Frode Rinnan: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 10: Linje 10:
Under [[andre verdenskrig]] var han involvert i illegalt arbeide, og satt først internert på [[Grini fangeleir|Grini]], deretter i [[Sachsenhausen]]. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med [[Einar Gerhardsen]] og andre senere samarbeidspartnere.
Under [[andre verdenskrig]] var han involvert i illegalt arbeide, og satt først internert på [[Grini fangeleir|Grini]], deretter i [[Sachsenhausen]]. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med [[Einar Gerhardsen]] og andre senere samarbeidspartnere.


Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]].  
Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] (1957) og [[Njårdhallen]] (1960) i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]] (1951).  


Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] (1948-1954). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Teisen (strøk)|Teisen]] i årene 1950-1955, [[Tveita (strøk)|Tveita]] som ble bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]], [[Oppsal senter]] (1952-1954), [[Hovseter (Oslo)|Hovseter]] (1970-1975) samt [[Haugerud (strøk)|Haugerud]] og [[Trosterud (strøk)|Trosterud]] hvor han sammmen med Tveten også tegnet [[Trosterud skole]] (1970).
Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Teisen (strøk)|Teisen]] i årene 1950-1955, [[Tveita (strøk)|Tveita]], disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]], [[Oppsal senter]] (1962-1964), [[Hovseter (Oslo)|Hovseter]] (1970-1976) samt [[Haugerud (strøk)|Haugerud]] og [[Trosterud (strøk)|Trosterud]] hvor han sammmen med Tveten også tegnet [[Trosterud skole]] (1970).


Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''.  
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''.  
Skribenter
95 092

redigeringer