Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt.
Foto: Asker bibliotek

Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik. Svært lite er bevart fra Christiania Tændstikfabrik, fabrikken som produserte fyrstikker i Heggedal fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. Heggedal og omegn Historielag kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken.

Phillumenister har etiketter fra fyrstikkfabrikken

Det var også kjent at en samling med gamle norske fyrstikketiketter, blant annet fra fabrikken i Heggedal, ble omsatt på 1960-tallet. Det betydde at etiketter finnes hos samlere. “Phillumenister” har som hobby å samle på fyrstikketiketter, fyrstikkesker og liknende. Det kan vel ikke sies å være en vanlig fritidsaktivitet, men rundt i verden finnes tusenvis av samlere, og mange foreninger. Etter litt søking på nettsidene til utenlandske klubber, fikk historielaget kontakt med samleren Steven Smith i England. På spørsmål om han hadde etiketter fra Christiania Tændstikfabrik i Norge, spurte han tilbake hvorfor det var spesielt interessant. Han ble fortalt at vi er et lokalt historielag som holder til i området der fabrikken lå. I tillegg fikk han noen bilder av fabrikken, og litt om fabrikkens historie. Det lønte seg å være hyggelig. Etter et par uker raste det inn mailer, der Smith hadde scannet alle sine gamle norske etiketter som det sto “Christiania” på. Mange av dem var fra fabrikken i Heggedal.

Seinere viste det seg at Steven Smith ikke er en hvilken som helst samler. Han har verdens største samling, som i mai 2011 var på 1.054.221 forskjellige fyrstikketiketter fra 130 land. I tillegg hadde han da over 20.000 forskjellige fyrstikkesker. Vi viser her et utvalg av etikettene som stammer fra fyrstikkproduksjonen i Heggedal. Fabrikken eksporterte fyrstikker til India, Amerika, Australia og England. I boka Heggedal fra 1800-tallet fram til våre dager refererer Terje Martinsen til sin bestefar, Oscar Yggeseth (f.1879), som har fortalt at det bodde en original nede ved Vollen. Han satt hjemme og limte esker for fyrstikkfabrikken, og dro dem i en sekk på en kjelke opp til fabrikken på Heggedal. Når han kom forbi, lurte ungene på hva han hadde i sekken sin. Da svarte han: «No’ ælj og no’ salamander». Han beskrev bildene på fyrstikketikettene. Til nå har dette vært en god historie, men vi kan dokumentere at den i alle fall delvis er sann. Vi har funnet «æljen».

Historielagets fyrstikkesker - fra perioden 1874 til 1877

Fabrikken produserte fyrstikker fra 1874 til 1895. I denne perioden ble produksjonen stadig modernisert, og det var en rask utvikling av nye maskiner og metoder innenfor fyrstikkproduksjon. Etter at nye eiere overtok under ledelse av Bromander i 1884, ble det anskaffet bl.a. eskemaskiner. Først kom maskinene som lagde skuffene, seinere maskiner som lagde ”truskene” - hylsene. Liming av esker som hjemmearbeid forsvant fra fyrstikkindustrien i løpet av 1880-tallet. Fyrstikkeskene historielaget har kjøpt er tydelig håndlimte. Fyrstikkeskene har interessante etiketter. Der er det vist for- og bakside på to indiske mynter, “two annas” fra 1862. Årstallet er ikke interessant, og er bare det første året denne mynten ble preget. Myntene har teksten “Victoria Queen”. Men i 1877 skiftet Victoria tittelen fra “Queen of India” til “Empress of India”, og teksten på “two annas” myntene skiftet til “Victoria Empress”. Det er lite trolig at fabrikken eksporterte fyrstikkesker til India med feil tittel på dronning Victoria, så historielagets fyrstikkesker må være fra fabrikkens første produksjonsår, 1874-1877. Logoen i senter av etiketten er ikke lett å tolke, men er høyst sannsynlig en ”T” over en ”C”, for ”Christiania Tændstikfabrik” eller ”Christiania Tændstikker”. Disse bokstavene finner vi også på de neste etikettene.

Varemerke “C” og “T” - ca. 1877

Den neste ”serien” av etiketter likner de på historielagets fystikkesker, men fabrikken bruker nå ”C” og ”T” i ringer på sidene. Det forekommer åpenlyst plagiat mellom fabrikkene, og etiketter er i blant til forveksling like. ”Christiansens Tændstikfabrik” bruker det samme varemerket, og har noen helt identiske etiketter som skal være fra 1877. Vi antar at disse etikettene fra Heggedal er omtrent like gamle.

“Indiske etiketter”

Det er ikke helt sikkert at disse etikettene er fra Christiania Tændstikfabrik i Heggedal. Flere norske fabrikker produserte for eksport til India. Men ”The Warrior” og ”The Rupee” er mest sannsynlig fra fabrikken, fordi det er brukt de samme myntene/medaljongene med de svensk/norske kongene som vi finner på dyreetikettene på neste side.

Dyremotiver. Usikker start, i bruk fram til ca. 1885

Fyrstikkesker fra Christiania Tændstikfabrik med dyremotiver. Eskene ble produsert ved fabrikken i Heggedal sannsynligvis i tidsrommet 1877 – 1885. Foto: Dag Henning Sæther, 2014

Blant etikettene fra Steven Smith var det mange med dyremotiv, og flere varianter av hvert dyr. Vi finner igjen æljen, ekorn og dingo (en australsk præriehund). Salamanderen fra historien har ikke dukket opp, så det gjenstår å se om den virkelig har eksistert. Historien i Heggedalsboka forteller oss at dyre-etikettene ble brukt i den perioden da esker ble limt hjemme hos folk i bygda. Vi finner medaljene fra 1885, men ikke 1886. Dette rimer godt, da liming av esker som hjemmearbeid forsvant utover 1880-tallet. Det kan se ut som fabrikken brukte varemerket “C” og “T” de første årene. Men vi finner dem ikke på dyreetikettene. Vi kan anta at dyre-etikettene kom i bruk en gang etter 1877 og ble brukt til ca. 1885.

Paraffin Matches” - etter 1886

Disse tre etikettene har en mer moderne design enn de forgående. Og den røde fargen er byttet ut med fiolett. Alle viser til medaljen fra Antwerpen i 1886. Uttrykket “Damp proof” (fuktsikre) har kommet til, og alle kalles “Paraffin Matches”. Parafin hadde alltid vært brukt i produksjonen, så “Paraffin Matches” må bare ha vært et varemerke.[1]

Referanser

  1. Se Sæther 2014.

Litteratur

  • Martinsen, Terje: Heggedal fra 1800-tallet og fram til våre dager. Asker og Bærum historielag 2008.Digital versjonNettbiblioteket
  • Sæther, Dag Henning: Artikkel i Tændstikka. Heggedal og omegns årbok 2014.