Skribenter
95 088
redigeringer
(→Virke) |
|||
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Rinnan var sønn av Tonny Nielsen (1880-1975) og skipsinspektør Carl Julius Rinnan | Rinnan var sønn av Tonny Nielsen (1880-1975) og skipsinspektør Carl Julius Rinnan (1881-1963) og familien bodde i Hvedingsveita i [[Trondheim]] da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok [[examen artium|realartium]] i [[1925]]. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende [[Norges tekniske høgskole]] hvor han avla arkitekteksamen i [[1930]]. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929, mens Studentersamfundet flyttet til dagens runde bygning. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] (1957) og [[Njårdhallen]] (1960) i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]] (1951). | Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] (1957) og [[Njårdhallen]] (1960) i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]] (1951). | ||
Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Teisen (strøk)|Teisen]] i årene 1950-1955, [[Tveita (strøk)|Tveita]], disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]], [[Oppsal senter]] (1962-1964), [[Hovseter (Oslo)|Hovseter]] (1970-1976) samt [[Haugerud (strøk)|Haugerud]] og [[Trosterud (strøk)|Trosterud]] hvor han sammmen med Tveten også tegnet [[Trosterud skole]] (1970). | Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Teisen (strøk)|Teisen]] i årene 1950-1955, [[Tveita (strøk)|Tveita]], disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]], [[Oppsal senter]] (1962-1964, revet sommeren 2016), [[Hovseter (Oslo)|Hovseter]] (1970-1976) samt [[Haugerud (strøk)|Haugerud]] og [[Trosterud (strøk)|Trosterud]] hvor han sammmen med Tveten også tegnet [[Trosterud skole]] (1970). | ||
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''. | Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''. | ||
Linje 70: | Linje 70: | ||
Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|[[Bislett stadion]], 1952, her under en fotballkamp mellom [[Skeid]] og [[Sportsklubben Frigg|Frigg]] i 1967. [[Ole Sverre]]s klubbhus i bakgrunnen.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|[[Bislett stadion]], 1952, her under en fotballkamp mellom [[Skeid]] og [[Sportsklubben Frigg|Frigg]] i 1967. [[Ole Sverre]]s klubbhus i bakgrunnen.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
Fil:Oslo, Frognerbadet - no-nb digifoto 20151117 00050 NB MIT FNR 16115.jpg|Fra [[Frognerbadet]]. 1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Jac Brun]]|1956}} | Fil:Oslo, Frognerbadet - no-nb digifoto 20151117 00050 NB MIT FNR 16115.jpg|Fra [[Frognerbadet]]. 1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Jac Brun]]|1956}} | ||
Fil:St. Jørgens vei Oslo 2015.jpg|[[Hovin borettslag]], [[St. Jørgens vei (Oslo)|St. Jørgens vei]] i Oslo. 1954–1956, ark. Rinnan og | Fil:St. Jørgens vei Oslo 2015.jpg|[[Hovin borettslag]], [[St. Jørgens vei (Oslo)|St. Jørgens vei]] i Oslo. 1954–1956, ark. [[Rinnan, Tveten og Colbjørnsen]]. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}} | ||
Fil:Njårdhallen Oslo 2012.jpg|[[Njårdhallen]], 1960. ark. Rinnan og Wik. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | Fil:Njårdhallen Oslo 2012.jpg|[[Njårdhallen]], 1960. ark. Rinnan og Wik. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
Fil:Frederikke Blindern 2013.jpg|[[Frederikke (Blindern)|Frederikke]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1961, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | Fil:Frederikke Blindern 2013.jpg|[[Frederikke (Blindern)|Frederikke]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1961, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} |