Fremmedlegionen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Henrik August Angell i Fremmedlegionens uniform Budstikka 1938.JPG|Henrik August Angell (1861–1922) er trolig den mest kjente nordmannen som har gjort tjeneste i Fremmedlegionen. Her i løytnantsuniform; i Norge hadde han vært oberst før han gikk i fransk tjeneste.|Ukjent}}

==Nordmenn i legionen==

Selv om det i utgangspunktet er strenge begrensninger på nordmenns adgang til å la seg verve i fremmed tjeneste, har ingen blitt straffeforfulgt for tjeneste i legionen, og flere har gjort karriere i det norske Forsvaret etter endt tjenestetid i legionen. Dette skyldes Norges gode forhold til Frankrike, og spesielt har det vært tydelig etter andre verdenskrig da legionen deltok i forsvaret av Norge ved Narvik. Årsakene til at nordmenn har gått inn har variert. I svært mange tilfeller er det eventyrlyst som lå bak. Andre gikk inn fordi de følte seg tvunget, ettersom det å la seg verve var en måte å slippe unna straffeforfølgelse i Frankrike på. Det ser også ut til at noen lot seg verve for å unngå straffeforfølgelse i Norge. Legionen har gjennom hele sin historie hatt et rykte for å være et oppsamlingssted for forbrytere som vil skape seg en ny identitet; dette var nok i perioder også riktig, men i nyere tid gjøres det bakgrunnssjekk på alle søkere.

* [[Arthur Petersen (1831–1877)|Arthur Petersen]] (1831–1877). Sønn av statsråd [[Hans Christian Petersen]].

==Italia 1859==

* [[Oscar Tønsberg (d. 1866)|Oscar Tønsberg]] (d. 1866). Lot seg verve 1865. Forfremma til sersjant. Falt i Mexico 1866.

Etter at Frankrike trakk legionen ut av Mexico var Algerie igjen det viktigste tjenestestedet. Her finner vi også en nordmann:

==Den fransk-tyske krigen 1870–1871==

* [[Klaus Krohn Wiese (f. 1852)|Klaus Krohn Wiese]] (f. 1852), fra [[Nordfjordeid]]. Ble offiser i den norske hæren etter tysk krigsfangenskap.

Fremmedlegionen ble i 1883 satt inn i Tonkin i forbindelse med den franske koloniseringa av [[Indokina]]. Fra august 1884 til april 1885 kjempa den i den fransk-kinesiske krig, og deretter andre steder i regionen. Legionen ble værende i området også etter at konflikten var over. Nordmannen [[Sigurd Gotaas (1863–1915)|Sigurd Gotaas]] beskrev i en avisartikkel grusomme overgrep begått av legionærer mot krigsfanger.

* [[Sigurd Gotaas (1863–1915)|Sigurd Gotaas]] (1863–1915), fra [[Verdal kommune|Verdal]]. I 2RE i Tonkin. Lot seg verve på nytt under [[første verdenskrig]].

* [[Carl Ødegaard (fremmedlegionær)|Carl Ødegaard]], tjenestegjorde i Indokina 1896–1899. Dekorert for sin innsats.

* [[Freddy Bernhoft]], tjenestegjorde rundt 1900. Skrev to romaner basert på sine opplevelser, ''Fata Morgana'' (1911) og ''Livet i dødsbataljonen'' (1934).

I denne perioden forsøkte også [[Konrad Sundlo]] å komme inn i legionen. Han søkte i 1913, men det tok så lang tid før han fikk svar at han reiste tilbake til Norge og ble sjef for underoffisersskolen i [[Trondheim]].

* [[Sigurd Gotaas (1863–1915)|Sigurd Gotaas]] (1863–1915), fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Hadde tidligere vært i Indokina, lot seg verve på nytt etter krigsutbruddet. Drept av granatnedslag vest for Navarin under slaget om Champagne 9. oktober 1915, 53 år gammel.

* Hansen, fornavn ukjent. Dimittert juni 1918, mønstra på norsk skip i Marseille. Drept ved torpedering.  

* [[Julius Johannesen (f. 1898)|Julius Johannesen]] (f. 1898), fyrbøter fra [[Oslo|Kristiania]]. Akterutseilt i Rouen i 1917, og arrestert pga. manglende papirer. Lot seg verve for å slippe straffesak for dette. Såra i Alsace. Deltok ved Somme april 1918. Tatt til fange ved Soissons 10. mai 1918, løslatt fra krigsfangenskap januar 1919.

* [[Oscar Leopold Johannesen]]. Lot seg verve ved krigsutbruddet. Såra ved Neuve-Chapelle, deretter dimittert. Fikk senere en kriminell løpebane i [[Danmark]].

* [[Johannes Lund (fremmedlegionær)|Johannes Lund]], fra [[Bergen]]. I 2RE, deltok blant annet i slaget om Champagne.

* [[Otto Myhrvold]]. Fortsatte etter krigen, ble i 1919 overført til Afrika.

==Mellomkrigstida 1918–1939==

Mange av nordmennene som lot seg verve i denne perioden var sjøfolk som hadde blitt akterutseilt i Marseille, og som søkte eventyr eller en utvei fra problemer de hadde havna i. [[Max Manus]] hadde planer om å la seg verve, men det ble med tanken for hans del. Andre nordmenn tok skrittet fullt ut, og vi kjenner noen navn:

* [[Trygve Christiansen (f. 1906)|Trygve Christiansen]] (f. 1906), fra [[Hønefoss]]. Underoffiser i det norske artilleriet, lot seg verve 1929 og ble sersjant i legionen. Gikk på fransk krigsskole og ble fenrik (Sous-Lieutenant). I Marokko fra 1933, forfremma til løytnant i 1935. På permisjon i Norge da krigen brøt ut 1939, og klarte ikke å komme seg til Frankrike. Frivillig i [[Vinterkrigen]]. Deltok i [[felttoget i Norge 1940]], deretter krigsfange en kort tid. Involvert i motstandsarbeid, men lot seg så verve til [[Den norske legion]] som offiser. Ble syk, og derfor dimittert. Tiltalt for landssvik, men ikke straffa under [[rettsoppgjøret]]. Jobba senere som vekter i [[Det Norske Vaktselskap]].

* [[Johan Didriksen (d. 1945))|Joan Didriksen]] (d. 1945), tidligere hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Var i Fremmedlegionen i Marokko. Tjenestegjorde i de norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945.

* [[Bolaf von Bonin]]. Var halvt norsk og halvt tysk. I [[Arbeidstjenesten]] i Norge under krigen, deretter her i landet som vernepliktig tysk soldat. Familiens eiendommer i Tyskland ble totalt ødelagt under krigen. Lot seg verve kort tid etter krigens slutt.

* [[Hjalmar Eidså (d. 1962)|Hjalmar Eidså]] (d. 1962), fra [[Greipstad]]. [[Krigsseiler]] under andre verdenskrig. Akterutseilt i Marseille i 1947, og var svartelista av [[Sjømannsforbundet]] fordi han hadde tatt hyre på Panamaregistrert skip. Ettersøkt av fransk politi etter et slagsmål, og derfor lot han seg verve. Etter to år i Algerie ble han i 1950 sendt til Indokina. Fortalte sin historie til et svensk magasin i 1954. Funnet død i et portrom i Oslo 2. juli 1962, 38 år gammel.

* [[Fridtjof Hansen (f. 1921)|Fridtjof Hansen]] (f. 1921), fra [[Alta kommune|Alta]]. Meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] og [[Hirden]] tidlig i 1942, og som [[frontkjemper]] våren 1942. Var med på beleiringa av Leningrad. Skjøt seg selv i hånda for å ble dimittert; legen fant kruttslam og han ble dømt til døden. Hans korte soldatopplæring ble tatt i betraktning, og han ble benåda til 15 års tukthus. Satt i [[Dachau]] til vinteren 1944/1945, da han ble sendt på tvangsarbeid i [[Ungarn]]. Rømte fra konsentrasjonsleir sammen med en nederlender våren 1945, og begge lot seg verve til Fremmedlegionen. Til Indokina i  januar 1946. Til Algerie 1948, dimittert derfra 1950. Vendte så gjem til Norge. Mottok Croix de Guerre.

* [[Per Wilfred Havn (d. 1954)|Per Wilfred Havn]] (d. 1954), fra [[Oslo]]. Sjømann. Tatt til fange ved Dien Bien Phu, og døde i vietnamesisk fangenskap juni 1954.

* [[Bjørn Erik Holm (fremmedlegionær)|Bjørn Erik Holm]], fra [[Trondheim]]. Sjømann, lot seg verve i Marseille i 1952. Følte seg lurt, og hadde trolig ikke forstått vilkårene i kontrakten. Rekruttopplæring i Algerie, deretter til Indokina. Tatt til fange ved Dien Bien Phu. Alvorlig syk under fangenskap. Overlevert under fangeutveksling og evakuert til Hanoi. Mottok Croix de Guerre med gullstjerne for innsatsen i Vietnam. Overført til Algerie kort tid etter at frigjøringskrigen brøt ut, se under.

* [[Willy Johannessen (fremmedlegionær)|Willy Johannessen]], fra [[Larvik]]. I Indokina, 5REI. Var med ved Phu Ly, der Alf Karsten Tjelta falt (se under).

* [[Jarle Johansen]] (1922–2010), trypograf og boktrykker fra [[Harstad]]. Gikk rett etter andre verdenskrig på befalsskole på [[Gardermoen]], og skal deretter ha latt seg verve «for et par år». I og med at kontrakten er på fem år eller krigens varighet dersom det er krigstilstand på det franske fastlandet, betyr dette at han enten ble dimittert eller deserterte.<ref>Se kilder i artikkelen [[Jarle Johansen]].</ref>

* [[Odd Midlund (frontkjemper)|Odd Midlund]]. [[Frontkjemper]] under krigen. Lot seg verve til Fremmedlegionen sammen med Rolf Pedersen (se under) i juni 1945. Dimittert på grunn av sykdom, og returnerte til Norge der han fikk fengselsstraff.

* [[Kjell Dorff Mostue (d. 1983)|Kjell Dorff Mostue]] (d. 1983). [[Frontkjemper]], angiver og [[Statspolitiet|statspolitimann]] under krigen. På østfronten januar 1941; fikk lungebetennelse og ble lettere såra. Dimittert, og studerte kriminalteknikk i Wien til august 1943. Deretter ansatt i Statspolitiet; kjent som ivrig i tjenesten og dermed farlig for Milorg, og sto på likvideringslister. Til Tyskland mot slutten av krigen, og var med i sluttkampene i Berlin. Levde en tid under falsk navn. Lot seg verve til legionen i 1949. Kom i 1954 til de norske konsulatet i Marseille, og fikk reisepenger mot løfte om å melde seg for politiet i Norge. I stedet reiste han til Tyskland og studerte teologi. Ble fengselsprest i Stammheim, der blant annet fanger fra Rote Armee Fraktion satt. Død i Tyskland i 1983.

* [[Henry Nilsen (fremmedlegionær)|Henry Nilsen]], fra [[Haugesund]]. Sjømann, lot seg verve i Tunis i februar 1948. Opplæring i Tunis, til Indokina juni 1949. Deltok i kamphandlinger i Hanoi.

* [[Odd Pedersen (frontkjemper)|Odd Pedersen]], fra [[Trysil kommune|Trysil]]. [[Frontkjemper]] fra 1943. Tatt til fange av russiske styrker i Karelen juni 1944. På sykehus i Ungarn, og utlevert til en fransk forbindelsesoffiser i Berlin i juli 1945. Deretter ingen spor, men man mener at han lot seg verve og antok ny identitet.

* [[Arne Sletta Ringstad (f. 1919)|Arne Sletta Ringstad]] (f. 1919), fra [[Strømmen]]. Aktiv i motstandsbevegelsen under krigen, troppssjef i [[Milorg]] 2. tropp på Strømmen. Lot seg verve etter krigen. Fallskjermjeger i Indokina 1950–1953. Dimittert etter endt kontrakt 31. desember 1954, etter noen vaktoppdrag i Algerie (se under).

==Algerie 1954–1962==

* «Anders Abel» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). Omtalt i boka ''Turbillett til helvete'' fra 1979; usikkert om dette er en faktisk person eller ikke.

* [[Cato Danielsen (fremmedlegionær)|Cato Danielsen]]. Var med under Gulfkrigen 1990–1991.

* «George Eric» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). I Djibouti i seks år.

* [[Johannes Hartmann (fremmedlegionær)|Johannes Hartmann]], fra [[Asker kommune|Asker]]. I Djibouti fram til styrkene ble trukket ut i 2001. Senere i Afghanistan og Mali. Dimitterte i 2015.

* «Mike Larsen» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent). Lot seg verve i 1996. I Fransk Guyana, deretter i alperegimentet og så til Afghanistan.

* «Øystein Paulsen» (pseudonym, virkelig navn ikke kjent), fra [[Oslo]]. Lot seg verve 1984, og gjorde tjeneste i fem år. Ga i 1996 ut boka ''Mine fem år som legionær : fremmedlegionen''.

* [[Charles Støeng]], fra [[Bodø]]. Tjenestegjorde under navnet Max Stafford. I Tsjad i 1987 og i Gulfkrigen 1990–1991. I Djibouti fra 1992 til 1994. Til Balkan 1994.

En rekke tidligere legionærer har skrevet beretninger om sin tid i Fremmedlegionen. Sannhetsgehalten varierer, fra de som ser ut til å være svært ærlige til ei bok som var oppspinn fra ende til annen. I denne oversikten vil det forekomme navn som ikke opptrer i listene over, ettersom det til tider kan være vanskelig å vite om de i det hele tatt har vært i legionen.

Det finnes også en del bøker som tar for seg nordmenn i legionen.

* [[Knut Flovik Thoresen]]: ''Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017'' (2017).<ref>Thoresen, Knut Flovik: ''Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017''. Utg. Historie & Kultur. [Oslo]. 2017. ISBN 9788283230147.</ref> Legionens historie med fokus på norske legionærer.

==Litteratur==

* {{WP-lenke|Fremmedlegionen|nb}}.

* {{WP-lenke|French Foreign Legion|en}}.

* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.

[[Kategori:Militærvesen]]

[[Kategori:Frankrike]]

[[Kategori:Etableringer i 1831]]

{{bm}}