Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
lenking, layout, onlyinclude
Ingen redigeringsforklaring |
m (lenking, layout, onlyinclude) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Et '''gårdsnummer''' eller '''matrikkelnummer''' er et nummer som er tilordnet en [[matrikkelgård]]. Gårdsnummer ble første gang tatt i bruk i forbindelse med matrikkelarbeidene på [[1660-årene|1660-tallet]], men nummereringen har siden vært gjenstand for revisjon. | <onlyinclude>Et '''[[gårdsnummer]]''' eller '''matrikkelnummer''' er et nummer som er tilordnet en [[matrikkelgård]]. Gårdsnummer ble første gang tatt i bruk i forbindelse med matrikkelarbeidene på [[1660-årene|1660-tallet]], men nummereringen har siden vært gjenstand for revisjon. | ||
Det var [[1838-matrikkelen]] som innførte begrepet ''matrikkelnummer'' for matrikkelgården, med en serie [[løpenummer]] for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et [[Leksikon:tinglag|tinglag]] (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget. | Det var [[1838-matrikkelen]] som innførte begrepet ''matrikkelnummer'' for matrikkelgården, med en serie [[løpenummer]] for de enkelte bruka. Denne nummereringa starta slik at første gårdsbruket i et [[Leksikon:tinglag|tinglag]] (tilsvarende) fikk matrikkelnummer 1 og løpenummer 1. Var det så flere bruk under den matrikkelgården fikk de neste samme matrikkelnummer, men med fortløpende løpenummer (matr. nr. 1, løpenr. 2, 3, 4 osv.) Det første bruket på den neste matrikkelgården, matr.nr. 2, fikk så det første ledige løpenummeret, f.eks. 5 (matr. nr. 2, løpenr 5). Nummerrekkene starta altså parallellt, og det er vanligvis mange flere løpenummer enn matrikkelnummer i tinglaget.</onlyinclude> | ||
Dette første sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i [[1886-matrikkelen|den offisielle matrikkelen i 1886]], og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, [[bruksnummer]], under hvert gårdsnummer. | Dette første sjølsagt til store problem både ved deling og sammenslåing av eiendommer, og løpenumrene ble etter hvert nokså uoversiktlige. Begrepet «gårdsnummer» kom inn i [[1886-matrikkelen|den offisielle matrikkelen i 1886]], og samtidig ble løpenumrene erstatta med en egen nummerserie, [[bruksnummer]], under hvert gårdsnummer. | ||
Et eksempel | ==Et eksempel fra Lesja== | ||
I Lesja fikk garden Nørdre [[Brennjord i Lesja|Brennjord]] matrikkelnummeret 71 da denne serien ble innført i 1820-åra. I 1832 ble garden så delt i Midti Brennjord og Systugu Brennjord. Begge disse to bruka fikk matrikkelnummeret 71 og hvert sitt løpenummer: 135a (Midti) og 135b (Systugu). Med den nye matrikkelen i 1886 fikk disse to bruka gårdsnummer 73 og bruksnummer 1 og 2. | |||
Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikluert da. | Brukeren i Systugu kjøpte til to eiendommer i tiåra før 1886, slik at det nummeret den garden hadde akkurat ved omnummereringa i 1886 var matrikkelnummer 70, 71 og 73 og løpenummer 135b, 133b og 138. I 1886-matrikkelen, som kan lastes ned fra heimesidene til Registreringssentralen for historiske data, ligger både de gamle og nye numrene på hver eiendom som var matrikluert da. | ||