Skribenter
95 178
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg|Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893.|Emil Christensen (ca. 1890)}} | ||
'''[[Frydenlund (løkke i Oslo)|Frydenlund]]''' var ei [[Byløkker i Oslo|byløkke i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger. | '''[[Frydenlund (løkke i Oslo)|Frydenlund]]''' var ei [[Byløkker i Oslo|byløkke i Oslo]] (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende [[Frydenlundgata (Oslo)|Frydenlundgata]], omtrent ved [[Ullevålsveien]] 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger. | ||
Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>. | Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>. | ||
{{thumb|Ullevålsveien 35.jpg|Løkkeanlegget ved Ullevålsveien 35 på en akvarell fra 1891, i midten våningshuset, til venstre en sidebygning og til høyre stabbur med skjul. Mellom våningshuset og sidebygningen er øvre del av alleen som gikk ned til [[Dalsbergstien]].|maler=[[Henrik Laurentius Helliesen]]}} | |||
I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[August Friedrich von Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]]. | I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[August Friedrich von Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]]. | ||