Gabriel Kielland Hauge: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Lagt inn foto og tekst. Foto må dreies.
(lett redigering)
(Lagt inn foto og tekst. Foto må dreies.)
(9 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}}
{{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}}
'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin ingeniørutdannelse i [[Dresden]], Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude>
'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude>
[[Fil:Andreas Hauge 1934-2019.jpeg|miniatyr|Andreas Hauge 1934-2019 fotografert av Romerikes Blad i 1993.]]
Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Melby (Skedsmo)|Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]].


Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]].  
Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i [[1886]] og [[1887]], og han var med å stifte [[Strømmen Sparebank]]. Hauge og Segelcke tok i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]].


Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i [[1886]] og [[1887]], og han var med på å stifte [[Strømmen Sparebank]]. Hauge og Segelcke tok i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]].
== Etterkommere ==
Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk Gabriel Kielland Hauge ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i [[Italia]] i [[1909]], og i [[1911]] var han med til [[Svalbard]] for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.
 
Georg sin side fikk fem barn, blant disse Andreas [[1934]]-[[2019]], som i likhet med sin tippoldefar Hans Nielsen Hauge har bidratt til opprettelsen av flere nye virksomheter.
 
== Haugehuset ==
Haugehuset i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]] 30 er et av de eldste i Strømmen. Opprinnelig var dette bestyrerboligen for Braate sag og mølle. Huset er ombygd og påbygd flere ganger. Den eldste delen er utført i tømmer, og under et større restaureringsarbeid sommeren 2010 er deler av tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt.
 
Direktørene Gabriel Kielland Hauge og [[Christen A. Segelcke|Christen A. Segelcke]] kjøpte huset samtidig med møllebygningene i [[1884]]. Etter at Segelcke bygde eget hus i [[1893]] har huset vært i Haugefamiliens eie. Huset eies i dag av Ole Jacob Hauge, selv fjerde generasjon Hauge som bor der. Hans barn er femte generasjon i huset og sjuende generasjon etter lekpredikanten og industrigründeren Hans Nilsen Hauge (1771-1824).
 
<gallery widths=250 heights=250>
Hauge sørfasade.JPG|Haugehusets sørfasade ble rehabilitert i 2010. Huset var en opprinnelig møllerbolig for Braate mølle, men ble Strømmen Trævarefabriks direktørbolig fra 1884-1929.
Haugehuset bil.jpg|Dette bildet fra rundt 1920 viser Haugehuset med familiens nyanskaffede bil.
Hauge inngangspart.JPG|Her er gammel tømmervegg frilagt ved inngangspartiet i fasade vest mot Sagdalsveien.
Hauge tømmervegg.JPG|Kledningen er tatt av og tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt 2010.
Hauge øst.JPG|Haugehusets østfasade forteller om flere utbyggingstrinn.


Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk han ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.
</gallery>




== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.
* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.
* Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - Storindustri. 1955.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}.
*{{hbr1-1|pf01036382000906|Gabriel Kielland Hauge}}


{{DEFAULTSORT:HAUGE, GABRIEL KIELLAND}}


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1857]]
[[Kategori:Fødsler i 1857]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Ingeniører]]
Skribenter
11 422

redigeringer

Navigasjonsmeny