Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Gabriel Kirsebom Conradi (1880–1949) (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:29
, 15. nov. 2023Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Han var sønn av lege [[Johan Gottfried Conradi (1835–1919)|Johan Gottfried Conradi]] (1835–1919) og [[Mette Amalie Wilhelmine Conradi (f. 1854)|Mette Amalie Wilhelmine Conradi]] f. Kirsebom (f. 1854). Faren tilhørte slekta [[Conradi]], mens mora tilhørte slekta [[Kirsebom]]. Han var den tredje av fire søsken, hvorav tre vokste opp. | Han var sønn av lege [[Johan Gottfried Conradi (1835–1919)|Johan Gottfried Conradi]] (1835–1919) og [[Mette Amalie Wilhelmine Conradi (f. 1854)|Mette Amalie Wilhelmine Conradi]] f. Kirsebom (f. 1854). Faren tilhørte slekta [[Conradi]], mens mora tilhørte slekta [[Kirsebom]]. Han var den tredje av fire søsken, hvorav tre vokste opp. | ||
Han ble den 24. april 1930 gift med Edith Margaret Conradi f. Birch (1894–1971). Hun var fra Sandbach i Cheshire.<ref>«Compliments Paid to Norwegian Consul General» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1930-05-01. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19300501_41_100_100.</ref> Paret fikk minst ett barn, dattera Helen Margaret som ble født i 1932. | Han ble den 24. april 1930 gift med Edith Margaret Conradi f. Birch (1894–1971). Hun var fra Sandbach i Cheshire.<ref>«Compliments Paid to Norwegian Consul General» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1930-05-01. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19300501_41_100_100}}.</ref> Paret fikk minst ett barn, dattera Helen Margaret som ble født i 1932. | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I [[folketellinga 1885]] finner vi ham sammen med foreldrene og to søsken i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 7 i Kristiania. I 1891 hadde de flytta til [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]], og i 1900 finner vi dem på adressa [[Victoria Terrasse]] 3. Ved sistnevnte telling er han oppført som jusstudent; han hadde tatt [[examen artium]] i 1898. Han ble cand.jur. i 1903, og edssvoren fullmektig året etter. | I [[folketellinga 1885]] finner vi ham sammen med foreldrene og to søsken i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 7 i Kristiania. I 1891 hadde de flytta til [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]], og i 1900 finner vi dem på adressa [[Victoria Terrasse]] 3. Ved sistnevnte telling er han oppført som jusstudent; han hadde tatt [[examen artium]] i 1898. Han ble cand.jur. i 1903, og edssvoren fullmektig året etter. | ||
I 1908 ble han ekstraordinær sekretær ved det norske generalkonsulatet i London. Han rykka etter hvert opp til sekretær i 1. klasse; dette var han i hvert fall ved årsskiftet 1916/1917. I 1917 fikk han tittelen byråsjef. Han ble så i 1919 handelspolitisk konsulent ved | I 1908 ble han ekstraordinær sekretær ved det norske generalkonsulatet i London. Han rykka etter hvert opp til sekretær i 1. klasse; dette var han i hvert fall ved årsskiftet 1916/1917. I 1917 fikk han tittelen byråsjef. Han ble så i 1919 handelspolitisk konsulent ved [[legasjon]]en, en stilling han overtok etter [[Erik Andreas Colban (1876–1956)|Erik Andreas Colban]]. I 1921 ble han del av delegasjonen som framforhandla en handelsavtale med [[Sovjetunionen]], noe som innebar en ''de facto'' anerkjennelse av dette samveldet. | ||
I 1922 ble generalkonsul [[Waldemar Eckell]] utnevnt til minister i Mexico. Både næringslivsinteresser og offentlige etater var involvert i ansettelsen av hans etterfølger, og de fleste innstilte Conradi. Den 7. juli 1922 ble han utnevnt i statsråd, og denne stillinga satt han i til sin død. | I 1922 ble generalkonsul [[Waldemar Eckell]] utnevnt til minister i Mexico. Både næringslivsinteresser og offentlige etater var involvert i ansettelsen av hans etterfølger, og de fleste innstilte Conradi. Den 7. juli 1922 ble han utnevnt i statsråd, og denne stillinga satt han i til sin død. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Da regjeringa måtte rømme landet i 1940, og etablerte seg i London, ble naturlig nok de norske diplomatene der sentrale i arbeidet for Norges sak. Conradi var blant annet involvert i å forme [[Nortraship]]; siden han hadde vært involvert i norsk handelspolitikk gjennom mange år hadde han god kjennskap til sjøfartsnæringa. | Da regjeringa måtte rømme landet i 1940, og etablerte seg i London, ble naturlig nok de norske diplomatene der sentrale i arbeidet for Norges sak. Conradi var blant annet involvert i å forme [[Nortraship]]; siden han hadde vært involvert i norsk handelspolitikk gjennom mange år hadde han god kjennskap til sjøfartsnæringa. | ||
Da han døde i 1949 trykte ''The Times'' en rosende | Da han døde i 1949 trykte ''The Times'' en rosende nekrolog, der de blant annet trakk fram hans forståelse av engelsk mentalitet og humor som trekk som hjalp ham i arbeidet. Det ble også nevnt at han hadde vært aktivt medlem av styret i [[Den norske sjømannskirken i London|Sjømannskirken i London]] og i [[Den norske klubb (London)|Den norske klubb]].<ref>«The Times' nekrolog over generalkonsul Conradi» i ''Morgebnbladet'' 1949-12-17. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19491217_131_297_1}}.</ref> | ||
Conradi er gravlagt på den østre delen av Highgate Cemetery i London. Hans kones urne ble satt ned samme sted i 1971. Dattera Helen Margaret Brereton (1932–2002) er gravlagt sammen med dem, med eget gravminne. | Conradi er gravlagt på den østre delen av Highgate Cemetery i London. Hans kones urne ble satt ned samme sted i 1971. Dattera Helen Margaret Brereton (1932–2002) er gravlagt sammen med dem, med eget gravminne. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
* {{hbr1-1|pf01037045023195|Gabriel Kirsebom Conradi}}. | * {{hbr1-1|pf01037045023195|Gabriel Kirsebom Conradi}}. | ||
* ''Familien Conradi i Norge''. Kristiania. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014081506005}}. | * ''Familien Conradi i Norge''. Kristiania. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014081506005}}. | ||
* 'Kongelige norske St. Olavs orden''. Utg. Hanche. Oslo. 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011042706033}}. | * ''Kongelige norske St. Olavs orden''. Utg. Hanche. Oslo. 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011042706033}}. | ||
* Omang, Reidar: ''Norsk utenrikstjeneste. II : Stormfulle tider : 1913-1928''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1959. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070605121}}. | * Omang, Reidar: ''Norsk utenrikstjeneste. II : Stormfulle tider : 1913-1928''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1959. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070605121}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Conradi, Gabriel Kirsebom}} | {{DEFAULTSORT:Conradi, Gabriel Kirsebom}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Jurister]] | ||
[[Kategori:Konsuler]] | [[Kategori:Konsuler]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Storbritannia]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1880]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1949]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||