276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Bang-004-19, Russland, Angehoerige der Legion Norwegen.jpg|Soldater fra Den norske legion på Østfronten, september 1941.|Bang}} | {{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Bang-004-19, Russland, Angehoerige der Legion Norwegen.jpg|Soldater fra Den norske legion på Østfronten, september 1941.|Bang}} | ||
{{thumb|Stortingsgata 12 i Oslo.JPG|[[Frontkjemperkontoret]] lå i ''Skovsgaarden'' i [[Stortingsgata]] 12 i Oslo og disponerte hele bygningen.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | {{thumb|Stortingsgata 12 i Oslo.JPG|[[Frontkjemperkontoret]] lå i ''Skovsgaarden'' i [[Stortingsgata]] 12 i Oslo og disponerte hele bygningen.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
En '''frontkjemper''' var en nordmann som under [[andre verdenskrig]] lot seg verve til tysk krigstjeneste i [[Waffen-SS]]. Vervingen begynte i januar [[1941]], og de første som meldte seg med deltok i [[Divisjon Wiking]] under angrepet på Sovjetunionen samme år. Nordmenn deltok senere i kamper ved Leningrad, i Finland, på Narva-fronten, i Polen under tilbaketrekkingen, i Kroatia og til sist deltok omkring 150 nordmenn under de siste kampene i Berlin i mai [[1945]]. | En '''frontkjemper''' var en nordmann som under [[andre verdenskrig]] lot seg verve til tysk krigstjeneste i [[Waffen-SS]]. Vervingen begynte i januar [[1941]], og de første som meldte seg med deltok i [[Divisjon Wiking]] under angrepet på Sovjetunionen samme år. Nordmenn deltok senere i kamper ved [[Leningrad]], i Finland, på Narva-fronten, i Polen under tilbaketrekkingen, i Kroatia og til sist deltok omkring 150 nordmenn under de siste kampene i Berlin i mai [[1945]]. | ||
Det var i løpet av krigen ca. 15 500 nordmenn som ønsket å verve seg. Omkring 6000 av disse oppfylte kravene, og av disse ble noe i overkant av 5000 frontkjempere. Mellom 700 og 900 falt i løpet av krigen. 308 frontkjempere er fortsatt formelt sett regnet som savnet. | Det var i løpet av krigen ca. 15 500 nordmenn som ønsket å verve seg. Omkring 6000 av disse oppfylte kravene, og av disse ble noe i overkant av 5000 frontkjempere. Mellom 700 og 900 falt i løpet av krigen. 308 frontkjempere er fortsatt formelt sett regnet som savnet. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Vervingen var i først fremstilt som deltagelse i bistand til Finland i landets kamp mot Sovjetunionen. Finland hadde fått dårlige betingelser i våpenhvileavtalen etter [[Vinterkrigen]], og mange hadde sympati for Finlands sak. Kampen mot den sovjetiske bolsjevismen var også en viktig faktor for mange av de som meldte seg. I begynnelsen skulle de settes opp som en norsk hæravdeling, [[Den norske legion]], under norsk flagg og kommmando. Dette løftet gikk tyskerne tilbake på, og nordmennene ble fordelt i andre avdelinger i Waffen-SS og satt under tysk kommando. Mange av frontkjemperne vendte seg på grunn av denne mot [[Vidkun Quisling]], som de mente hadde sviktet dem. | Vervingen var i først fremstilt som deltagelse i bistand til Finland i landets kamp mot Sovjetunionen. Finland hadde fått dårlige betingelser i våpenhvileavtalen etter [[Vinterkrigen]], og mange hadde sympati for Finlands sak. Kampen mot den sovjetiske bolsjevismen var også en viktig faktor for mange av de som meldte seg. I begynnelsen skulle de settes opp som en norsk hæravdeling, [[Den norske legion]], under norsk flagg og kommmando. Dette løftet gikk tyskerne tilbake på, og nordmennene ble fordelt i andre avdelinger i Waffen-SS og satt under tysk kommando. Mange av frontkjemperne vendte seg på grunn av denne mot [[Vidkun Quisling]], som de mente hadde sviktet dem. | ||
Totalt er det identifisert 235 nordmenn som ble tatt opp som elever ved offisersskolen [[SS-Junkerschule Tölz]] og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen. Skolen lå i Bad Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München. Denne var både en militær og politisk skole, med blant annet raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse på programmet. | |||
De nordmenn som oppnådde høyest grad i SS, var de to mottok graden [[SS-Obersturmbannführer]], [[Egil Hoel (1898–1971)|Egil Reidar Hoel]] og [[Arthur Qvist]], som begge mottok graden i 1945. Graden tilsvarer oberstløytnant. Ellers fikk [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Frode Halle]], [[Finn G. Finson|Finn Gunnar Finson]], [[Jørgen Bakke]], [[Felix Hartmann]], [[Felix Andersen]], samt Arthur Qvist og Egil Reidar Hoel graden [[SS-Sturmbannführer]] tilsvarende major, under krigen. | |||
Den høyest dekorerte frontkjemperen var [[Fredrik Jensen]], som mottok det tyske kors i gull. | |||
Waffen-SS' tyske rekrutteringskontor, [[Germanische Leitstelle in Norwegen]], lå i [[Drammensveien]] i [[Oslo]]. Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene med [[Vidkun Quisling]] og [[ Rolf Jørgen Fuglesang]] i spissen, [[Frontkjemperkontoret]] i mai 1942 i [[Stortingsgata]] 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene. Frontkjemperkontoret ga i 1945 ut boka ''[[De falt for Norge]]'', med navn og data om falne frontkjempere, og bilde av de fleste av dem. | Waffen-SS' tyske rekrutteringskontor, [[Germanische Leitstelle in Norwegen]], lå i [[Drammensveien]] i [[Oslo]]. Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene med [[Vidkun Quisling]] og [[ Rolf Jørgen Fuglesang]] i spissen, [[Frontkjemperkontoret]] i mai 1942 i [[Stortingsgata]] 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene. Frontkjemperkontoret ga i 1945 ut boka ''[[De falt for Norge]]'', med navn og data om falne frontkjempere, og bilde av de fleste av dem. | ||
== Aktivitet i Norge == | |||
Mange av frontkjemperne som kom tilbake til Norge under krigen ble satt i tjeneste for tyskerne eller hos [[Statspolitiet]]. Blant annet deltok flere tidligere frontkjempere i [[Haglebuslaget]]. Flere tjenstegjorde også i [[Rinnanbanden]], både før og etter fronttjenesten. | |||
== Minnesmerker == | |||
{{thumb|Velgeren vegnavn.png|Frontkjemperne [[Per Kolberg]] og [[Ove Houth]] (ikke «Houf») fra Vardal ved [[Gjøvik]] fikk hver sin veg oppkalt etter seg etter at de falt. I 1946 vedtok lokalpolitikerne i Vardal å gi disse vegene andre navn. Faksimile fra avisa ''[[Velgeren (avis)|Velgeren]]'' 17. juni 1946.}} | |||
Under krigen ble det reist flere minnesmerker over falne frontkjempere. Også en del gater ble oppkalt etter nordmenn som døde i tysk krigstjeneste. I [[Vardal]] fikk [[Kolbergs gate]] og [[Ove Houths gate]] navn etter to frontkjempere fra bygda, mens [[Pål Sindings vei]] på Heggeli/Smestad i [[Oslo]] ble oppkalt etter frontkjemper [[Paal Fredrik Sinding]]. Disse gatene fikk nye navn rett etter krigen. | |||
==Rettsoppgjøret== | ==Rettsoppgjøret== | ||
| Linje 17: | Linje 29: | ||
Under [[landsvikoppgjøret]] ble 4816 personer dømt for fronttjeneste. Reaksjonene var inndragning av borgerlige rettigheter, fengsel eller straffarbeid. En del av frontkjemperne har senere forsøkt å få gjenopptatt sakene, fordi de mente seg urettferdig behandlet blant annet ved at lover ble gitt tilbakevirkende kraft. En av de fremste talsmennene i denne prosessen har vært [[Bjørn Østring]]. | Under [[landsvikoppgjøret]] ble 4816 personer dømt for fronttjeneste. Reaksjonene var inndragning av borgerlige rettigheter, fengsel eller straffarbeid. En del av frontkjemperne har senere forsøkt å få gjenopptatt sakene, fordi de mente seg urettferdig behandlet blant annet ved at lover ble gitt tilbakevirkende kraft. En av de fremste talsmennene i denne prosessen har vært [[Bjørn Østring]]. | ||
Hvorvidt norske SS-soldater deltok i massakrer på sivile på Østfronten er usikkert. [[Egil Ulateig]] har hevdet at det er slik, men det er ikke funnet beviser for det. [[HL-senteret]] driver pr. 2008 forskning på dette spørsmålet. | Hvorvidt norske SS-soldater deltok i massakrer på sivile på Østfronten er usikkert. [[Egil Ulateig]] har hevdet at det er slik, men det er ikke funnet beviser for det. [[HL-senteret]] driver pr. 2008 forskning på dette spørsmålet. | ||
==Se også== | ==Se også== | ||
* [[Frontsøster]] | * [[Frontsøster]] | ||
* [[:Kategori:Frontkjempere|Artkler om frontkjempere på lokalhistoriewiki]] | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{ | * {{Norsk krigsleksikon|http://mediabase1.uib.no/krigslex/f/f5.html#frontkjempere|Frontkjempere}} | ||
* {{WP-lenke|Frontkjemper|nb}} | * {{WP-lenke|Frontkjemper|nb}} | ||
{{Forside|andre verdenskrig}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Waffen-SS]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||