bare var påfunn, og at han aldri hadde gjort tjeneste der. Boka ble trukket av forlaget og makulert.<ref>«Sensasjonell bok om Fremmedlegionen trekkes tilbake av forlaget» i ''Valdres'' 1960-11-17. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19601117_58_133_1}}.</ref> Boka er allikevel tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.<ref>Fischer, Wolfgang: ''– så langt du kan se''. Utg. Nasjonalforlaget. Oslo. 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030308411}}.</ref> | ||
==Algerie 1954–1962== | ==Algerie 1954–1962== | ||
| Linje 206: | Linje 208: | ||
* «Anders Abel» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). Omtalt i boka ''Turbillett til helvete'' fra 1979; usikkert om dette er en faktisk person eller ikke. | * «Anders Abel» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). Omtalt i boka ''Turbillett til helvete'' fra 1979; usikkert om dette er en faktisk person eller ikke. | ||
* [[Cato Danielsen (fremmedlegionær)|Cato Danielsen]]. Var med under Gulfkrigen 1990–1991. | * [[Cato Danielsen (fremmedlegionær)|Cato Danielsen]]. Var med under Gulfkrigen 1990–1991. | ||
* [[Bjørn Engelin]], fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Lot seg verve, 18 år gammel, i januar 1985 sammen med [[Alf Jakobsen (fremmedlegionær)|Alf Jakobsen]] (se under).<ref>«Er guttene i Fremmedlegionen? : Konsulatet i Marseilles vet ikke noe om guttene» i ''Steinkjer-Avisa'' 1985-02-08. {{ | * [[Bjørn Engelin]], fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Lot seg verve, 18 år gammel, i januar 1985 sammen med [[Alf Jakobsen (fremmedlegionær)|Alf Jakobsen]] (se under).<ref>«Er guttene i Fremmedlegionen? : Konsulatet i Marseilles vet ikke noe om guttene» i ''Steinkjer-Avisa'' 1985-02-08. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_steinkjeravisa_null_null_19850208_2_11_1}}.</ref> | ||
* «George Eric» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). I Djibouti i seks år. | * «George Eric» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). I Djibouti i seks år. | ||
* [[Johannes Hartmann (fremmedlegionær)|Johannes Hartmann]], fra [[Asker kommune|Asker]]. I Djibouti fram til styrkene ble trukket ut i 2001. Senere i Afghanistan og Mali. Dimitterte i 2015. | * [[Johannes Hartmann (fremmedlegionær)|Johannes Hartmann]], fra [[Asker kommune|Asker]]. I Djibouti fram til styrkene ble trukket ut i 2001. Senere i Afghanistan og Mali. Dimitterte i 2015. | ||
* [[Henrik Hovland]] fra [[Drammen kommune|Drammen]], tjenestegjorde i 1986. Senere forfatter.<ref>[http://universitas.no/feature/1193/pa-cv-en-til-forfatter-henrik-hovland-star-i-like Intervju i Universitas], 21. november 2001 </ref> | * [[Henrik Hovland]] fra [[Drammen kommune|Drammen]], tjenestegjorde i 1986. Senere forfatter.<ref>[http://universitas.no/feature/1193/pa-cv-en-til-forfatter-henrik-hovland-star-i-like Intervju i Universitas], 21. november 2001 </ref> | ||
* [[Isak Isaksen (fremmedlegionær)|Isak Isaksen]], fra [[Skjervøy kommune|Skjervøy]]. I 2REI under navnet Iversen. Tidligere norgesmester i tungvektsboksing, minedykker og politimann. Sikta for uaktsomt drap etter en episode mens han jobba som dørvakt. Han ble frikjent, men ville vekk, og lot seg verve til legionen i Paris i mai 1990. Deltok under Gulfkrigen. | * [[Isak Isaksen (fremmedlegionær)|Isak Isaksen]], fra [[Skjervøy kommune|Skjervøy]]. I 2REI under navnet Iversen. Tidligere norgesmester i tungvektsboksing, minedykker og politimann. Sikta for uaktsomt drap etter en episode mens han jobba som dørvakt. Han ble frikjent, men ville vekk, og lot seg verve til legionen i Paris i mai 1990. Deltok under Gulfkrigen. | ||
* [[Alf Jakobsen (fremmedlegionær)|Alf Jakobsen]]. Lot seg verve i januar 1985 sammen med [[Bjørn Engelin]] (se over), og deserterte etter rekruttskolen og påbegynt korporalkurs senere samme år.<ref>«Rømte hjem fra Fremmedlegionen» i ''Steinkjer-Avisa'' 1985-09-27. {{ | * [[Alf Jakobsen (fremmedlegionær)|Alf Jakobsen]]. Lot seg verve i januar 1985 sammen med [[Bjørn Engelin]] (se over), og deserterte etter rekruttskolen og påbegynt korporalkurs senere samme år.<ref>«Rømte hjem fra Fremmedlegionen» i ''Steinkjer-Avisa'' 1985-09-27. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_steinkjeravisa_null_null_19850927_2_76_1}}.</ref> | ||
* [[Kåre Karlsen (fremmedlegionær)|Kåre Karlsen]], fra [[Bergen]]. Vaktsoldat i [[Luftforsvaret]] i [[Bodø]], og deretter sjømann. Lot seg verve i Marseille, og ble sendt til Djibouti, der han var fra 1966 til 1969. Alvorlig såra under kamper med opprørere, og ble dimittert med invalidepensjon etter fire års tjeneste. Vendte hjem til Norge. | * [[Kåre Karlsen (fremmedlegionær)|Kåre Karlsen]], fra [[Bergen]]. Vaktsoldat i [[Luftforsvaret]] i [[Bodø]], og deretter sjømann. Lot seg verve i Marseille, og ble sendt til Djibouti, der han var fra 1966 til 1969. Alvorlig såra under kamper med opprørere, og ble dimittert med invalidepensjon etter fire års tjeneste. Vendte hjem til Norge. | ||
* [[Kjell Kristiansen (fremmelegionær)|Kjell Kristiansen]]. Forfremma til [[korporal]], deretter degradert etter tjuvperm. Tjenestegjorde i fem år i 1970-åra. | * [[Kjell Kristiansen (fremmelegionær)|Kjell Kristiansen]]. Forfremma til [[korporal]], deretter degradert etter tjuvperm. Tjenestegjorde i fem år i 1970-åra. | ||
| Linje 224: | Linje 226: | ||
En rekke tidligere legionærer har skrevet beretninger om sin tid i Fremmedlegionen. Sannhetsgehalten varierer, fra de som ser ut til å være svært ærlige til ei bok som var oppspinn fra ende til annen. I denne oversikten vil det forekomme navn som ikke opptrer i listene over, ettersom det til tider kan være vanskelig å vite om de i det hele tatt har vært i legionen. | En rekke tidligere legionærer har skrevet beretninger om sin tid i Fremmedlegionen. Sannhetsgehalten varierer, fra de som ser ut til å være svært ærlige til ei bok som var oppspinn fra ende til annen. I denne oversikten vil det forekomme navn som ikke opptrer i listene over, ettersom det til tider kan være vanskelig å vite om de i det hele tatt har vært i legionen. | ||
* [[Freddy Bernhoft]]: ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion'' (1911)<ref>Bernhoft, Freddy: ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Kristiania. 1911. {{ | * [[Freddy Bernhoft]]: ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion'' (1911)<ref>Bernhoft, Freddy: ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Kristiania. 1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017050348095}}</ref> og ''Livet i dødsbataljonen'' (1934).<ref>Bernhoft, Freddy: ''Livet i dødsbataljonen''. Utg. Nasjonalforlaget. Oslo. 1934.</ref> Romaner basert på egne opplevelser. | ||
* [[Ole A. Dovre]]: ''Det hendte i Marokko : en nordmanns opplevelser i fremmedlegionen'' (1945).<ref>Dovre, Ole A.: ''Det hendte i Marokko : en nordmanns opplevelser i fremmedlegionen''. Utg. Håndverkstrykkeriet. Oslo. 1945. {{ | * [[Ole A. Dovre]]: ''Det hendte i Marokko : en nordmanns opplevelser i fremmedlegionen'' (1945).<ref>Dovre, Ole A.: ''Det hendte i Marokko : en nordmanns opplevelser i fremmedlegionen''. Utg. Håndverkstrykkeriet. Oslo. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015111008102}}.</ref> Beretning om tjeneste i Nord-Afrika i mellomkrigstida. Usikkert om forfatteren var legionær eller ikke. | ||
* [[Henrik Hovland]]: ''Amputasjon'', Cappelen Damm 2001<ref>[https://www.cappelendamm.no/_amputasjon-henrik-hovland-9788202202040 Omtale fra forlaget]</ref> | * [[Henrik Hovland]]: ''Amputasjon'', Cappelen Damm 2001<ref>[https://www.cappelendamm.no/_amputasjon-henrik-hovland-9788202202040 Omtale fra forlaget]</ref> | ||
* «Øystein Paulsen» (pseudonym): ''Mine fem år som legionær : fremmedlegionen'' (1996).<ref>Paulsen, Øystein: ''Mine fem år som legionær : fremmedlegionen''. Utg. Orion. Oslo. 1996. {{ | * «Øystein Paulsen» (pseudonym): ''Mine fem år som legionær : fremmedlegionen'' (1996).<ref>Paulsen, Øystein: ''Mine fem år som legionær : fremmedlegionen''. Utg. Orion. Oslo. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010060103029 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071508202}}.</ref> Forteller historien fra verving til dimittering, og etterhistorien som leiesoldat. | ||
Det finnes også en del bøker som tar for seg nordmenn i legionen. | Det finnes også en del bøker som tar for seg nordmenn i legionen. | ||
* [[Jan Bjørkelund (f. 1949)|Jan Bjørkelund]]: ''Legionen er vårt fedreland'' (1981).<ref>Bjørkelund, Jan: ''Legionen er vårt fedreland''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1981. {{ | * [[Jan Bjørkelund (f. 1949)|Jan Bjørkelund]]: ''Legionen er vårt fedreland'' (1981).<ref>Bjørkelund, Jan: ''Legionen er vårt fedreland''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015043007539}}.</ref> Beretninger om nordmenn i legionen. | ||
* [[Elisabeth Nord]]: ''Min bror : Fremmedlegionen – drøm og brutal virkelighet'' (2006).<ref>Nord, Elisabeth: ''Min bror : Fremmedlegionen – drøm og brutal virkelighet''. Utg. Schibsted. [Oslo]. 2006. {{ | * [[Elisabeth Nord]]: ''Min bror : Fremmedlegionen – drøm og brutal virkelighet'' (2006).<ref>Nord, Elisabeth: ''Min bror : Fremmedlegionen – drøm og brutal virkelighet''. Utg. Schibsted. [Oslo]. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015052648118}}.</ref> Personlig historie om forfatterens bror som prøvde å la seg verve, og om andre legionærer. | ||
* [[Knut Flovik Thoresen]]: ''Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017'' (2017).<ref>Thoresen, Knut Flovik: ''Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017''. Utg. Historie & Kultur. [Oslo]. 2017. ISBN 9788283230147.</ref> Legionens historie med fokus på norske legionærer. | * [[Knut Flovik Thoresen]]: ''Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017'' (2017).<ref>Thoresen, Knut Flovik: ''Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017''. Utg. Historie & Kultur. [Oslo]. 2017. ISBN 9788283230147.</ref> Legionens historie med fokus på norske legionærer. | ||
| Linje 241: | Linje 243: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Anker, Carl Johan: ''Nordmænd i udenlandske Krige efter 1814. Række 2''. Utg. Steen. Kristiania. 1889. {{ | * Anker, Carl Johan: ''Nordmænd i udenlandske Krige efter 1814. Række 2''. Utg. Steen. Kristiania. 1889. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014011708114}}. | ||
* {{WP-lenke|Fremmedlegionen|nb}}. | * {{WP-lenke|Fremmedlegionen|nb}}. | ||
* {{WP-lenke|French Foreign Legion|en}}. | * {{WP-lenke|French Foreign Legion|en}}. | ||
| Linje 248: | Linje 250: | ||
* Fler norska legionärer kan du hitta på denna svenska [http://www.foreignlegion.n.nu/utland webbsida]. | * Fler norska legionärer kan du hitta på denna svenska [http://www.foreignlegion.n.nu/utland webbsida]. | ||
[[ | [[Kategori:Fremmedlegionen| ]] | ||
[[Kategori:Militærvesen]] | [[Kategori:Militærvesen]] | ||
[[Kategori:Frankrike]] | [[Kategori:Frankrike]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1831]] | [[Kategori:Etableringer i 1831]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||