323 359
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Nordmenn i legionen== | ==Nordmenn i legionen== | ||
Helt siden 1860-åra har nordmenn latt seg lokke til tjeneste i legionen. At legionen i det hele tatt eksisterte ble raskt kjent her i landet. Den 31. mars 1831, et par uker etter opprettelsen, skrev ''[[Den Norske Rigstidende]]'' at franske ''Le Moniteur'' den 16. mars hadde publisert loven om Fremmedlegionen.<ref>«Utenlandske Efterretninger : Den 16de Marts» i ''Den Norske Rigstidende'' 1831-03-31. {{ | Helt siden 1860-åra har nordmenn latt seg lokke til tjeneste i legionen. At legionen i det hele tatt eksisterte ble raskt kjent her i landet. Den 31. mars 1831, et par uker etter opprettelsen, skrev ''[[Den Norske Rigstidende]]'' at franske ''Le Moniteur'' den 16. mars hadde publisert loven om Fremmedlegionen.<ref>«Utenlandske Efterretninger : Den 16de Marts» i ''Den Norske Rigstidende'' 1831-03-31. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18310331_0_26_1}}.</ref> | ||
Selv om det i utgangspunktet er strenge begrensninger på nordmenns adgang til å la seg verve i fremmed tjeneste, har ingen blitt straffeforfulgt for tjeneste i legionen, og flere har gjort karriere i det norske Forsvaret etter endt tjenestetid i legionen. Dette skyldes Norges gode forhold til Frankrike, og spesielt har det vært tydelig etter andre verdenskrig da legionen deltok i forsvaret av Norge ved Narvik. Årsakene til at nordmenn har gått inn har variert. I svært mange tilfeller er det eventyrlyst som lå bak. Andre gikk inn fordi de følte seg tvunget, ettersom det å la seg verve var en måte å slippe unna straffeforfølgelse i Frankrike på. Det ser også ut til at noen lot seg verve for å unngå straffeforfølgelse i Norge. Legionen har gjennom hele sin historie hatt et rykte for å være et oppsamlingssted for forbrytere som vil skape seg en ny identitet; dette var nok i perioder også riktig, men i nyere tid gjøres det bakgrunnssjekk på alle søkere. | Selv om det i utgangspunktet er strenge begrensninger på nordmenns adgang til å la seg verve i fremmed tjeneste, har ingen blitt straffeforfulgt for tjeneste i legionen, og flere har gjort karriere i det norske Forsvaret etter endt tjenestetid i legionen. Dette skyldes Norges gode forhold til Frankrike, og spesielt har det vært tydelig etter andre verdenskrig da legionen deltok i forsvaret av Norge ved Narvik. Årsakene til at nordmenn har gått inn har variert. I svært mange tilfeller er det eventyrlyst som lå bak. Andre gikk inn fordi de følte seg tvunget, ettersom det å la seg verve var en måte å slippe unna straffeforfølgelse i Frankrike på. Det ser også ut til at noen lot seg verve for å unngå straffeforfølgelse i Norge. Legionen har gjennom hele sin historie hatt et rykte for å være et oppsamlingssted for forbrytere som vil skape seg en ny identitet; dette var nok i perioder også riktig, men i nyere tid gjøres det bakgrunnssjekk på alle søkere. | ||
| Linje 178: | Linje 178: | ||
* ''NN'', fra [[Vestlandet]]. [[Frontkjemper]], deltok i Finland. Offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz. Var med i sluttkampene i Tyskland. Rømte fra krigsfangenskap, arrestert i Sveits. Kom seg til den franske sonen i Tyskland og lot seg verve under pseudonym. | * ''NN'', fra [[Vestlandet]]. [[Frontkjemper]], deltok i Finland. Offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz. Var med i sluttkampene i Tyskland. Rømte fra krigsfangenskap, arrestert i Sveits. Kom seg til den franske sonen i Tyskland og lot seg verve under pseudonym. | ||
En spesiell historie fra denne perioden gjelder [[Wolfgang Fischer]], som i 1960 ga ut boka ''Så langt du kan se'' på Nasjonalforlaget.<ref>Fischer, Wolfgang: ''Så langt du kan se''. Utg. Nasjonalforlaget. [Oslo]. 1960. {{ | En spesiell historie fra denne perioden gjelder [[Wolfgang Fischer]], som i 1960 ga ut boka ''Så langt du kan se'' på Nasjonalforlaget.<ref>Fischer, Wolfgang: ''Så langt du kan se''. Utg. Nasjonalforlaget. [Oslo]. 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030308411}}.</ref> Der forteller han om sine opplevelser i legionen – men det viste seg raskt at alt bare var påfunn, og at han aldri hadde gjort tjeneste der. Boka ble trukket av forlaget og makulert.<ref>«Sensasjonell bok om Fremmedlegionen trekkes tilbake av forlaget» i ''Valdres'' 1960-11-17. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19601117_58_133_1}}.</ref> Boka er allikevel tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.<ref>Fischer, Wolfgang: ''– så langt du kan se''. Utg. Nasjonalforlaget. Oslo. 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030308411}}.</ref> | ||
==Algerie 1954–1962== | ==Algerie 1954–1962== | ||
| Linje 208: | Linje 208: | ||
* «Anders Abel» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). Omtalt i boka ''Turbillett til helvete'' fra 1979; usikkert om dette er en faktisk person eller ikke. | * «Anders Abel» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). Omtalt i boka ''Turbillett til helvete'' fra 1979; usikkert om dette er en faktisk person eller ikke. | ||
* [[Cato Danielsen (fremmedlegionær)|Cato Danielsen]]. Var med under Gulfkrigen 1990–1991. | * [[Cato Danielsen (fremmedlegionær)|Cato Danielsen]]. Var med under Gulfkrigen 1990–1991. | ||
* [[Bjørn Engelin]], fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Lot seg verve, 18 år gammel, i januar 1985 sammen med [[Alf Jakobsen (fremmedlegionær)|Alf Jakobsen]] (se under).<ref>«Er guttene i Fremmedlegionen? : Konsulatet i Marseilles vet ikke noe om guttene» i ''Steinkjer-Avisa'' 1985-02-08. {{ | * [[Bjørn Engelin]], fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Lot seg verve, 18 år gammel, i januar 1985 sammen med [[Alf Jakobsen (fremmedlegionær)|Alf Jakobsen]] (se under).<ref>«Er guttene i Fremmedlegionen? : Konsulatet i Marseilles vet ikke noe om guttene» i ''Steinkjer-Avisa'' 1985-02-08. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_steinkjeravisa_null_null_19850208_2_11_1}}.</ref> | ||
* «George Eric» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). I Djibouti i seks år. | * «George Eric» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). I Djibouti i seks år. | ||
* [[Johannes Hartmann (fremmedlegionær)|Johannes Hartmann]], fra [[Asker kommune|Asker]]. I Djibouti fram til styrkene ble trukket ut i 2001. Senere i Afghanistan og Mali. Dimitterte i 2015. | * [[Johannes Hartmann (fremmedlegionær)|Johannes Hartmann]], fra [[Asker kommune|Asker]]. I Djibouti fram til styrkene ble trukket ut i 2001. Senere i Afghanistan og Mali. Dimitterte i 2015. | ||
* [[Henrik Hovland]] fra [[Drammen kommune|Drammen]], tjenestegjorde i 1986. Senere forfatter.<ref>[http://universitas.no/feature/1193/pa-cv-en-til-forfatter-henrik-hovland-star-i-like Intervju i Universitas], 21. november 2001 </ref> | * [[Henrik Hovland]] fra [[Drammen kommune|Drammen]], tjenestegjorde i 1986. Senere forfatter.<ref>[http://universitas.no/feature/1193/pa-cv-en-til-forfatter-henrik-hovland-star-i-like Intervju i Universitas], 21. november 2001 </ref> | ||
* [[Isak Isaksen (fremmedlegionær)|Isak Isaksen]], fra [[Skjervøy kommune|Skjervøy]]. I 2REI under navnet Iversen. Tidligere norgesmester i tungvektsboksing, minedykker og politimann. Sikta for uaktsomt drap etter en episode mens han jobba som dørvakt. Han ble frikjent, men ville vekk, og lot seg verve til legionen i Paris i mai 1990. Deltok under Gulfkrigen. | * [[Isak Isaksen (fremmedlegionær)|Isak Isaksen]], fra [[Skjervøy kommune|Skjervøy]]. I 2REI under navnet Iversen. Tidligere norgesmester i tungvektsboksing, minedykker og politimann. Sikta for uaktsomt drap etter en episode mens han jobba som dørvakt. Han ble frikjent, men ville vekk, og lot seg verve til legionen i Paris i mai 1990. Deltok under Gulfkrigen. | ||
* [[Alf Jakobsen (fremmedlegionær)|Alf Jakobsen]]. Lot seg verve i januar 1985 sammen med [[Bjørn Engelin]] (se over), og deserterte etter rekruttskolen og påbegynt korporalkurs senere samme år.<ref>«Rømte hjem fra Fremmedlegionen» i ''Steinkjer-Avisa'' 1985-09-27. {{ | * [[Alf Jakobsen (fremmedlegionær)|Alf Jakobsen]]. Lot seg verve i januar 1985 sammen med [[Bjørn Engelin]] (se over), og deserterte etter rekruttskolen og påbegynt korporalkurs senere samme år.<ref>«Rømte hjem fra Fremmedlegionen» i ''Steinkjer-Avisa'' 1985-09-27. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_steinkjeravisa_null_null_19850927_2_76_1}}.</ref> | ||
* [[Kåre Karlsen (fremmedlegionær)|Kåre Karlsen]], fra [[Bergen]]. Vaktsoldat i [[Luftforsvaret]] i [[Bodø]], og deretter sjømann. Lot seg verve i Marseille, og ble sendt til Djibouti, der han var fra 1966 til 1969. Alvorlig såra under kamper med opprørere, og ble dimittert med invalidepensjon etter fire års tjeneste. Vendte hjem til Norge. | * [[Kåre Karlsen (fremmedlegionær)|Kåre Karlsen]], fra [[Bergen]]. Vaktsoldat i [[Luftforsvaret]] i [[Bodø]], og deretter sjømann. Lot seg verve i Marseille, og ble sendt til Djibouti, der han var fra 1966 til 1969. Alvorlig såra under kamper med opprørere, og ble dimittert med invalidepensjon etter fire års tjeneste. Vendte hjem til Norge. | ||
* [[Kjell Kristiansen (fremmelegionær)|Kjell Kristiansen]]. Forfremma til [[korporal]], deretter degradert etter tjuvperm. Tjenestegjorde i fem år i 1970-åra. | * [[Kjell Kristiansen (fremmelegionær)|Kjell Kristiansen]]. Forfremma til [[korporal]], deretter degradert etter tjuvperm. Tjenestegjorde i fem år i 1970-åra. | ||
| Linje 226: | Linje 226: | ||
En rekke tidligere legionærer har skrevet beretninger om sin tid i Fremmedlegionen. Sannhetsgehalten varierer, fra de som ser ut til å være svært ærlige til ei bok som var oppspinn fra ende til annen. I denne oversikten vil det forekomme navn som ikke opptrer i listene over, ettersom det til tider kan være vanskelig å vite om de i det hele tatt har vært i legionen. | En rekke tidligere legionærer har skrevet beretninger om sin tid i Fremmedlegionen. Sannhetsgehalten varierer, fra de som ser ut til å være svært ærlige til ei bok som var oppspinn fra ende til annen. I denne oversikten vil det forekomme navn som ikke opptrer i listene over, ettersom det til tider kan være vanskelig å vite om de i det hele tatt har vært i legionen. | ||
* [[Freddy Bernhoft]]: ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion'' (1911)<ref>Bernhoft, Freddy: ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Kristiania. 1911. {{ | * [[Freddy Bernhoft]]: ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion'' (1911)<ref>Bernhoft, Freddy: ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Kristiania. 1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017050348095}}</ref> og ''Livet i dødsbataljonen'' (1934).<ref>Bernhoft, Freddy: ''Livet i dødsbataljonen''. Utg. Nasjonalforlaget. Oslo. 1934.</ref> Romaner basert på egne opplevelser. | ||
* [[Ole A. Dovre]]: ''Det hendte i Marokko : en nordmanns opplevelser i fremmedlegionen'' (1945).<ref>Dovre, Ole A.: ''Det hendte i Marokko : en nordmanns opplevelser i fremmedlegionen''. Utg. Håndverkstrykkeriet. Oslo. 1945. {{ | * [[Ole A. Dovre]]: ''Det hendte i Marokko : en nordmanns opplevelser i fremmedlegionen'' (1945).<ref>Dovre, Ole A.: ''Det hendte i Marokko : en nordmanns opplevelser i fremmedlegionen''. Utg. Håndverkstrykkeriet. Oslo. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015111008102}}.</ref> Beretning om tjeneste i Nord-Afrika i mellomkrigstida. Usikkert om forfatteren var legionær eller ikke. | ||
* [[Henrik Hovland]]: ''Amputasjon'', Cappelen Damm 2001<ref>[https://www.cappelendamm.no/_amputasjon-henrik-hovland-9788202202040 Omtale fra forlaget]</ref> | * [[Henrik Hovland]]: ''Amputasjon'', Cappelen Damm 2001<ref>[https://www.cappelendamm.no/_amputasjon-henrik-hovland-9788202202040 Omtale fra forlaget]</ref> | ||
* «Øystein Paulsen» (pseudonym): ''Mine fem år som legionær : fremmedlegionen'' (1996).<ref>Paulsen, Øystein: ''Mine fem år som legionær : fremmedlegionen''. Utg. Orion. Oslo. 1996. {{ | * «Øystein Paulsen» (pseudonym): ''Mine fem år som legionær : fremmedlegionen'' (1996).<ref>Paulsen, Øystein: ''Mine fem år som legionær : fremmedlegionen''. Utg. Orion. Oslo. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010060103029 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071508202}}.</ref> Forteller historien fra verving til dimittering, og etterhistorien som leiesoldat. | ||
Det finnes også en del bøker som tar for seg nordmenn i legionen. | Det finnes også en del bøker som tar for seg nordmenn i legionen. | ||
* [[Jan Bjørkelund (f. 1949)|Jan Bjørkelund]]: ''Legionen er vårt fedreland'' (1981).<ref>Bjørkelund, Jan: ''Legionen er vårt fedreland''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1981. {{ | * [[Jan Bjørkelund (f. 1949)|Jan Bjørkelund]]: ''Legionen er vårt fedreland'' (1981).<ref>Bjørkelund, Jan: ''Legionen er vårt fedreland''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015043007539}}.</ref> Beretninger om nordmenn i legionen. | ||
* [[Elisabeth Nord]]: ''Min bror : Fremmedlegionen – drøm og brutal virkelighet'' (2006).<ref>Nord, Elisabeth: ''Min bror : Fremmedlegionen – drøm og brutal virkelighet''. Utg. Schibsted. [Oslo]. 2006. {{ | * [[Elisabeth Nord]]: ''Min bror : Fremmedlegionen – drøm og brutal virkelighet'' (2006).<ref>Nord, Elisabeth: ''Min bror : Fremmedlegionen – drøm og brutal virkelighet''. Utg. Schibsted. [Oslo]. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015052648118}}.</ref> Personlig historie om forfatterens bror som prøvde å la seg verve, og om andre legionærer. | ||
* [[Knut Flovik Thoresen]]: ''Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017'' (2017).<ref>Thoresen, Knut Flovik: ''Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017''. Utg. Historie & Kultur. [Oslo]. 2017. ISBN 9788283230147.</ref> Legionens historie med fokus på norske legionærer. | * [[Knut Flovik Thoresen]]: ''Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017'' (2017).<ref>Thoresen, Knut Flovik: ''Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017''. Utg. Historie & Kultur. [Oslo]. 2017. ISBN 9788283230147.</ref> Legionens historie med fokus på norske legionærer. | ||
| Linje 243: | Linje 243: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Anker, Carl Johan: ''Nordmænd i udenlandske Krige efter 1814. Række 2''. Utg. Steen. Kristiania. 1889. {{ | * Anker, Carl Johan: ''Nordmænd i udenlandske Krige efter 1814. Række 2''. Utg. Steen. Kristiania. 1889. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014011708114}}. | ||
* {{WP-lenke|Fremmedlegionen|nb}}. | * {{WP-lenke|Fremmedlegionen|nb}}. | ||
* {{WP-lenke|French Foreign Legion|en}}. | * {{WP-lenke|French Foreign Legion|en}}. | ||
| Linje 250: | Linje 250: | ||
* Fler norska legionärer kan du hitta på denna svenska [http://www.foreignlegion.n.nu/utland webbsida]. | * Fler norska legionärer kan du hitta på denna svenska [http://www.foreignlegion.n.nu/utland webbsida]. | ||
[[ | [[Kategori:Fremmedlegionen| ]] | ||
[[Kategori:Militærvesen]] | [[Kategori:Militærvesen]] | ||
[[Kategori:Frankrike]] | [[Kategori:Frankrike]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1831]] | [[Kategori:Etableringer i 1831]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||