Friskolar - grundtvigianske: Forskjell mellom sideversjoner

Redigering
(Språkvask. Tilleggsoppl.)
(Redigering)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Friskolar]]''' er på 2000-talet blitt ei vanleg samnemning for privatskular på grunnskole- og vidaregåande nivå. Det er gjerne skolar som blir drivne på basis av eit bestemt livssyn eller ein alternativ pedagogikk, eller dei kan vere livssynsnøytrale og drivne som føretak på forretningsmessig basis. I perioden 2003-2007 var nemninga knytt til ''Lov om frittståande skolar (friskolelova)'' av 4. juli 2003. Der blir «frittståande skolar»  definerte som «skolar som er i privat eige, og som blir godkjende etter denne lova», og som dermed fekk rett til statstilskot. Friskolelova vart i 2007 endra og fekk tittelen  ''Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)''. Der vart omgrepet «frittståande skolar» eller friskolar bytta ut med «privatskolar».  
<onlyinclude>'''[[Friskolar]]''' er på 2000-talet blitt ei vanleg samnemning for privatskolar på grunnskole- og vidaregåande nivå. Det er gjerne skolar som blir drivne på basis av eit bestemt livssyn eller ein alternativ pedagogikk, eller dei kan vere livssynsnøytrale og drivne som føretak på forretningsmessig basis. På 1900-talet var nemninga relativt lite brukt. Men i dei siste tiåra av 1800-talet representerte friskolane ei distinkt, om ikkje så omfattande, alternativ pedagogisk rørsle på barnetrinnet.
</onlyinclude>


Ei rekkje privatskolar er i dag organiserte i eigne landssamskipnader. Nokre av desse inngår i Friskolenes kontaktforum. Det gjeld Norske Fag og Friskolers Forbund (NFFL), Kristne Friskolers Forbund (KFF), Steinerskoleforbundet og Norsk Montessoriforbund.   
== Friskolelov og privatskolelov ==
 
I perioden 2003-2007 var nemninga knytt til ''Lov om frittståande skolar (friskolelova)'' av 4. juli 2003. Der blir «frittståande skolar»  definerte som «skolar som er i privat eige, og som blir godkjende etter denne lova», og som dermed fekk rett til statstilskot. Friskolelova vart i 2007 endra og fekk tittelen  ''Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)''. Der vart omgrepet «frittståande skolar» eller friskolar bytta ut med «privatskolar».
 
Ei rekkje privatskolar er i dag organiserte i eigne landssamskipnader. Nokre av desse inngår i Friskolenes kontaktforum. Det gjeld Norske Fag- og Friskolers Forbund (NFFL), Kristne Friskolers Forbund (KFF), Steinerskoleforbundet og Norsk Montessoriforbund.   
 
== Grundtvigianske friskolar ==


Tidlegare var nemninga friskolar helst knytta til [[grundtvigianisme|grundtvigianske]] barneskolar frå slutten av 1800-talet. Det vil seia privatskolar som vart drivne i [[folkehøgskole|folkehøgskolens]] ånd, men som i motsetnad til folkehøgskolane var innretta for born under konfirmasjonsalder, som alternativ til allmugeskolen/folkeskolen. Desse friskolane var foreldrestyrte, og det var foreldra som skaffa lokale, midlar til lærarløn og til drifta elles. Skolelovgjevinga gav rom for såvorne privatskolar under føresetnad av at elevane gjennomgjekk eksaminasjonar i medhald av fastskolelova av 1860.  
Tidlegare var nemninga friskolar helst knytta til [[grundtvigianisme|grundtvigianske]] barneskolar frå slutten av 1800-talet. Det vil seia privatskolar som vart drivne i [[folkehøgskole|folkehøgskolens]] ånd, men som i motsetnad til folkehøgskolane var innretta for born under konfirmasjonsalder, som alternativ til allmugeskolen/folkeskolen. Desse friskolane var foreldrestyrte, og det var foreldra som skaffa lokale, midlar til lærarløn og til drifta elles. Skolelovgjevinga gav rom for såvorne privatskolar under føresetnad av at elevane gjennomgjekk eksaminasjonar i medhald av fastskolelova av 1860.  
Linje 25: Linje 32:
* Skrondal, Anders: ''Grundtvigianismen i Noreg''. Bergen 1936.
* Skrondal, Anders: ''Grundtvigianismen i Noreg''. Bergen 1936.
* Thorkildsen, Dag: ''Grundtvigianisme og nasjonalisme i Norge i det 19. århundre''. KULTs skriftserie nr. 70, Norges forskningsråd 1996.
* Thorkildsen, Dag: ''Grundtvigianisme og nasjonalisme i Norge i det 19. århundre''. KULTs skriftserie nr. 70, Norges forskningsråd 1996.
== Eksterne lenker ==
*[http://www.kff.no/ Kristne Friskolers Forbund (KFF).]
*[http://www.montessorinorge.no/ Norsk Montessoriforbund.]
*[http://www.friskoler.no/default.asp?page=2411&lang=1 Norske Fag- og Friskolers Forbund (NFFL).]
*[http://www.steinerskolen.no/nor/pedagogikk/ Steinerskoleforbundet.]
*[http://www.lovdata.no/all/nl-20030704-084.html Privatskolelova.]


[[Kategori:Skoler]]
[[Kategori:Skoler]]
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer