Frogner telefonsentral

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 20. mai 2011 kl. 14:23 av Ida Tolgensbakk (samtale | bidrag) (Legger på lenker, overskrifter og kategorier.)
Hopp til navigering Hopp til søk

Televerkets første automatsentral hadde en lang fødsel, men kom i drift i Oslo i 1921. Alt i 1913 kom bestemmelsen om at Kristiania skulle få automatiske telefonsentraler. Flere systemer ble vurdert, i 1914 falt valget på 7A systemet til amerikanske Western Electric. Men før forhandlingene var sluttført brøt krigen ut høsten 1914. Prosjektet ble utsatt, og først 1/3 1916 skrev de kontrakt.

Den første sentralen skulle monteres i ElisenbergveienFrogner. Western Electric folk fra USA var i gang med stativene da amerikanerne gikk inn i krigen, og stoppet all eksport av høyteknolog, deriblant telefonsentraler.

Kabler var ikke ansett som høyteknologi, og fikk reise med ”Kristianiafjord” på båtens siste tur. I juli 1917 grunnstøtte den og forliste ved New Foundland. I Standard Telefon og Kabelfabrikks bok ”STK 50 år 1915 – 1965” side 50 og 51, med gjengivelse i Evert Bestorps bok ”Oslo Telefonen 1880 – 1985” side 70, står det at alt sentralutstyret gikk ned med Kristianiafjord, og nytt utstyr måtte skaffes fra Antwerpen. Hva kan være opphavet til historien?

Det er fristende å tenke politisk. På 1960 tallet var den internasjonale situasjonen spent, og mange radikale grupper hadde ett heller tvilsomt syn på USA. STK var ett amerikansk eid selskap,underbruk av ITT. Det var kanskje ikke helt pent å fortelle i sin jubileumsbok at Norge var boikottet av USA noen og førti år tidligere. Mulig det var bedre å gjøre noen kabeltromler, via ett skipsforlis, om til en telefonsentral. Går vi derimot inn i den tids Kristiania aviser, både i nyhets oppslag og i intervjuer med telefondirektøren, er det ingen problemer og finne stoff om boikotten.

Hadde folk på Frogner ventet lenge fikk de i alle fall noe av det ypperste den tids teknologi hadde å by på. 21/1 1921 kom sentralen i drift. Den lange monteringstida skyltes ikke bare boikotten, men også streik blant montørene og kasser med utstyr sendt i feil rekkefølge.

Kristiania Telefonanlegg trykket nå brosjyrer med instruksjon om hvordan man brukte automat telefoner med tallskive.

Et lang liv

Nå skulle vidundret få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stopp for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smørte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle fungere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.

Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk ett kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.

Nå fantes det folk med historiske interesser både i Televerket, Oslo distrikt og hos STK. Noen mente at Televerkets første automatsentral på ett eller annet vis burde bevares. I ett telebygg på Grünerløkka fantes det ett tomt rom hvor delene kunne lagres, og med tiden remonteres slik at ettertiden kunne se hvordan sentralen virket. Utover på 1980 og 90 tallet kom arbeidet i gang med hjelp av folk fra Televerket og STK. 21/1 1991 markerte de at det var mulig å ringe gjennom.

20 år senere er huset solgt og Norsk Telemuseum ser seg om etter andre løsninger for Frogners 7A. Den vil bli demontert og flyttet til publikumsvennlige omgivelser. Ettertida skal få oppleve hvordan den første automatsentralen i Oslo så ut og virket.

Avslutter med en replikk fra Oslo Teledistrikts tidligere direktør:

7A er den eneste telefonsentralen som har imponert meg. Alle senere sentraler bygger på denne tankegangen.

Kilder

Bøker

  • Oslo telefonen 1880 – 1985, Evert Bestorp, 1985
  • Standard telefon og Kabelfabrik A/S 50 år 1915 – 1965, G.C Wasberg, 1965

Aviser

  • Aftenposten, aftennummer 2/3 1916.
  • Morgenbladet 27/5 1918 (om boikotten og opphevelsen av den)
  • Verdens Gang 5/6 1918 (om tale av boikotten og frigivelse av utstyret)
  • Aftenposten 2/8 1919
  • Tidens Tegn 2/8 1919 (Her står det at de mistet kablene ved ”Kristianiafjords” forlis)
  • Dagbladet 22/1 1921 (åpningen)