Fyresdal Handelslag: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<gallery>
<onlyinclude>{{thumb|Fyresdal-sentrum.jpg|Den fyrste bygningen til Fyresdal Forbruksforening i [[Folkestadgata (Fyresdal)|Folkestadgata]] 24. Denne bygningen blei flytta bakover til [[Breifonn (Fyresdal)|Breifonn]], [[Skippergata (Fyresdal)|Skippergata]] 2 i 1905 for å gje plass til ny handelsbygning.|[[Olav S. Nylid]]}}
</gallery>[[Image:Fyresdal-sentrum.jpg|thumb|400px|Den fyrste bygningen til Fyresdal Forbruksforening i [[Folkestadgata (Fyresdal)|Folkestadgata]] 24. Denne bygningen blei flytta bakover til [[Breifonn (Fyresdal)|Breifonn]], [[Skippergata (Fyresdal)|Skippergata]] 2 i 1905 for å gje plass til ny handelsbygning. {{byline|[[Olav S. Nylid]]}}]]
'''[[Fyresdal Handelslag]]''' vart grunnlagt i 1871 med ein aksjekapital på 3080 kr. Handelslaget bestod opphavleg av tre filialar; hovudforretninga i [[Folkestadgata (Fyresdal)|Folkestadgata]] 24 i [[Folkestadbyen]], ei forretning i [[Hegglandsgrend]] og ei på [[Øyane]] i [[Veum]]. I 1899 gjekk handelslaget på Veum ut som eiga forretning og vart heitande [[Veum Handelslag]]. Forretninga i Hegglandsgrend gjekk ut i 1916. Fyresdal Handelslag er gnr. 37/5/1.</onlyinclude> <ref>Johs. Sætherskar, ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949, s. 762-763.</ref>
'''[[Fyresdal Handelslag]]''' vart grunnlagt i 1871 med ein aksjekapital på 3080 kr. Handelslaget bestod opphavleg av tre filialar; hovudforretninga i [[Folkestadgata (Fyresdal)|Folkestadgata]] 24 i [[Folkestadbyen]], ei forretning i [[Hegglandsgrend]] og ei på [[Øyane]] i [[Veum]]. I 1899 gjekk handelslaget på Veum ut som eiga forretning og vart heitande [[Veum Handelslag]]. Forretninga i Hegglandsgrend gjekk ut i 1916. Fyresdal Handelslag er gnr. 37/5/1. <noinclude><ref>Johs. Sætherskar, ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949, s. 762-763.</ref>
 
==Moland Forbruksforening (1871-1909)==
==Moland Forbruksforening (1871-1909)==
Forbruksforeininga vart skipa 16. januar 1871 då bygdefolk som var interessera i ei mogleg forbruksforeining i Fyresdal samla seg på Meinstad. Det var [[Lars Abraham Qvisling (1816–1876)|lensmann A. L. Qvisling]] som gjorde opptaket til dette og var den fyrste formannen. [[Kittil B. Taraldlien]] var "viceformann". Fyrste handelsbetjenten fekk 100 spd. i løn. I tillegg skulle han frå gratis ved, men måtte hogge den sjølv. Elles skulle han halde seg sjølv med alt anna. Forbruksforeininga fekk tilbod om å leige husrom på [[Århus (Fyresdal)|Århus]] (Fyresdal gnr. 37) og tok i mot tilbodet. Forretninga blei starta opp i eit lite kammers i bygningen.   
Forbruksforeininga vart skipa 16. januar 1871 då bygdefolk som var interessera i ei mogleg forbruksforeining i Fyresdal samla seg på Meinstad. Det var [[Lars Abraham Qvisling (1816–1876)|lensmann A. L. Qvisling]] som gjorde opptaket til dette og var den fyrste formannen. [[Kittil B. Taraldlien]] var "viceformann". Fyrste handelsbetjenten fekk 100 spd. i løn. I tillegg skulle han frå gratis ved, men måtte hogge den sjølv. Elles skulle han halde seg sjølv med alt anna. Forbruksforeininga fekk tilbod om å leige husrom på [[Århus (Fyresdal)|Århus]] (Fyresdal gnr. 37) og tok i mot tilbodet. Forretninga blei starta opp i eit lite kammers i bygningen.   


Linje 9: Linje 10:


Handelen gjekk godt, men husromet på Århus var lite og skrøpeleg og ein ynskte tuft til bygging av eit meir høveleg handelshus. [[Jon Ånison Folsæ|Jon Folsæ]] fekk i oppdrag å undersøke moglegheita for dette og samstundes fekk han i oppdrag å gjere ei reise til [[Skien]] og [[Larvik]] for å kjøpe inn varer. Eit av hovudføremåla med å få til ei forbruksforeining, attmed det å skaffe gode og billige varer, var å få slutt på den skadelege ''[[borgehandelen]]'' som frå gamalt av hadde gjort så mang ein fyresdøl til fant. Dette kjende lensmann Qvisling godt til.
Handelen gjekk godt, men husromet på Århus var lite og skrøpeleg og ein ynskte tuft til bygging av eit meir høveleg handelshus. [[Jon Ånison Folsæ|Jon Folsæ]] fekk i oppdrag å undersøke moglegheita for dette og samstundes fekk han i oppdrag å gjere ei reise til [[Skien]] og [[Larvik]] for å kjøpe inn varer. Eit av hovudføremåla med å få til ei forbruksforeining, attmed det å skaffe gode og billige varer, var å få slutt på den skadelege ''[[borgehandelen]]'' som frå gamalt av hadde gjort så mang ein fyresdøl til fant. Dette kjende lensmann Qvisling godt til.
 
<onlyinclude>
17. februar 1872 heldt foreininga sitt fyrste årsmøte. 24. april peikar styret ut tomt til nytt hus - eit jordstykke på 1 ½ mål vert leigd i 1874 for årleg 1 ½ spd. Dette var eit stykke åker/eng på [[Århus (Fyresdal)|Århus]] grunn, [[Folkestad (Fyresdal)|Folkestad]]. [[Halvor Sitje]] og [[Daniel Svolestog]] fekk i oppdrag å flytte eit aktuelt hus til tomta. Huset kjøpte dei på [[Nordre Bondal (Fyresdal gnr. 64/2)|Nordre Bondal]] (Fyresdal gnr. 64/2) i [[Kleivgrend]], og bygningen kom opprinneleg frå Vodd. Dette var det fyrste huset i det som skulle bli "Byen" i Fyresdal. Dette var ei lita krambu. I 1886 bygsla Forbruksforeninga eit nytt stykke jord til 20 kroner årleg leige. Det var stadig ei utfordring med borgehandel også lokalt, men handelen gjekk godt.
17. februar 1872 heldt foreininga sitt fyrste årsmøte. 24. april peikar styret ut tomt til nytt hus - eit jordstykke på 1 ½ mål vert leigd i 1874 for årleg 1 ½ spd. Dette var eit stykke åker/eng på [[Århus (Fyresdal)|Århus]] grunn, [[Folkestad (Fyresdal)|Folkestad]]. [[Halvor Sitje]] og [[Daniel Svolestog]] fekk i oppdrag å flytte eit aktuelt hus til tomta. Huset kjøpte dei på [[Nordre Bondal (Fyresdal gnr. 64/2)|Nordre Bondal]] (Fyresdal gnr. 64/2) i [[Kleivgrend]], og bygningen kom opprinneleg frå Vodd. Dette var det fyrste huset i det som skulle bli "Byen" i Fyresdal. Dette var ei lita krambu. I 1886 bygsla Forbruksforeninga eit nytt stykke jord til 20 kroner årleg leige. Det var stadig ei utfordring med borgehandel også lokalt, men handelen gjekk godt.
 
</onlyinclude>
Under årsmøtet 28. februar 1877 kom det fram eit ynskje om at ein skulle bygge på bygningen slik at det vart leilighet for handelsbetjenten, men dette vart det ikkje noko av då bua var så lita. I staden vart det makeskifte av hus med skreddar [[Tarjei Sundsli]] som hadde eit større og meir høveleg hus i nærleiken på Folkestadgata 24, og det som mangla der skulle han skaffe. Derimot skulle Tarjei ha noko av eit jordstykke foreininga eigde slik at foreininga betala leiga.
Under årsmøtet 28. februar 1877 kom det fram eit ynskje om at ein skulle bygge på bygningen slik at det vart leilighet for handelsbetjenten, men dette vart det ikkje noko av då bua var så lita. I staden vart det makeskifte av hus med skreddar [[Tarjei Sundsli]] som hadde eit større og meir høveleg hus i nærleiken på Folkestadgata 24, og det som mangla der skulle han skaffe. Derimot skulle Tarjei ha noko av eit jordstykke foreininga eigde slik at foreininga betala leiga.


Linje 66: Linje 67:
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1871]]
[[Kategori:Etableringer i 1871]]
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Landhandel]]
[[Kategori:Landhandel]]
[[kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Uavhengige samvirkelag]]


{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}
{{nn}}