Frigjøringen 1945: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Tysk overgivelse av Akershus festning.jpg|Overgivelsen av [[Akershus festning]] til [[Milorg]] den 11. mai 1945|Johannes Stage}}</includeonly></onlyinclude>
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Tysk overgivelse av Akershus festning.jpg|Overgivelsen av [[Akershus festning]] til [[Milorg]] den 11. mai 1945|Johannes Stage}}</includeonly></onlyinclude>
{{thumb|Karl Johans gate 45 blå plakett.JPG|En butikk i Karl Johans gate i Oslo ble stengt med begrunnelsen «Lukket på grunn av glede». Etter fem tunge år var det mange følelser som skulle ut, både på godt og vondt.|Chris Nyborg|2013}}
{{thumb|Karl Johans gate 45 blå plakett.JPG|En butikk i Karl Johans gate i Oslo ble stengt med begrunnelsen «Lukket på grunn av glede». Etter fem tunge år var det mange følelser som skulle ut, både på godt og vondt.|Chris Nyborg|2013}}
<onlyinclude>'''[[Frigjøringen 1945|Frigjøringen]]''' i mai [[1945]] markerte slutten på [[andre verdenskrig]] i Norge, og på fem års tysk okkupasjon. Tyskland kapitulerte betingelsesløst på kvelden den [[7. mai]]. Den [[8. mai]] regnes som '''frigjøringsdagen''' i Norge, mens kapitulasjonen egentlig trådte i kraft først ved midnatt mellom 8. og [[9. mai]]. Maidagene 1945 ble preget av gledesrus, men også av frykt for om de 365&nbsp;000 tyske soldatene i Norge og deres norske allierte i [[Nasjonal Samling]] og [[frontkjempere|frontkjempermiljøet]] ville respektere kapitulasjonen og av behovet for [[gjenoppbyggingen|gjenoppbygging]] og [[rettsoppgjøret|rettsoppgjør]].</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Frigjøringen 1945|Frigjøringen]]''' i mai [[1945]] markerte slutten på [[andre verdenskrig]] i Norge, og på fem års tysk okkupasjon. Tyskland kapitulerte betingelsesløst på kvelden den [[7. mai]]. Den [[8. mai]] regnes som '''frigjøringsdagen''' i Norge, mens kapitulasjonen egentlig trådte i kraft først ved midnatt mellom 8. og [[9. mai]]. Maidagene 1945 ble preget av gledesrus, men også av frykt for om de 365&nbsp;000 tyske soldatene i Norge og deres norske allierte i [[Nasjonal Samling]] og [[frontkjempere|frontkjempermiljøet]] ville respektere kapitulasjonen og av behovet for [[gjenoppbyggingen|gjenoppbygging]] og [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjør]].</onlyinclude>


==Tysk reaksjon==
==Tysk reaksjon==
Linje 12: Linje 12:


==Nasjonal Samlings reaksjon==
==Nasjonal Samlings reaksjon==
{{thumb|Skallum.jpg|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]], hvor Lie, Rogstad og Riisnær forskanset seg|[[AB-leksikon]]}}
{{thumb|Skallum 1945.jpg|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum]]|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]|1945}}
[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, og han forsøkte å få til et samarbeid med hjemmefronten. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.
[[Vidkun Quisling]] hadde allerede fra april sett hvilken vei vinden blåste, men var dårlig orientert om den faktiske folkestemningen. [[Statspolitiet|Statspolitisjefen]] [[Erling Arnljot Søvik]] hadde gode kontakter med ledelsen i Hjenmmefronten og sørget for å opprette en kommunikasjonskanal mellom denne og Quisling. Den [[5. mai]] gjentok han dette tilbudet. Under et førermøte samme og neste dag ble det klargjort at NS ikke ville gjøre motstand ved en tysk kapitulasjon.
 
Imidlertid sto Quisling hardt på at han ikke ville stille seg under Hjemmefrontens beskyttelse i en villa i [[Holmenkollåsen]] sammen med sin kone da han hevde å lede en lovlig regjering, som måtte bli avløst på vanlig måte, og en tilsvarende beskyttelse måtte i så fall gjelde alle regjeringens medlemmer.. Dette spisset situasjonen noe til.
 
7. mai fikk Søvik alle fullmakter overfor politiet og de væpnede NS-formasjonene med hensyn til å yte væpnet motstand, og ga orde om at alle skulle holde seg i ro. Det var knyttet en viss usikkerhet til [[Hirden]], og enkelte medlemmer sluttet seg til en gruppe som forskanset seg på [[Skallum]] på [[Stabekk]] sammen med ministrene [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og [[Sverre Riisnæs]] og politisjef [[Henrik Rogstad]]. De ønsket å kjempe videre, men med bare et titalls mann til rådigheten var utfallet klart. De fleste forlot gården frivillig. Rogstad begikk selvmord, Lie døde av påkjenninger som følge av ekstremt stress og alkoholkonsum, mens Riisnæs overga seg.


De andre regjeringsmedlemmene og ledende partimedlemmer overga seg frivillig den 9. mai.
De andre regjeringsmedlemmene og ledende partimedlemmer overga seg frivillig den 9. mai.
Linje 31: Linje 35:


==Kongefamilien og regjeringen==
==Kongefamilien og regjeringen==
{{thumb|8 mai 2011 Akershus festning.jpg|Frigjøringsdagen 8. mai 2011, Akershus festning.|Stig Rune Pedersen}}
[[Rådmann (1945)|Rådmenn]] bestyrte departementene 8.-13. mai. [[Olav V|Kronprins Olav]] kom tilbake til Norge den [[13. mai]] sammen med [[Regjeringsdelegasjonen]] under ledelse av [[Oscar Torp]], mens [[Haakon VII]] og resten av kongefamilien og regjeringen kom den [[7. juni]]. De ble mottatt med stor jubel i [[Oslo]], hvor de kjørte i åpen bil gjennom byen med [[Oslogjengen]] som livvakter.
[[Rådmann (1945)|Rådmenn]] bestyrte departementene 8.-13. mai. [[Olav V|Kronprins Olav]] kom tilbake til Norge den [[13. mai]] sammen med [[Regjeringsdelegasjonen]] under ledelse av [[Oscar Torp]], mens [[Haakon VII]] og resten av kongefamilien og regjeringen kom den [[7. juni]]. De ble mottatt med stor jubel i [[Oslo]], hvor de kjørte i åpen bil gjennom byen med [[Oslogjengen]] som livvakter.
[[Bilde:8 mai 2011 Akershus festning.jpg|thumb|Frigjøringsdagen markeres 8. mai 2011, Akershus festning.]]
 
==Galleri==
 
<gallery>
Fil:17.mai 1945. På festplassen. kl.7 - no-nb digifoto 20150326 00062 NB MIT FNR 02878 A.jpg|Festplassen ved Oslo rådhus 17. mai 1945. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>
 
==Litteratur==
==Litteratur==
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen|Frigjøringen}}
* {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen|Frigjøringen}}
* Fjørtoft, Kjell: ''De som tapte krigen'', ss. 380-444. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008032601004|side=382}}.
 
{{F1}}
{{ikke koord}}
{{bm}}


[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945|  ]]
[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945|  ]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:1945]]
[[Kategori:1945]]
{{F1}}
{{ikke koord}}