322 840
redigeringer
tillegg om fylkesmann og valgordning
(tillegg om fylkesmann og valgordning) |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen) følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100. | Oppnevningsdistriktene til [[Frostatinget]] er noe summariske i Landsloven. Den gamle fylkesinndelingen i Trøndelag er rekonstruert først og fremst på grunnlag av [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430-årene. En regner til ”[[Det historiske Trøndelag]]” (fra før rikssamlingen) følgende åtte fylker: [[Orkdølafylke]], [[Gauldølafylke]], [[Strindafylke]], [[Stjordølafylke]], [[Verdølafylke]], [[Øynafylke]], [[Skeynafylke]] og [[Sparbyggjafylke]]. Seinere ble [[Nordmørafylke]], [[Naumdølafylke]] og trolig også [[Håløygjafylke]] lagt inn under Frostatinget. Antagelig skjedde det først for [[Nordmøre|Nordmøres]] vedkommende (med [[Fosen]]) en gang på 1000-tallet, så de to sistnemnte nærmere år 1100. | ||
==Fylkesmann== | |||
[[Fylkesmann]]en er statens representant i fylket, og er ikke en del av fylkets administrasjon. Fylkesmannens kontor utfører en del selvstendige oppgaver på vegne av staten, og er også kontrollorgan og ankeinstans for kommuner og fylkeskommunen i sitt område. I utgangspunktet er det en fylkesmann i hvert fylke, mens Oslo og Akershus og Agder-fylkene har felles fylkesmann. For Agders del skal fylkene slås sammen som del av [[regionreformen 2014–2018]]. Akershus skal bli del av [[Viken fylke]], og det er da mulig at ordninga med felles fylkesmann med Oslo vil bli endra. | |||
==Valgkrets== | |||
Fylkene er ikke bare valgkretser for fylkestingsvalg, men også ved [[stortingsvalg]]. [[Grunnloven]]s § 57 fastslår at landet deles inn i nitten valgdistrikter ved [[stortingsvalg]]. I ''[[valgloven]]'' er det presisert at de nitten distriktene er identiske med fylkeskommunene. Stortingsrepresentantene velges fra de enkelte distriktene, samt at det er nitten utjevningsmandater fordelt på distriktene. Antallet representanter regnes ut fra innbyggertall i forhold til areal, og justeres hvert åttende år. | |||
Dersom de nye regionene skal legges til grunn ved stortingsvalg vil det dermed være nødvendig med en grunnlovsendring. I og med at den må vedtas av to påfølgende Storting er det ikke mulig å få den gjennom før [[stortingsvalget 2021]]. Beregningsreglene for antall mandat kan endres før dette valget, ettersom den er nedfelt i ''valgloven'', og det skal også før 2021 gjennomføres en rutinemessig justering. Det er ingen automatikk i at Stortinget godkjenner en endring av valgordninga, og heller ikke gitt at regjeringa vil forsøke å tvinge gjennom en slik endring. I 2021 vil det uansett være slik at fylkeskommunenes grenser er bestemmende for gjennomføring av valget. | |||
Samtidig går regjeringa inn for at valg til [[regionting]], som vil erstatta [[fylkesting]], skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]]. | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||