Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 333
redigeringer
m
overskrifter
m (Om Sørkje) |
m (overskrifter) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Aker herred|Aker kommune]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var en oppdager, polarfarer, vitenskapsmann og diplomat. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. Nansen hadde doktorgrad i zoologi fra 1888. | '''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Aker herred|Aker kommune]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var en oppdager, polarfarer, vitenskapsmann og diplomat. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]], og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. Nansen hadde doktorgrad i zoologi fra 1888. | ||
== Familie == | |||
Nansen anskaffet en eiendom tilhørende Fornebu gård ved Lysaker i Bærum og fikk oppført [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]], som familien flyttet til i 1901. Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet. | Fridtjof Nansen var sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen [[Eva Nansen]] (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]] og havforsker [[Georg Ossian Sars]]. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73). </onlyinclude> | ||
== Bosteder == | |||
Nansen anskaffet en eiendom tilhørende Fornebu gård ved Lysaker i Bærum og fikk oppført [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]], som familien flyttet til i 1901. Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet. | |||
I 1899 kjøpte Nansen stølseiendommen ''Sørkje'' sør i [[Rollag kommune]] i [[Numedal]], som han brukte årlig som feriested fram til kona Eva døde i 1907. Nansen solgte Sørkje i 1908. | I 1899 kjøpte Nansen stølseiendommen ''Sørkje'' sør i [[Rollag kommune]] i [[Numedal]], som han brukte årlig som feriested fram til kona Eva døde i 1907. Nansen solgte Sørkje i 1908. | ||