Skribenter
95 854
redigeringer
→Nasjonal Samlings reaksjon
| Linje 14: | Linje 14: | ||
{{thumb|Skallum 1945.jpg|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum]]|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]|1945}} | {{thumb|Skallum 1945.jpg|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum]]|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]|1945}} | ||
[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon. | [[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiwt|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon. | ||
Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til. | |||
7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg. | 7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg. | ||