Froan: Forskjell mellom sideversjoner

Froan (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 11:45

3 byte fjernet , 20. sep. 2018

ingen redigeringsforklaring

Jan Erik Slind (Janes)

4 199

redigeringer

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].
-I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.
+I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.
 == Kilder og litteratur ==