Gabriel Bätzman: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Oslo Hospital Gråsteinsbygningen og kirken 001.JPG|Gråsteinsbygningen med [[Gamlebyen kirke|Oslo Hospitals kirke]], dagens kirke ble oppført i 1796 etter at kirken fra 1737 ble ødelagt av brann.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Oslo Hospital Gråsteinsbygningen og kirken 001.JPG|Gråsteinsbygningen med [[Gamlebyen kirke|Oslo Hospitals kirke]], dagens kirke ble oppført i 1796 etter at kirken fra 1737 ble ødelagt av brann.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg|[[Tugt- og Manufacturhuset|Tugt- og Manufacturhuset]] med gavlen ut mot Storgata som antakelig hadde en noe flottere tysk/nederlandsk utforming fra Bätzmans hånd.|[[Riksantikvaren]]|1911}}
{{thumb|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg|[[Tugt- og Manufacturhuset|Tugt- og Manufacturhuset]] med gavlen ut mot Storgata som antakelig hadde en noe flottere tysk/nederlandsk utforming fra Bätzmans hånd.|[[Riksantikvaren]]|1911}}
'''[[Gabriel Bätzman]]''', også fornorsket til '''Betzman''' (fødselår og sted ukjent, antakelig i [[Tyskland]], død [[8. februar]] [[1744]] i Norge) var en byggmester, tømmermester og arkitekt som virket i Norge de siste 22 år av sitt liv hvor han var knyttet til flere av sin samtids største byggearbeider.  
'''[[Gabriel Bätzman]]''', også fornorsket til '''Betzman''' og av etterkommerne til '''Bætzmann''' (fødselår og sted ukjent, antakelig i [[Tyskland]], død [[8. februar]] [[1744]] i Norge) var en byggmester, tømmermester og arkitekt som virket i Norge de siste 22 år av sitt liv hvor han var knyttet til flere av sin samtids største byggearbeider.  


Han dukker første gang opp i 1722 da han ble engasjert av [[Leksikon:Stiftsdireksjon|stiftsdireksjonen]] i [[Christiania]] til å reise til [[Fredrikshald]] for å gi omkostningsoverslag for arbeider ved [[Immanuels kirke]] under fjellet for [[Fredriksten festning]] i byen.  
Han dukker første gang opp i 1722 da han ble engasjert av [[Leksikon:Stiftsdireksjon|stiftsdireksjonen]] i [[Christiania]] til å reise til [[Fredrikshald]] for å gi omkostningsoverslag for arbeider ved [[Immanuels kirke]] under fjellet for [[Fredriksten festning]] i byen.  
Linje 11: Linje 11:
[[Arno Berg]] antok også at Bätzman også sto bak nåværende hovedbygning på [[Bygdøy kongsgård]], oppført 1733 av stattholder [[Christian Rantzau]]. Dels skyldes dettre mangel på andre kandidater, men også at Rantzsau samme år hadde brukt Bätzman til større arbeider på [[Akershus slott]], hovedsakelig knyttet til sørfløyen sammen med [[Georg Michael Døderlein (1699–1763)|Georg Michael Døderlein]], og ga ham en anbefaling hvor han ble omtalt som «Kyndig, Ædruelig, Flittig, Redelig, Tilforladelig». Det er grunn til å anta at også Bätzman ble benyttet til andre arbeider for byens borgerskap.
[[Arno Berg]] antok også at Bätzman også sto bak nåværende hovedbygning på [[Bygdøy kongsgård]], oppført 1733 av stattholder [[Christian Rantzau]]. Dels skyldes dettre mangel på andre kandidater, men også at Rantzsau samme år hadde brukt Bätzman til større arbeider på [[Akershus slott]], hovedsakelig knyttet til sørfløyen sammen med [[Georg Michael Døderlein (1699–1763)|Georg Michael Døderlein]], og ga ham en anbefaling hvor han ble omtalt som «Kyndig, Ædruelig, Flittig, Redelig, Tilforladelig». Det er grunn til å anta at også Bätzman ble benyttet til andre arbeider for byens borgerskap.


Fra 1739 og fram til sin død var han også engasjert som byggmester for [[Kongsberg kirke]] hvor råbygget ble neste ferdigstilt ved hans død.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 16: Linje 17:
* [[Arno Berg|Berg, Arno]]: ''Det gamle Christiania'', ss. 35–36 og 83, utg. Dreyers forlag. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012061105082|side=44}}.
* [[Arno Berg|Berg, Arno]]: ''Det gamle Christiania'', ss. 35–36 og 83, utg. Dreyers forlag. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012061105082|side=44}}.
* [[Gerhard Schøning|Schøning, Gerhard]]: ''Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi'', side 162, utg. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061906116|side=178}}.
* [[Gerhard Schøning|Schøning, Gerhard]]: ''Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi'', side 162, utg. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061906116|side=178}}.
* [[Sigrid Christie|Christie, Sigrid]]: ''Norges kirker'', bind 3 Buskerud, side 384, utg. Land og kirke. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014062006094|side=386}}.
* [[Olai Ovenstad|Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814'', bind 1, side 197, utg. [[Norsk Slektshistorisk Forening]]. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060806008|side=200}}.


{{DEFAULTSORT:Betzman, Gabriel}}
{{DEFAULTSORT:Betzman, Gabriel}}
Skribenter
95 756

redigeringer