276 671
redigeringer
Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:05
, 12 marsRobot: Legger til {{bm}}
(thumb, onlyinclude og F1) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Fyrstikkfabrikken i Heggedal 1875-1895.jpeg | <onlyinclude>{{thumb|Fyrstikkfabrikken i Heggedal 1875-1895.jpeg|Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt.|Asker bibliotek}} | ||
'''[[Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik]]'''. Svært lite er bevart fra [[Christiania Tændstikfabrik]], fabrikken som produserte fyrstikker i [[Heggedal]] fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. [[Heggedal og omegn historielag|Heggedal og omegn Historielag]] kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken.</onlyinclude> | '''[[Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik]]'''. Svært lite er bevart fra [[Christiania Tændstikfabrik]], fabrikken som produserte fyrstikker i [[Heggedal]] fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. [[Heggedal og omegn historielag|Heggedal og omegn Historielag]] kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken.</onlyinclude> | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 == | == Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885 == | ||
[[Fil:CT Dyremotiver .jpg|miniatyr|Fyrstikkesker fra Christiania Tændstikfabrik med dyremotiver. Eskene ble produsert ved fabrikken i Heggedal sannsynligvis i tidsrommet 1877 – 1885]] | [[Fil:CT Dyremotiver .jpg|miniatyr|Fyrstikkesker fra Christiania Tændstikfabrik med dyremotiver. Eskene ble produsert ved fabrikken i Heggedal sannsynligvis i tidsrommet 1877 – 1885. Foto: Dag Henning Sæther, 2014]] | ||
Blant etikettene fra Steven Smith var det mange med dyremotiv, og flere varianter av hvert dyr. Vi finner igjen æljen, ekorn og dingo (en australsk præriehund). Salamanderen fra historien har ikke dukket opp, så det gjenstår å se om den virkelig har eksistert. Historien i Heggedalsboka forteller oss at dyre-etikettene ble brukt i den perioden da esker ble limt hjemme hos folk i bygda. Vi finner medaljene fra 1885, men ikke 1886. Dette rimer godt, da liming av esker som hjemmearbeid forsvant utover 1880-tallet. Det kan se ut som fabrikken brukte varemerket “C” og “T” de første årene. Men vi finner dem ikke på dyreetikettene. Vi kan anta at dyre-etikettene kom i bruk en gang etter 1877 og ble brukt til ca. 1885. | Blant etikettene fra Steven Smith var det mange med dyremotiv, og flere varianter av hvert dyr. Vi finner igjen æljen, ekorn og dingo (en australsk præriehund). Salamanderen fra historien har ikke dukket opp, så det gjenstår å se om den virkelig har eksistert. Historien i Heggedalsboka forteller oss at dyre-etikettene ble brukt i den perioden da esker ble limt hjemme hos folk i bygda. Vi finner medaljene fra 1885, men ikke 1886. Dette rimer godt, da liming av esker som hjemmearbeid forsvant utover 1880-tallet. Det kan se ut som fabrikken brukte varemerket “C” og “T” de første årene. Men vi finner dem ikke på dyreetikettene. Vi kan anta at dyre-etikettene kom i bruk en gang etter 1877 og ble brukt til ca. 1885. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
*Martinsen, Terje: ''Heggedal fra 1800-tallet og fram til våre dager''. Asker og Bærum historielag 2008.{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014051306097}} | *Martinsen, Terje: ''Heggedal fra 1800-tallet og fram til våre dager''. Asker og Bærum historielag 2008.{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014051306097}} | ||
*Sæther, Dag Henning: Artikkel i ''Tændstikka''. Heggedal og omegns årbok 2014. | *Sæther, Dag Henning: Artikkel i ''Tændstikka''. Heggedal og omegns årbok 2014. | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Industriprodukter]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||