Skribenter
95 178
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Frode Rinnan''' (født [[12. desember]] [[1905]] i [[Trondheim]], død [[15. februar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var [[arkitekt]]. Han regulerte og tegnet store deler av [[Oslo]]s [[drabantby]]er, [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]]. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de [[Vinter-OL 1952|olympiske vinterleker i Oslo]] i [[1952]], deriblant [[Holmenkollbakken]], gamle [[Bislett stadion]] (revet i [[2004]]) og [[Jordal Amfi]] (revet 2017). Han har også tegnet [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i Oslo. | '''Frode Rinnan''' (født [[12. desember]] [[1905]] i [[Trondheim]], død [[15. februar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var [[arkitekt]]. Han regulerte og tegnet store deler av [[Oslo]]s [[drabantby]]er, [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]]. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de [[Vinter-OL 1952|olympiske vinterleker i Oslo]] i [[1952]], deriblant [[Holmenkollbakken]], gamle [[Bislett stadion]] (revet i [[2004]]) og [[Jordal Amfi]] (revet 2017). Han har også tegnet [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i Oslo. | ||
Rinnan vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø i [[Trondheim]], og tok [[examen artium|realartium]] i [[1925]]. Han avla arkitekteksamen ved det daværende [[ | Rinnan vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø i [[Trondheim]], og tok [[examen artium|realartium]] i [[1925]]. Han avla arkitekteksamen ved det daværende [[Norges tekniske høgskole]] i [[1930]]. | ||
Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. Han ble i årene etter [[andre verdenskrig]] en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter]], som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Tveita]] som ble bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]]. | Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], og de samarbeidet om en rekke store prosjekter. Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]]. | ||
Han ble i årene etter [[andre verdenskrig]] en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter]], som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Tveita]] som ble bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]]. | |||
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''. | Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''. | ||