Frits Thaulow: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}
{{thumb|Gammel herresete på Grünerløkken 1882.jpg|«Gammel herresete på Grünerløkken» (1882), maleri av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)|Øvre Foss]] med kålåker og ei jente. Bygningen revet i 1912.}}
{{thumb|Thaulow Haugfossen.jpg|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
{{thumb|Thaulow Haugfossen.jpg|«Haugsfossen ved Modum» (1883) i [[Simoa]]|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
{{thumb|Thaulow Vinter ved Simoa.jpg|«Vinter ved Simoa» (1883)|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
{{thumb|Thaulow Vinter Vestre Aker.jpg|«Vinter, Vestre Aker» (1887)|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
{{thumb|Thaulow Vinter Vestre Aker.jpg|«Vinter, Vestre Aker» (1887)|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
{{thumb|Frits Thaulow - Fra Akerselven.jpg|[[Bentse Brug]] til venstre for [[Akerselva]] på maleriet «Fra Akerselven» (1897-1901)|Sotheby's/privat eie}}
{{thumb|Frits Thaulow - Fra Akerselven.jpg|[[Bentse Brug]] til venstre for [[Akerselva]] på maleriet «Fra Akerselven» (1897-1901)|Sotheby's/privat eie}}
Linje 23: Linje 24:
Thaulow var bl.a. med på å etablere den første [[Høstutstillingen]] i 1882. Han ble også tidlig klar over sin slektning Edvard Munchs særegne talent, og og finansierte hans første utenlandstipend i 1885.
Thaulow var bl.a. med på å etablere den første [[Høstutstillingen]] i 1882. Han ble også tidlig klar over sin slektning Edvard Munchs særegne talent, og og finansierte hans første utenlandstipend i 1885.


I første halvdel av 1880-årene tok hans kunst utgangspunkt i selve byen og områdene rundt, men hadde også avstikkere til [[Kragerø]], [[Paris]], [[København]], [[Skottland]] og [[Venezia]], og malte bilder med motiver derfra. Høsten 1883 tok han initiativ til det såkalte «Friluftsakademiet» ved Haugfossen i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Edvard Munch]], [[Karl Jensen-Hjell]] og [[Jørgen Sørensen]] perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk.  
I første halvdel av 1880-årene tok hans kunst utgangspunkt i selve byen og områdene rundt, men hadde også avstikkere til [[Kragerø]], [[Paris]], [[København]], [[Skottland]] og [[Venezia]], og malte bilder med motiver derfra. Høsten 1883 tok han initiativ til det såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Edvard Munch]], [[Karl Jensen-Hjell]] og [[Jørgen Sørensen]] perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk.  


I 1888–1889 var han mest på Vestlandet, deretter malte han i [[Telemark]] i 1890. Under oppholdet på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i Asker i 1891–1892 ble mange av hans beste østnorske vinterbilder til, og ofte i stort format.
I 1888–1889 var han mest på Vestlandet, deretter malte han i [[Telemark]] i 1890. Under oppholdet på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i Asker i 1891–1892 ble mange av hans beste østnorske vinterbilder til, og ofte i stort format.
Linje 30: Linje 31:


=== Anerkjennelse ===
=== Anerkjennelse ===
Thaulow fikk i sin levetid en rekke både norske og utenlandske æresbevisninger. I 1892 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]] og ble i 1905 forfremmet til kommandør av 2. klasse av samme orden «for fortjenstfuld Kunstnervirksomhed». Han var videre først ridder (1889), deretter offiser (1901) av den franske Æreslegionen, den belgiske Leopoldsordenen (1894), æresmedlem av det svenske kunstakademiet (1895) og det danske kunstakademiet (1897), offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og av den tunisiske Iftikhar-ordenen.
Thaulow fikk i sin levetid en rekke både norske og utenlandske æresbevisninger. I 1892 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]] og ble i 1905 forfremmet til kommandør av 2. klasse av samme orden «for fortjenstfuld Kunstnervirksomhed». Han var videre først ridder (1889), deretter offiser (1901) av den franske [[Æreslegionen]], den belgiske Leopoldsordenen (1894), æresmedlem av det svenske kunstakademiet (1895) og det danske kunstakademiet (1897), offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og av den tunisiske Iftikhar-ordenen.


Han er representert i en rekke norske og utenlandske samlinger. I [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]/[[Nasjonalgalleriet]] er han representert med 38 malerier og skisser, blant annet to Kragerø-bilder (1881–1882), «Haugfossen» (1883), det impresjonistiske «Ved Madeleine-kirken, Paris» (1897) og «Midnatt, Amiens» (ca. 1897).
Han er representert i en rekke norske og utenlandske samlinger. I [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]/[[Nasjonalgalleriet]] er han representert med 38 malerier og skisser, blant annet to Kragerø-bilder (1881–1882), «Haugfossen» (1883), det impresjonistiske «Ved Madeleine-kirken, Paris» (1897) og «Midnatt, Amiens» (ca. 1897).
Linje 43: Linje 44:
[[Kategori:Grafikere]]
[[Kategori:Grafikere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Frankrike]]
[[Kategori:Frankrike]]
Skribenter
94 965

redigeringer

Navigasjonsmeny