Fylke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
2 039 byte lagt til ,  11. sep. 2018
tillegg om fylkesmann og valgordning
Ingen redigeringsforklaring
(tillegg om fylkesmann og valgordning)
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:


== De moderne fylkene ==
== De moderne fylkene ==
Norge er i dag delt inn i 18 fylker. Sytten av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner, se [[regionreformen 2014–2018]]. Da amtene ble fylkes i 1919 var det 20 av dem. Slik var det fram til 1972, da [[Bergen kommune]] mista status som eget fylke, og fikk inn i [[Hordaland]]. Neste endring kom i 2018, da [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] ble slått sammen til [[Trøndelag fylke]].
Norge er i dag delt inn i 18 fylker. Sytten av disse er fylkeskommuner, mens Oslo kan defineres enten som en fylkeskommune eller som en kommune. Det pågår en diskusjon om hvorvidt fylkene bør slås sammen til regioner, se [[regionreformen 2014–2018]]. Da amtene ble fylker i 1919 var det 20 av dem. Slik var det fram til 1972, da [[Bergen kommune]] mista status som eget fylke, og fikk inn i [[Hordaland]]. Neste endring kom i 2018, da [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] ble slått sammen til [[Trøndelag fylke]].


Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt|Akershus]]  beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]],  [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]],  [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems amt|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].
Betegnelsen fylke ble i moderne tid innført i [[1919]] ([[lov av 14. august 1918]]) som en erstatning for [[amt]]. Samtidig ble det foretatt en gjennomgående navneendring. Strengt tatt bare [[Akershus amt|Akershus]]  beholdt navnet uendret, mens [[Hedemarkens amt|Hedemarkens-]], [[Buskeruds amt|Buskeruds]]- , [[Nordlands amt|Nordlands-]] og [[Finmarkens amt|Finmarkens]] amter bare gjennomgikk mindre formendringer, først og fremst bortfall av genitivs-s. [[Smålenenes amt]] ble til [[Østfold fylke]], [[Kristiania amt]] til [[Oslo fylke]] (i og med endringen av bynavnet fra 1925), [[Kristians amt]] til [[Oppland fylke]],  [[Jarlsberg og Larviks amt]] til [[Vestfold fylke]],  [[Bratsbergs amt]] til [[Telemark fylke]], [[Nedenes amt]] til [[Aust-Agder fylke]], [[Lister og Mandal amt]] til [[Vest-Agder fylke]], [[Stavanger amt]] til [[Rogaland fylke]], [[Søndre Bergenhus amt]] til [[Hordaland fylke]], [[Nordre Bergenhus amt]] til [[Sogn og Fjordane fylke]], [[Romsdals amt]] til [[Møre og Romsdal fylke]], [[Søndre Trondhjems amt|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Trøndelag fylke]], [[Nordlands amt]] til [[Nordland fylke]], [[Tromsøs amt]] til [[Troms fylke]].
Linje 14: Linje 14:


Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen)  følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100.
Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen)  følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100.
==Fylkesmann==
[[Fylkesmann]]en er statens representant i fylket, og er ikke en del av fylkets administrasjon. Fylkesmannens kontor utfører en del selvstendige oppgaver på vegne av staten, og er også kontrollorgan og ankeinstans for kommuner og fylkeskommunen i sitt område. I utgangspunktet er det en fylkesmann i hvert fylke, mens Oslo og Akershus og Agder-fylkene har felles fylkesmann. For Agders del skal fylkene slås sammen som del av [[regionreformen 2014–2018]]. Akershus skal bli del av [[Viken fylke]], og det er da mulig at ordninga med felles fylkesmann med Oslo vil bli endra.
==Valgkrets==
Fylkene er ikke bare valgkretser for fylkestingsvalg, men også ved [[stortingsvalg]]. [[Grunnloven]]s § 57 fastslår at landet deles inn i nitten valgdistrikter ved [[stortingsvalg]]. I ''[[valgloven]]'' er det presisert at de nitten distriktene er identiske med fylkeskommunene. Stortingsrepresentantene velges fra de enkelte distriktene, samt at det er nitten utjevningsmandater fordelt på distriktene. Antallet representanter regnes ut fra innbyggertall i forhold til areal, og justeres hvert åttende år.
Dersom de nye regionene skal legges til grunn ved stortingsvalg vil det dermed være nødvendig med en grunnlovsendring. I og med at den må vedtas av to påfølgende Storting er det ikke mulig å få den gjennom før [[stortingsvalget 2021]]. Beregningsreglene for antall mandat kan endres før dette valget, ettersom den er nedfelt i ''valgloven'', og det skal også før 2021 gjennomføres en rutinemessig justering. Det er ingen automatikk i at Stortinget godkjenner en endring av valgordninga, og heller ikke gitt at regjeringa vil forsøke å tvinge gjennom en slik endring. I 2021 vil det uansett være slik at fylkeskommunenes grenser er bestemmende for gjennomføring av valget.
Samtidig går regjeringa inn for at valg til [[regionting]], som vil erstatta [[fylkesting]], skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]].


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==

Navigasjonsmeny